Blir sprø av min mor snart!!! (lang historie!!)

[Anonym bruker]

Jeg har stådd på og ammet jenta mi som nå er 14mnd. (Dette var spesielt viktig for meg, fordi jeg strevde litt med vår første og amminga.) Fullammet henne til 6mnd, og ammer henne enda både morgen og kveld,midt på dagen og når hun ellers vil.

Jeg har lagt på meg bra mye fra før jeg var gravid og er rundt 30kg over det jeg var før første barn, 2 tette svangerskap og selvforskyldt godterimomsing og dårlig på trimmingen... :S

 

Men uansett... Jeg har tenkt fra hun var ganske liten at jeg skulle begynne på et treningssenter her i byen som kjører kurs med pulver og kostholds- og treningsveiledning når jeg var ferdig å amme. Dette fordi jeg trenger den hjelpen, jeg bare KLARER ikke å motivere meg til litt trim for meg selv og spise sunt. Det er så mange kilo jeg vil bli kvitt, og jeg trenger den lille ekstra dytten for å komme i gang!

 

Nå synes jeg at hun er såpass gammel at jeg kan prøve å slutte med ammingen (jada,jeg vet anbefalingen om å amme til 2 år) og nå har jeg endelig vært å meldt meg på dette kurset. Det innebærer at jeg slutter med ammingen og går på pulver i 2 uker for å få den kickstarten jeg føler at jeg trenger. (treningsstudio sa også at jeg ikke måtte slutte og kunne kombinere, slik at jeg ikke går bare på pulver i starten. Men jeg vil!)

 

Jeg snakket med mamma om dette da hun var på besøk her ikveld, og hun blir jo helt fra seg over at jeg skal være så egoistisk å slutte å amme henne nå, stakkars barnet! Hun som er så glad i pupp! "Jeg ammet deg til du var 2 år, bla.bla.bla.."

Hun maste så om dette at jeg måtte til slutt bare be henne om å gå mens jeg holdt meg for ørene, fordi hun NEKTET å høre på hva jeg prøvde å si. Hun bare fortsatte å mase i vei.. "Hør på meg..du kan ikke slutte nå! Hør på meg,hør på meg,du er egoistisk. Hun er så liten. Hør,hør,hør..." Jeg prøvde å komme til ordet på en grei måte og fortelle henne at jeg selv synes jeg har ammet lenge nok ,og at jeg gjerne vil slutte, så kanskje hun f.eks. kan klare å sove natta igjennom uten å ville ha pupp. Og at jeg ønsker å bli tynnere for min egen del. Det er ikke så gøy å ha massevis av klær liggende i skapet som det ikke er sjans i havet å få på seg...

 

Men det endte altså opp med at jeg måtte holde meg for ørene og si "Jeg hører deg ikke, du kan bare gå fordi vi blir ikke enige."

Dette er altså ganske idiotisk synes nå jeg, at jeg skal være nødt til å holde meg for ørene som en 3åring, fordi hun rett og slett ikke vil stoppe og høre på meg, hun vet best, og tyter i vei om dette helt til det blir som hun vil. Er umulig å kunne diskutere noe saklig med henne. Dette gjelder forøvrig alt annet hun er uenig i også. Hun vet best og bare avfeier det du sier. Enten gidder hun ikke å høre, eller så snakker/roper hun høyere og høyere. Og det ender opp med dårlig stemning for alle.

 

Kan ta et lite eksempel på en annen idiotisk ting, så dere skjønner tegninga her:

 

Vi hadde kjøpt oss nye klesskap til soverommet og satte en hylle øverst, så en stang i stedet for en stang helt øverst som hun mente vi MÅTTE ha fordi kjolene mine måtte henge helt slett. Det hele endte i en enorm krangel hvor hun faktisk sa at "Dere kommer til å skjønne når dere blir ordentlig voksen hvordan skap skal være!" Vi er 28 og 30 år... og kan vel helt utmerket selv bestemme hvordan våre skap skal være?! Kjenner jeg blir irritert her jeg sitter! :S

 

Ok..poenget mitt er vel å høre om dere synes det er helt superegoistisk å slutte å amme nå? I think not.. Og at jeg kanskje kan vise henne denne tråden og hun kan se hva andre mener om saken og væremåten hennes. (Hun er veldig opptatt av hva "alle andre" gjør)

 

Tusen takk for svar,vet dette ble veldig langt!

[Anonym bruker]

Du kan med veldig god samvittighet slutte å amme henne nå. Moren din tar feil og hun har ingenting med det å gjøre heller.

