vbu Skrevet 18. februar 2010 #1 Skrevet 18. februar 2010 Sitter og tenker på alt mulig og har et spørsmål til dere som har barn fra før. Har hørt så mange si at permisjon er bare slit og at du har ikke tid til noe annet enn å ta vare på ungen. Er dette sant? Kan man glemme alle drømmer om litt hobby greier iblandt? Er innforstått med at det blir mye å gjøre men er det så ille som alle sier?
DollyD ♥ Vida & Mikkel Skrevet 18. februar 2010 #2 Skrevet 18. februar 2010 Hei teknomor, Kan bare svare for meg selv - men i mitt tilfelle var det sånn.. Det var fra første stund et slit pga. baby hadde vondt i magen (de 8 første ukene) og var derfor veldig urolig + sov lite. Var nok en hakket mer "stresset" mamma enn flesteparten (?? vet ikke - er så få som snakker om disse tingene) og synes det var tøft, ja! Tok litt tid før jeg begynte å få litt egen kvalitetstid igjen. Tror ikke du skal tenke/bekymre deg så mye om dette.. Babyer er sÅÅ forskjellige - man vet aldri hvem som kommer ut :=) Masse lykke til, klem DD
Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥ Skrevet 18. februar 2010 #3 Skrevet 18. februar 2010 Dette spørs HELT på babyen! Noen er soveglade murmeldyr som bare spiser og sover i flere måneder, andre er mye våkne/ urolige og krever oppmerksomhet og stell 24-7. Min var mest lik sistnevnte- våken hele natta, trøbbel m amminga og aldri i verden om jeg hadde verken tid eller overskudd til noen hobbyer på si;) De få timene med fri ble brukt til å gjøre minst mulig- se litt på TV, surfe på PCen osv.. Og jeg som vanligvis elsker å lese bøker fikk knapt lest en side i hele permisjonen; dette skyldtes en ny type rastløshet som meldte sin ankomst med jenta- fant liksom ikke roen til slike ting lenger:p
Erle79 Skrevet 18. februar 2010 #4 Skrevet 18. februar 2010 De første ukene og månedene er det vanligvis fulltidsjobb å ta seg av et spedbarn. Når barnet bikker halvåret får du nok mer tid for deg selv. Men man har ikke så masse sammenhengende tid til å få gjort noe som man skulle tro. Barnet våkner gjerne før du hadde ønsket, du må rekke å vaske litt klær mens han/hun sover, du må ta deg en hvil selv når barnet sover fordi du ikke har sovet nok om natten, osv. Men ikke gru deg til dette. Det er kjempekos å gå hjemme med en baby i huset. Det er nok litt travlere enn man kan forestille seg, men hvis du har lave forventninger til egentid på forhånd, så får du nok et supert år hjemme med den lille...
happyskvett Skrevet 19. februar 2010 #5 Skrevet 19. februar 2010 hei for min del, var det reine ferien de første 6 mnd. men som sagt før her, det kommer ann på babyen, min jente var snill og rolig. sov og spiste og skifte bleier. så jeg hadde masser tid til å gjøre andre ting også, som å lese, drive med bilder, turer sammen med den lille. håper neste baby blir like enkel :-) bare storkoste meg hjemme jeg med jenta mi. gleder meg vilt til å være hjemme med neste:-) tid til husvask fikk jeg også :-)
trine_og_mathias+knøtte Skrevet 19. februar 2010 #6 Skrevet 19. februar 2010 Hei ! For min del kunne jeg nesten gjøre som jeg selv ville.. for han har en pappa som var like ivrig på å ta seg av den lille som jeg! Men mathias har vært en snill unge da! han er et lite flaskelam så var ikke avhengi av å være " tilstede" under alle måltider. Jeg har ikke vært sånn at jeg må være sammen me han 24/7 det første året, og det har vært godt å holdt på me egene ting ( hobby ting) selv om vi hadde en baby i hus!
