dere som har erfaringer av å IKKE vite skjønn

[fresh]

Vi valgte å ikke vite det denne gangen, noe som er utrolig spennende Har en gutt fra før, og kan ikke lenge skjul på at jeg ønsker en jente denne gangen, men er kjekt om det blir gutt også. Problemet er bare at jeg tror jeg ønsker jente mer en jeg vet selv, for tror det ligger begravd i underbevisstheten min. Jeg tenker automatisk at det blir jente, ser på jenteklær osv, og jeg tar meg mange ganger i å tenke "ro deg ned, det er like stor sjangs for at det er gutt".

 

Så fikk jeg høre, at noen har vert i samme situasjon som meg, og da de fødte barnet og fikk en gutt, begynte noen å gråte etterhvert, mens andre brukte lang tid på å venne seg til at det var deres baby, fordi de har vert så innstilt på å få jente...

 

Noen med erfaringer her? Jeg tror jo ikke jeg vil bli skoffa når barnet endelig er ute, men når jeg hører slike historier får jeg nesten lyst å gå på UL for å vite skjønn alikevell, slik at jeg er forberedt..

 

Håper ingen ser ned på meg pga denne mailen, jeg blir glad selv om det blir gutt, bare kansje litt skoffa siden jeg kunne ønsket meg en av hver

 

Og foresten-har noen oppskrift på pølsegrateng??

[Seriøst]

Jeg ville vite kjønnet med førstemann, og det var en gutt. Med neste hadde jeg faktisk en slik følelse som deg, at jeg visste innerst inne at jeg kanskje kunne bli litt "skuffet" om det ble gutt den gangen også... Jeg ønsket meg gjerne en jente, for planen var kun to barn, og hadde jo vert kjekt med en av hver. Og siden jeg ikke ville ha en slik følelse rett etter fødselen, så sikret jeg meg ved å også få vite kjønnet den andre gangen. Det viste seg at det også var en gutt, og jeg må ærlig innrømme at jeg kjente et lite stikk inni meg på ul, men det gikk veldig fort over Det viktigste er jo trossalt at de er friske og raske.

 

Nå er jeg gravid med tredjemann, og har ikke tenkt å vite det denne gangen! Nå vet jeg med meg selv at jeg aldri kommer til å bli skuffet uansett hva det blir, for jeg har de to beste guttene i verden og ville bare blitt kjempe glad for enda en gullegutt =)

 

 

[Herkules]

Har ikke annen erfaring enn at jeg ikke har vist noen av gangene

 

Første gang var det ingen som sa noe om kjønn når babyen var ute og jeg spurte spent, Sjekk de ballene a kom det fra mannen min så det første jeg gjorde var å le, for så å begynne å kjenne på den uvirkelige følelsen av å ha fått en gutt.

 

Denne følelsen tror jeg at hadde vært lik om det var jente

 

 

Med nr to var det jeg som oppdaget kjønnet og jeg fikk litt samme følelse som sist.

 

Denne gangen hadde alle fortalt meg at jeg ønsket meg jente fordi jeg hadde gutt.

Det gikk da en liten f i meg som gjorde at jeg ønsket gutt, men samtidig så klarte jeg virkelig ikke å ønske det ene eller det andre.

 

 

Tror det er enkelte som blir litt skuffet, om du tar skuffelsen ved ul eller i fødestuen skal jeg ikke si noe om , men om du får den på fødestuen så har du større sjans for at det raskere snur seg tenker jeg, når du har verdens nydeligste litte nurk i armene,

 

 

Lykke til med valget

[maria isabell]

det er betre å ikke vite enn å vite og så har de sett feil:) tenk så rart at en er helt sikker på at en skal ha jente og ut kommer en gutt...vet om flere som har opplevd det og de syntes det var vanskelig å venne seg til tanken:)

 

kjøp jente klær du:) det er jo akkurat det samme så tidlig hva farge en putter på ungene:) her strikker eg lyse lilla nøstebarn teppe og vi har rosa vogn og rosa voksi pose:)

 

her venter vi nr 3 og selvfølgelig er det spennende om det er gutt el jente...men det eg tenker mest på er om ungen vil være fisk...lillebror vart kjempe syk rett etter fødselen og det sitter i meg enda...er livredd for at dette gullet også skal bli syk;(

[Snuppa!]