[Anonym bruker]

Det har da moren din ingenting med. My god, du er jo voksen og kan ta egne valg. Respektløst av henne å blande seg. Amm så lenge du klarer/føler for det, ingen kan kreve noe annet. Jeg synes fjorten måneder høres mer enn lenge nok ut, da er jo ungen en smårolling, og ingen baby lenger. Jeg mistet melken/ammingen da jeg måtte ut i jobb etter 8 mnd, skulle gjerne vært hjemme og ammet lenger, men rundt 1 år tror jeg grensen går for meg personlig.

[Anonym bruker]

Jeg har en mot som er like respektløs mot meg, vi har kranglet i over 10 år nå, og hun skjønner fortsatt ikke at hun overkjører og tramper på de rundt seg. Ingen kan få henne til å innse det. Jeg kommer til å kutte henne ut, dessverre. Så kan hun sitte der med gnålet for seg selv.

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar!

 

Hun skjønner heller ikke at hun overkjører oss i nærmeste familien..mens mot andre er hun bare SÅ blid...

Vi krangler til stadighet om all slags tullete ting, hun bare må være negativ til alt. Uansett hva det gjelder klarer hun å starte med et negativt svar..."Nei huff, er det så lurt?" "Nei, den fargen var ikke fin." osv..

Jeg har sagt til henne at vi ikke kan ha kontakt med henne hvis hun skal fortsette å være sånn, men det virker ikke som hun tar det på alvor i det hele tatt Jeg er jo glad i henne, men det er fryktelig tungt når det alltid skal bli dårlig stemning/krangling når vi møtes.

 

Det virker også som hun ikke tror jeg er i stand til å ha egne meninger, og slettes ikke at jeg kan ha rett i noe. Hun avfeier iallefall meningene mine veldig ofte med rare blikk og avvisende kroppsholdning, hoderisting, gestikulering osv... :/

 

Hun overkjører oss også endel når det gjelder ungene. Hvis den største på snart 3 maser om å få se på tv, så mener hun vi bare skal sette på tv. "Stakkars, la han nå se på tv da." Det er ikke det at han ikke skal få se på tv, men når vi mener det er nok tv, så er det det! Da hjelper det ikke at hun sier høyt "Stakkars, kan han ikke få se litt da?"

 

Ungene har heller aldri vært på overnatting der, noe vi sårt hadde trengt for å ha litt voksentid en hel helg feks. Hun kommer ikke så ofte på besøk, og jeg prøver å ringe henne for å be henne på middag eller kaffe, vafler, besøk på noe vis, men hun er så opptatt med en forening hun har verv i, møter der, symøter, e.l. Og når hun først kommer, så er det greit en liten stund, men så virker det som om hun bare sitter å venter på å få gå hjem. "Kan jeg gå hjem nå?" "Skulle gjort det og det."

Hvis vi er hos dem på middag, så blir det litt sånn i 1730-tiden "Skal dere ikke hjem å legge ungene?"

Blir så lei meg, for jeg føler meg så uvelkommen..som om vi er et hinder for alle tingene hun egentlig skal gjøre...

[Anonym bruker]

20.40 her, det første avsnittet du skriver er en nøyaktig beskrivelse av min mor. Har ingen gode råd å komme med, vil bare si at det er en trøst på en mørk dag at det finnes flere slike kjipe mødre der ute, med strålende flotte døtre som oss. Håper de en dag åpner øynene og ser det. Men jeg frykter det bare blir verre med årene... jeg har nå sagt at jeg ikke vil prates før vi møtes hos samtaleterapeut sammen en vakker dag.

[Anonym bruker]

HI igjen

"Herlig" at det finnes flere sånne mødre... :/

Får du henne med på noe sånt da? Det kan jeg aldri se for meg at vi blir å få til.. Og om vi skulle ha kommet oss dit, så vil min mor bare sitte der og se ut som et spørsmålstegn. "Hva i alle dager gjør vi her? Jeg er da helt normal! Kan ikke skjønne hva som feiler min datter..."

Ser også for meg at det blir verre med årene...

[Anonym bruker]

Har selv en mor som blander seg inn i så å si ALT som skjer i mitt liv, og er veldig flink til å fortelle meg hva jeg gjør galt...men den senere tid har det blitt bedre vi hadde ikke kontakt på ! 1 /2 år så når vi da fikk kontakt igjen så er det som ett lys har gått opp henne at det nytter ikke å si imot når jeg har bestemt meg for noe! (dette var for min datter kom vi ikke hadde kontakt)

 

Men noen ganger forsatt rakker hun ned på hva jeg gjør og ikke gjør med min datter, og da forteller jeg henne kort og greit at det er jeg som bestemmer og ikke henne!

Og det ser nå ut som om hun godtar det (nesten hver gang)

 

Så lykke til, du finner nok ut hva som må til for å roe ned din mor også

 

Syns du er flink jeg som ammer enda...og er langt ifra egoistisk å slutte å amme når barnet ditt er 14 mnd:)