Knotten2 Skrevet 19. februar 2010 #7 Skrevet 19. februar 2010 Hei! Som de andre sier; det er veldig forskjell på babyer. Jeg har to totalt forskjellige opplevelser med mine gutter. Førstemann var helt turbo og krevde min oppmerksomhet hele tiden. Jeg var veldig sliten nesten hele den permisjonen. Med nr to var det mye roligere, og jeg fikk faktisk litt tid innimellom. Hvordan det blir nå vet jeg jo ikke, men jeg tror cluet er å ikke ha for store forventninger eller for mange planer for hva du skal gjøre i permisjon. Ta dagene som de kommer, så skal du se du kommer til å kose deg uansett:-)
edvina Skrevet 19. februar 2010 #8 Skrevet 19. februar 2010 Årene jeg var hjemme i permisjon med de to barna mine var de beste årene jeg har hatt. Jeg må si at jeg hadde en avslappet holdning til permisjonstiden og valgte bort barselgrupper og tidsbundne aktiviteter. Hadde venninner som ringte og ville finne på noe hele tiden eller gå på kafe. For med holdt det med å få lese kjeke bøker, trene litt yoga og gå turer. Dessuten hadde jeg jo rutiner som middag og lekselesing med den eldste. Perioder med skriking løste jeg med å gå hyppig tur= trening. Jeg tror at mye ligger i FORVENTNINGENE du har til permisjonen. Jeg forventet at det kunne bli litt strevsomt og tok hensyn til dette og det hjalp meg i hvordan jeg oppfattet dette året. ( Må legge til at eldstemann hadde kolikk til han var 6 måneder og var til behnadling hos kiropraktor og diverse)
Corneliuss Skrevet 19. februar 2010 #9 Skrevet 19. februar 2010 Hei du! Helt enig med knotten2 =O) Vil råde deg til å ta ting litt som de kommer. Tror ikke det er lurt å legge opp en plan med hvilke hobbyaktiviteter du skal gjøre og hvordan det skal bli når babyen er født, for da er det lett å bli veldig skuffet og føle at man blir helt spist opp. Se det litt ann... har du overskudd så gjør du ting utenom, men for mange så blir det kanskje ikke så mye tid til store aktiviteter utenom (kommer jo litt ann på hva hobbien din er?) - og kanskje føler du at tiden du har til rådighet er best brukt til å ta igjen søvn eller annet. Sånn er det for mange selv om alle har forskjellige permisjoner og barseltider. Og som mange skriver så er babyer forskjellige (noen får kollikk, noen babyer skriker generelt mye/ temperamentsfulle, sover lite, ammer/ spiser dårlig eller er ekstremt selskapssyke, mens andre er veldig enkle å ha med å gjøre). Om du stresser kan det også virke inn på babyens oppførsel. Det er helt umulig å vite på forhånd =O) Kanskje får du masse alenetid eller kanskje ikke. Det er utrolig mange som får fødselsdepresjoner (70% men i ulik grad), og alle de jeg kjenner som har fått det har hatt en veldig klar følelse av hvordan alt skulle bli - og så ble det ikke sånn allikevel. Skuffelsen over babyfølelsen og permisjonstid blir derfor viktig grunn for at de ble deppa (noen ganske alvorlig mens andre gikk det over for ganske raskt - alle var overrasket over at de hadde det sånn). Babyene er jo litt krevende men det er veldig mye stas med de. Jeg hadde en fantastisk permisjon sist (og vil derfor ikke på noen måte si at det bare er slit), men hadde nok nullstilt meg litt før jeg fikk babyen. Gikk ut på kafe med venniner og barselgruppen min og vi koste oss veldig: sønnen min og jeg. Men var jeg sliten en dag så ble jeg hjemme for å prøve å sove litt ekstra. Etter 2 mnd følte jeg at ting begynte å gå ganske på stell og at jeg taklet rutinene ganske bra. Men tror det gikk så fint fordi jeg var så avslappet: hadde kun et mål og det var å komme gjennom dagen på en så bra måte som mulig. Hadde også innstilt meg på at de første tre månedene kom til å være unntakstilstand. Ikke sett så høye krav til deg selv og hveradegen din. Stort sett så hadde jeg vanskelig med å komme meg ut døren før klokken var 12 - skulle jo både få kledd meg og barnet, spist, dusjet og stelt meg selv (noe barnet ikke alltid var enig i...=O)) i tillegg til at barnet skal ammes (i ett sett i begynnelsen) og ting skal pakkes med/ vogn klargjøres for tur. Men når jeg begynte å tenke på det så kom jeg frem til "har jo egentlig ikke noe stress med å komme ut": om det blir kl 12 eller kl 10 spiller ingen rolle). Er litt rart å tenke på men ting tar tid (man er jo i grunnen bare vant til å ta på skoene og gå) Å få barn er sannsynligvis den største omstillingen i livet ditt =O). Det kommer til å bli fabelaktig, men helt annerledes enn det er nå. Og er ikke sikkert at du føler at hver dag er like lykkelig eller avslappende fylt med spennende aktiviteter (mens andre kan være helt fantastiske). Men hvis du klarer å legge planer og krav til deg selv litt bort (i hvert fall den første tiden) så skal du se at det blir mere tid til hobbier også ettersom du og babyen blir mindre stresset =O)