Visste ikke med første og ønsket meg sånn ei jente, blei alene mens jeg var gravid, så for meg at jeg ville takle alenemortilværelsen bedre om det var oss jentene. Det blei jente så det var som en drøm som gikk i oppfyllelse og alt var bare bra med jenta og alt. Nå, 5 år etter venter vi en gutt, jeg og min nye mann.Og er egentlig glad for at jeg vet det ellers så hadde jeg innbilt meg at jeg skulle få ei jente til, er helt likt svskap dette som med henne. Så nå er jeg på en måte forberedt. Men hvis man blir skuffa over det ene kjønnet over det andre tror jeg det er lettere å takle "skuffelsen" når barnet er født enn når det enda er i magen.

[Elax]

Jeg er i samme situasjon som deg, har en gutt, men ønsker meg veldig en jente. Nå har jeg dessverre akkurat abortert, men planen var å ta ul for å vite kjønnet. For jeg vet at jeg kommer til å bli litt skuffa om det blir gutt. Når jeg vet det tidlig får jeg god tid til å bearbeide det, og slipper å slite med sånne følelser når barnet blir født. Akkurat fødselsøyeblikket ønsker jeg skal være fylt med bare gode følelser, og ikke skuffelse og dårlig samvittighet over egne tanker. For en vet jo selvfølgelig at det viktigste er et friskt barn, og at det ikke er noen selvfølge. Men uansett hva fornuften sier, så er vi nå bare mennesker...

[Bumblebeee]

Så godt å høre at noen kan være ærlige ang dette.

I bunn og grunn spiller det jo ingen rolle hvilket kjønn det blir, men som Elax sier: vi er jo bare mennesker. Og vi har lov å ønske oss.

 

Forrige gang fikk vi vite at vi skulle ha jente. Jeg ble glad, men følte at mannen ble skuffet. Alle rundt oss av venner og familie fikk gutter, og en gang presterte han å si til en kompis at vi gikk for sølv vi da... Herregud, jeg var helt knekt!!! Det ødela mye av shoppinggleden min, jeg prøvde å kjøpe mest mulig kjønnsnøytrale farger for at det ikke skulle bli for rosa. Nå er jenta vår halvannet år gammel og pappaen har vært forelska siden hun kom til verden. Han simpelthen forguder henne!

 

Svangerskapet denne gangen er helt likt det forrige, så vi forberedte oss på jente igjen. Sjokket var derfor stort da UL viste pung og tut

 

Ble mye dette...Poenget mitt er vel at det er menneskelig å ønske og det er naturlig å bli skuffa hvis ønsket ikke blir innfridd. Men jeg kan love deg at skuffelsen ikke vil vare lenge. Så fort du har den vakre babyen i armene dine bare vet du at det var akkurat ham eller henne dere ventet på, ingen andre!

[bullebull&gullegull]

Her er min erfaring )

Visste ikke sist. Håpet det var ei jente, og siden jeg var så ekstremt hormonell rundt ul visste jeg at hadde jeg da fått vite at det var gutt ville jeg blitt lei meg. Derfor valgte jeg å skåne meg selv ved å ikke vite. Etter fødselen kunne jeg ikke brydd meg mindre om det var gutt eller jente! Da jeg hørte skriket hans tenkte jeg bare at det der er MIN sønn! Har ikke en dag etter at han kom til verden tenkt at jeg ville byttet han i ei lita jente. Som dagt, jeg hadde blitt LEI MEG på ul hadde jeg da fått vite at jeg ventet en gutt...

 

Denne gangen ville vi vite. Jeg hadde veldig jentefølelse, samtidig som jeg nå visste hvor gøy det er å få gutt. Denne gangen spilte det virkelig ingen rolle for meg )

 

Jeg sier som en del andre her, at det må være mye verre å få vite at en venter gutt, og får ei jente... Da tror jeg uansett jeg hadde måttet bruke barseloppholdet på å venne meg til tanken på det barnet jeg hadde fått.

 

Lykke til med valget! Uansett VET jeg du blir dødelig glad i barnet ditt når du først har det hos deg!

 

Og ja bumble, det er så utrolig godt å kunne si sin ærlige mening her inne uten at man blir hakket på!!!

[fresh]

Åh, nå ble jeg litt letta. Så godt at flere har vert i lignende situasjoner, og forstår hvordan jeg har det. Var litt redd for å få mange frekke kommentarer på dette innlegget (sånn type:du bør være glad for den ungen du får). Så tusen takk jenter

 

Jeg vet jeg blir glad uansett, har bare såå lyst på jente. Ønsket meg det sist, og ble litt skuffa da jeg var på UL og fikk se en gutt, det

 

Elax: så utrolig leit å lese at du aborterte! Ønsker deg lykke til neste gang

[fresh]

Åh, nå ble jeg litt letta. Så godt at flere har vert i lignende situasjoner, og forstår hvordan jeg har det. Var litt redd for å få mange frekke kommentarer på dette innlegget (sånn type:du bør være glad for den ungen du får). Så tusen takk jenter

 

Jeg vet jeg blir glad uansett, har bare såå lyst på jente. Ønsket meg det sist, og ble litt skuffa da jeg var på UL og fikk se en gutt, skuffelsen varte ikke lenge, men når jeg så jentebabyer tenkte jeg "åh, heldig den mammen der så kan kle babyen i kjole, og med klemmer osv". Men da jeg fikk han i armene mine, sa jeg øyt "Og jeg som ønsket meg ei jente, jeg ville jo aldri hatt noen andre enn han her"

 

Takk for at dere er så forståelsesfulle...Mannen skjønner ikke helt greia ser du!

 

Elax: så utrolig leit å lese at du aborterte! Ønsker deg lykke til neste gang

[GuttemammaTilTo]

hei

vi har verdens herligste gutt som jeg aldri kunne vært foruten! nå venter vi nr to og det er vel ikke helt til å legge skjul på at det hadde vært morro om tulla kom

spesielt når jeg nevner for noen at dette svangerskapet har så langt vært veldig forskjellig fra det første og både jordmor og venner buser ut at det sikkert er jenta. da blir det liksom litt ekstra vanskelig å holde seg nøytral selvom både gutt og jente er akkurat like fantastisk!!

 

jeg vet at uansett hvilket kjønn vi får så vil jeg elske dette barnet akkurat like høyt!! bare for å understreke viktigheten av det.

 

vi kommer til å ville vite kjønn når vi skal på ultralyd, vi er begge to utrolig nyskjerrige og jeg tviler på at vi ville klart å vente om de ser kjønnet.

siden vi har en gutt fra før, tenker jeg egentlig veldig automatisk at dette også er en gutt :-) så da blir det bare spennende på ultralyd uansett!

 

jeg ville bare dele at du ikke er alene om å tenke slik! som sagt over her, vi er bare mennesker.

[lin76]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriv, sliten mamma, og i det mange av det dykk andre også fortel.

 

Eg fekk ikkje vita kjønn på ultralyden sist, for ungen skjulte seg. Likevel var er liksom heilt sikker på at det var ein gutt heile tida, og det fekk eg rett i.

 

Denne gongen har eg ingen magefølelse. Har VELDIG lyst å få vita det på ultralyden (er 12+5 no, skal på ul 19+1). Og, viss eg skal vera ærleg, så er nok det veldig mykje fordi eg vil ha litt tid til å bearbeida skuffelsen viss eg får endå ein gutt. Sjølvsagt er det viktigast at babyen er frisk og rask osv, og sjølvsagt blir eg kjempeglad i gutt nummer to om det er det me får.

 

Men likevel. Det HADDE vore stas med ei jente!

 

På den andre sida: Viss me får to guttar først, får eg sikkert mannen med på å få ein unge til. Han har bestemt seg for at to er nok, men har veeeeldig lyst på ei lita jente! ;-)

[ano`num *17.03.10*]

Med første valgte vi å ikke vite før helt på slutten.

Jeg var helt sikker på at det ble jente! Tenkte jente og rosa i alt.

På ul viste det seg å være jente! (var vell rundt uke 35 da) Det er så lenge siden at det ikke føltes sikkert. Det ble mer "mest sannsynlig så er det jente, men jeg handler nå nøytralt likevell jeg" opplegg.

Rett etter at hun ble født tittet jeg ned på babyen som lå mellom bena mine og var helt sikker på at jeg så en gutte-tiss. "å nei, herregud, det er en gutt!! Det vil jeg ikke." Var tanken som festet seg.

Jeg var ikke nede på jorda igjen før jeg fikk henne på magen og fikk sjekket om det virkelig var en gutt. Lettelsen var stor da det viste seg å være jente likevell.

Det spiller jo egentlig ingen rolle, som andre her sier, det viktigste er at barnet er friskt. Men der og da, med alle hormonene eller hva det nå var det skyldtes, så var det som om verden raste sammen. Jeg skulle da ha ei jente jeg.

 

 

Nå har jeg to jenter, og ble gravid lenge før jeg trodde å håpe på at vi skulle være så heldig. Nr 2 er prøverør og denne her har vi laget helt selv. Var kanskje ikke psykisk klar for å faktisk bli gravid så lett denne gangen, og det påvirker nok både meg, oss og graviditeten veldig mye.

Før den ord.ul var tankene helt ok. Blir det ei jente kan vi bruke opp igjen alle kjolene og alt vi har av rosa. Blir det gutt får vi prøve noe nytt, og jeg får anledning til å shoppe nytt siden vi ikke kan kle en gutt i rosa uteklær

Likevell var jeg kanksje, nja. Enten ubevist klar for ei jente til, eller så gjekk det på vane. Når jm sa i uke 27 at det ser ut som en gutt ble jeg lei meg! Tenkte skikkelige negative tanker. En gutt nei! Jeg, som guttemamma. Nei, jeg vil ikke ha en gutt jeg! Dette er feil..... Jeg vil heller ha ei jente. Jeg vil bruke opp igjen alle de fine klærne vi har.

 

Jeg brukte noen uker på å venne meg til tanken!

Rett etter ul tok jeg en runde i klesbutikken og kikket på blått. Jeg ble fysisk dårlig av å være på feil side i babybutikken. Kvalm, svimmel og ville bare over til jenteavd.

 

La ut et innlegg om det her, og fikk til svar fra en hel gjeng at jeg ikke burde være mamma. Huff da.

Men nå vet jeg at reaksjonen min var naturlig, selv om ingen kan forklare hva som faktisk skjedde. Det skjer mange, men "ingen" tør å snakke om det!

Nå er det helt ok at det er en gutt i magen. Selv om det er litt rart.

Hvordan gjør en det med en gutt da?

 

Jeg er hvertfall glad jeg fikk reaksjonen som gravid, og ikke i barseltiden. Har lurt litt på om jeg kunne endt med en type depresjon om jeg ikke hadde fått vite kjønnet nå?

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg viste ikke første gang, og var helt sikker på at det var ei jente i magen.. Vi fikk ikke se på UL, enda vi hadde 3:-o

Men jeg kjøpte en kjole, resten kjønnsnøytralt.

Da hun kom ut, spurte hvilket kjønn det var, å det var ei jente.

Tror ansiktsutrykket mitt når jeg så på mannen min, sa alt om hvor lettet jeg var for at det VAR ei jente.

Det var det jeg var innstilt på! Jeg sa på tull før fødsel at om det var en gutt, kom jeg til å be jordmor putte han inn igjen, for da var han ikke min;-)

 

Denne gangen var jeg sikker på gutt, men kjente litt lettelse da det viste seg å være enda ei jente. Men det var mer fordi jeg vet hvordan man håndterer ei jente;-) Men om det kommer en gutt denne gangen, så går det veldig bra, men forrige gang var jeg såå innstilt på jente..

[GuttemammaTilTo]

hehe, jeg syns det er litt morsomt det som blir skrevet i de siste innleggene her, om at når man har et kjønn så vet man liksom hvordan man håndterer det kjønnet.

akkurat som at jeg automatisk går ut i fra at det er en gutt i magen denne gangen også fordi jeg har en gutt fra før. jeg vet hvordan det er å ha en gutt, hvordan man steller og hvordan jeg forholder meg til han som en gutt :-) det blir uvant og nytt om det kommer en jente og ikke minst en helt ny tanke fordi man aldri har opplevd det før!

 

jeg vil veldig gjerne at det skal komme ei jente denne gangen, samtidig som det føles trygt og godt om det er en gutt til ;-) dette har vi vært borti før liksom!

 

forrige gang vi var på ul var det ingen problem å se kjønnet, han viste tydelig at han hadde tissetass mellom bena. jeg er SÅÅÅ spent på ordinær ul denne gangen! (for å selvfølgelig se at alt er som det skal, men også for å snikkikke på hvem som lurer seg inne i magen).

 

hurra!