Jeg unngår gravide...og babyer...

[Nurket1 - prøver 2010]

Litt pinlig kanskje å innrømme...men jeg unngår gravide og babyer for tiden...de jeg kjenner altså...

 

Dette har gått litt i perioder...men jeg synes det er spesielt vanskelig med babyer som er lagd på samme tid som mine forsøk....eller de jeg har missta...

 

Når jeg ser dem så tenker jeg...ja, så stor ville du vært nå...

Føler meg litt koko altså men...det gjør rett og slett vondt...

Håper dette blir bedre etterhvert...

 

Tror også at i det øyeblikket alt går bra...så glemmer man mye av strevet...men hva om man bare må gi opp uten resultat?

 

Huff....bare litt sutring fra meg....rugetiden ikke gøy gitt...

 

:-(

[maoi]

Hei:-)

 

Dette tror jeg er en helt normal reaksjon. Og det er helt forståelig og faktisk greit og synes det er vanskelig.

Klart det gjør vondt... men en dag er det din tur, og min:-) Men forstår at det avogtil kan føles håpløst. Ikke gi opp, men det er helt klart en tung prosess og spesielt hvis en må gå igjennom den gang på gang... Keep Up:-)

 

Lykke til videre i rugetiden:-) Krysser fingrene for deg:-) Er selv på dag 6 idag..

[manla]

Kjenner meg veldig igjen... Blir trist og lei og forbanna om hverandre... Blir provosert av gravide som klager over bekkenløsning og andre gravidplager... Vi er mange som gjerne skulle hatt det!!

 

Godt å høre at men ikke er alene om å ha det sånn..

 

Lykke til!

[MammaHåpet]

velkommen i klubben....

ja du er ikke alene, tror nesten alle som går igjennom det vi gjör kjenner på de samme fölelsene.

min söster har termin 29.april, jeg hadde det som termindato da jeg mistet....har motstridende fölelser ovenfor dette,vanskelig ikke å la väre å tenke på det barnet jeg mistet....spesielt når det er min egen söster som står meg så närt.

[Drømmehagen]

 

Da er vi to, vennen.....og mange flere.

 

Det er trist og vanskelig å ha det sånn, rett og slett veldig vondt. Har hatt det slik hele tiden og jeg tror ikke de vil forsvinne så lenge jeg er "aktiv" innen IVF. Har hatt 12 negative forsøk.....dvs. 12 terminer. Gjett om mange av "mine" har truffet på de da.....(blæh!)

 

Uff nei, føler meg som en drittkjerring av og til. Bitter..... Vel, så er jeg litt bitter da. Men meg om det ( Det blir bare sånn. Det er en kamp dette, en svært personlig og sensitiv kamp. "Skal ikke dere snart ha flere?"..... "Må få dere en liten til en nå vel?". Kan ikke du bare dra til helvete??!!!! Det tenker jeg da...

 

Så jeg kan si det høyt og tydelig: jeg unngår (kjente) gravide i den grad jeg kan og deilige, deilige små beibier.... For å si det sånn: dess nærmere jeg er vedkommende, dess vondere er det nesten.... Rart?

 

Snart helg....blir godt det:)

 

Klemmer til dere alle♥

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk for gode tilbakemeldinger...

 

Føler meg litt koko....men fint at vi er flere :-)

 

og ja Drømmehagen...værre med de nære...de barna skal jeg jo måtte "leve med"...særlig de som er lagd når mine forsøk er...min svigerinne har et nydelig barn lagd samtidig som ett av mine...En venninne har ett barn som er like gammel som ett jeg misstet...+++++++++++

 

Så trist at så mange av oss har det slik...og det viser jo ikke på utsiden...vond sorg å være ufrivillig barnløs...

 

Sukk...

[håp76]

Synes også det å forholde seg til andre som har fått barn eller er gravide kan være litt vanskelig.

 

Blir jo fort at man sammenligner og tenker på hvordan det hadde vært om vi hadde lyktes da og da.

 

Mye gravid- og babysnakk i omgangskretsen og mye sosial omgang som må tilpasses barna. Dette kan være litt slitsomt.

 

Mange som har fått barn tar det som en selvfølge at vi også skal få barn "når dere får barn så vil dere også oppleve.." eller direkte spørsmål "Hva med dere, skal ikke dere få barn". Det er jo ikke alle i omgivelsene som vet at vi strever. Dette synes jeg er vanskelig.

 

Når man holder seg litt unna alle de som har fått barn så blir man litt usosial, og det er vel heller ikke så lurt i lengden.Det å ha et sosialt nettverk er vel nettoppo ganske viktig i slike turbulente perioder.

 

Men man må jo se det positive i å ha kontakt med andre som har barn. Om vi ikke selv lykkes, så er det jo fint å knytte bånd til andre barn. Det er på ingen måte det samme som å ha egne barn, men det å kunne være tante, fadder, eller reservetante kan være fint det og. I tillegg er jo ikke småbarnsfasen bare rosenrød. Å oppleve hvordan de sliter med våkenetter, kolikk, barnehagetilpasning, sykt barn etc kan jo nesten være litt godt å høre - ¨ja-ja - lykkes vi ikke så slipper vi ihvertfall dette" :-)

 

[Nurket1 - prøver 2010]

:-)

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Unngår dem selv, men sånn får det bare være. Min søster har termin i april og jeg har ikke snakket meg henne engang etter at jeg fikk vite det. Oppdaget at naboen oxo er gravid+en gammel venninne av meg. Jeg som hadde håpet at jeg kunne bli trillebuddies med mange at dem, men nå skjer jo ikke det.

[nusse 77]

skjønner deg godt jeg,er veldig slitsomt og se andre som er gravide ,strutte rundt..

jeg har nå en baby etter 12 innsetinger ..husker selv hvordan det var og være barnløs...og 6 år med prøving ..det tar på for og si det sånn...

her om dagen traff jeg på en gammel venn av meg ,som jeg vet har prøvd i mange år og bli gravid..når ho så meg og baby,merket jeg at hun tokk seg veldig sammen,men jeg så at hun helst bare ville rømme derfra... skjønner ho godt jeg,det er sinnsykt tøft for henne...det endte at jeg sippa og gråt på veien hjem,hufff der er så syndt at noen må slite så mye,mens andre får baby på bånd...

ønsker deg allll lykke som finnes,og krysser fingrene for dere alle

klem

[håpefull *er mamma*]

Hei Nurket ;-)

Skjønner godt hva du mener. Jeg har hatt det vanskelig spes ift gravide. Men det er kanskje fordi jeg har flere gravide kollegaer for tiden. Har ingen nære i min omkrets som har babyer akkurat nå.

 

Nå som jeg har hatt et lite opphold siden forrige forsøk, kunstige hormoner er ute av kroppen, og spottingene er borte (etter flere år), har jeg det mye bedre og benytter jeg sjansen å "klå" litt på magen til den ene gravide kollegaen min. Hun vet ikke at jeg prøver å bli gravid og vi har en god relasjon. Det gjør at det for meg blir litt "ufarlig" å klå litt. Saken er at jeg i bunn og grunn tenker at hun kanskje kan "smitte" litt gravidstøv over på meg. Kall meg gjerne litt smårar, for jeg har også følt meg rar, som tenker det. Et gravidtips er jo at man skal låne seg en baby. Det er nok ikke så enkelt for oss som vanker her inne, men jeg tenker at litt nærkontakt med en gravid mage, kan vel ihvertfall ikke skade ;-)