fresh Skrevet 19. februar 2010 #10 Skrevet 19. februar 2010 enkelt og greit: Det er travelt, men du har tid til litt kos innimellom også
mamman til minin Skrevet 19. februar 2010 #11 Skrevet 19. februar 2010 Jeg studerte 50% i permisjonen. I begynnelsen gikk det som en lek, for da sov minin mye - og så koste han seg veldig for seg selv i babygymen. Det ble vanskeligere mot slutten av permisjonen da han var mer våken og krevde mer av min oppmerksomhet. Det ble litt ekstra stress å studere samtidig, så jeg er usikker på om jeg skal det denne gangen. Jeg har søkt, så får vi se om jeg tar fatt eller bare har fri i permisjonstida
vbu Skrevet 19. februar 2010 Forfatter #12 Skrevet 19. februar 2010 Tusen takk for mange gode svar! Jeg prøvd å være veldig forsiktig og ikke ha noen forventinger men vi får se hvordan det går. Føler jeg begynner å tenke litt for mye på små ting som jeg har lyst å gjøre når jeg slipper ut fra jobben som suger alle krefter av meg. Må slutte med det. Det eneste jeg har planlagt er at jeg skal klare å få trent regelmessig og har sagt klart ifra til samboer at han får støtte meg i det . Hadde aldrig turt å studere men er veldig imponert over folk som klarer det. Men jeg må innrømme at jeg er litt skremt over hvordan jeg takler å ha så mye å gjøre i tilfelle jeg får en liten en som krever mye. Og så lurer jeg på om jeg noensinde igjen får ryddet her hjemme. Orker ingenting som gravid etter jobb så jeg ser frem til mange måneder med rot Nei det er kanskje bare å prøve å finne på noen smarte løsninger for å få litt mer tid. Surfe på telefonen mens man ammer og sånt
Gjest Bjørnen Collargol*gravid Skrevet 19. februar 2010 #13 Skrevet 19. februar 2010 Oi dette var egentlig et godt spørsmål. Har nok veldig mye med hvordan ungen din blir. Noen får jo unger som sover natten gjennom fra dag en og hvor alt går på skinner, mens andre får kollikkunger osv. Er nok lurt å ikke legge alt for mange planer og være forberedt på det verste, da kan man heller legge planer litt etterhvert. Selv hadde jeg null energi til noe særlig de første mnd, men det rettet seg litt etterhvert da.
nr 2 har nå gutt og jente !! Skrevet 19. februar 2010 #14 Skrevet 19. februar 2010 jobb m baby i hus, Ja. Men du vil bli helt forelska i ungen din, så du tenker ikke på anna enn det :-) Etter noen mnd vil du/dere få rutiner på ting, og da kan du kanskje stikke på trening :-) (mor og barn trim er fint) Ut på tur i vogn er godt for både mor og barn, så det kommer dere helt sikkert til å gjøre mye. ALLE barn er forskjellig!! Du vil fort finne ut at ting tar tid. Planlegging av neste dag er en kjekk ting, om du vet du skal noe spesielt. (lege, kontroll, shoppe...) Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle rekke helsestasjonen kl 0900.. jeg rakk det ikke heller... og det forsto de på HS :-) Lykke til, du har en fantastisk tid i møte. Jeg gleder meg masse til min perm. Vet jeg skal kose meg mer denne gangen, hus og heim løper ikke av uansett.
Gjest Skrevet 20. februar 2010 #15 Skrevet 20. februar 2010 Her var det ren ferie Ungen vår var som en dose valium. sov og sov og sov. Han sov hele natta. Fikk litt pupp omtrent i den tiden faren dro på jobb. så sov han til kl 8 ca. Fikk litt pupp, sov deretter fra kl 09-12. Var våken ca 1 time, sov så 2 timer til..... Kom meg nesten ingen plass pga soving da. he he Venter tvillinger nå, så jeg får vell igjen dobbelt opp. Tror dette varierer veldig fra baby til baby. Vår var slik til han ble 2 år. Kjenner det er slitsomt i blant først nå Kose deg og nyte babytiden
....mammatilto... :))) Skrevet 20. februar 2010 #16 Skrevet 20. februar 2010 Jeg kan bare svare for min egen del.. Og Vi hadde det gående i ett i 4mnd før ho roet seg. Gråt hele tiden - men jeg hadde ks pga at hun lå i sete så gikk mye til kropraktor pga bekkenete hennes ..Når hun ble ett år hadde hun fortsatt ikke funnet roen og klart og sove,og jeg mente alt var min skyld noe som gjorde meg frustrert og oppløst i tårer. Men skjønnte etterhvert at vi gjorde så godt vi kunne, nå er hun 2år og har endelig funnet roen og sover godt på natta men har fortsatt problemer med og sove på dagtid. Er veldig sliten og trøtt hele tiden - men har en flink mann heldigvis:)) Så derfor håper jeg at når vi nå får nr.2 at han er strake motsetningen =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå