Jump to content
Sign in to follow this  
Nat27

Tør ikke glede meg!

Recommended Posts

Nat27

Fant ut for 4 dager siden at jeg var gravid. YEY! Er 4+4 i dag og både jeg og sambo er strålende fornøyd med at familien skal utvides!

Men - så kommer skåret i gleden... Er så fryktelig fryktelig redd for at noe skal gå galt! Jeg tenker så mye på det at jeg rett og slett ikke tør å glede meg over det fantastiske som skjer i kroppen min nå!

Har egentlig ganske kraftige symptomer på graviditeten allerede, men dersom det går bare noen timer uten at jeg kjenner noe blir jeg livredd!

Prøver å slappe av og ikke tenke på det siden det ikke kan være helt heldig for småtten at mor bekymrer seg...Men når jeg har en frisk og fantastisk datter allerede, hvordan kan jeg da være så heldig en gang til??

Er det noen andre som har det litt sånn?

 

Tar gjerne i mot andres tanker og noen beroligende ord!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

lillegulla

Godt å høre att det er flere som meg her inne. Jeg er også kjemperedd for å begynne å blø eller miste når som helst. Har vært det siden jeg fant det ut 3+4 og i dag er jeg blitt 5+3. Men har sterke symptomer, ømme pupper, stikkinger/ strekk i magen og veldig irritert. Men av og til kjenner jeg ingenting på flere dager.

 

Men jeg tenker som så att man kan jo ikke kjenne noe hele tiden:-)

 

Jeg tror grunnen til att jeg er redd er fordi vi har prøvd lenge og man venter bare å finne rødt på papiret etter hvert eneste dobesøk:-(

 

Håper noen flergangs gravide kan berolige oss litt!! :-)

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
*Nøtta*

Det er nok desverre helt normalt å engste seg sånn.

 

Jeg har det samme selv-- når jeg ikke merker noe så er det galt,og når man merker noe så er det også merklig. ;)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
kyllingen:)

Henger meg på her jeg også! Er i min 6 uke nå og er så utrolig redd for at det skal gå galt. Hadde en SA for 6 mnd siden og tenker hele tiden på at det kan skje igjen.

Jeg skal på tidlig ultralyd om 2 uker, men det virker som 2 år!!

 

Jeg forstår så godt hvordan du har det Nat26. Jeg også er egentlig veldig glad, men tørr ikke slippe det løs, ikke for meg selv en gang!

 

Men det hjelper jo at vi kan få utløp for alle tankene våre her, synes i alle fall jeg:-)

Lykke til videre!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nat27

Tusen takk :)) Utrolig godt å høre at det ikke bare er meg som er bekymret!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
lurerlurer

Tror egentlig alle på en eller annen måte er bekymret for hva som kan skje med den lille i magen. Blødning, Spontanabort, komplikasjoner osv. Jeg tenkter selv ofte over at noen kan gå galt, å at det ikke er tatt for gitt at alt alltid skal gå bra. Men mammaen min sa til meg ( etter selv å ha mistet 3 barn) .. at man istede for å alltid bekymre seg, være urolig osv, heller må glede seg over miraklet i magen og alt det fine som kommer med det. Er du stresset, redd og bekymret, tror jeg kansje den lille også kan bli påvirket og bli stresset. Så det beste man kan gjøre er å nyte hver dag som kommer..Dere skal jo bli mamma, å det har jeg hørt er det mest fantastiske man kan oppleve:-D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Nat27

Prøver så godt jeg kan å slappe av. Men jeg tror mammaen din har helt rett :)) Skal prøve å bare glede meg! :)) Og ja - det og bli mamma er helt ubeskrivelig!! Har en jente på 8 år, nydeligste i verden! Når jeg gikk gravid med henne var jeg bare 17 år, hun var overhodet ikke planlagt, og faren hennes er manisk depressiv. Det var ikke et spesiellt lykkelig svangerskap kan man si, men alt det vonde jeg hadde vært igjennom før jeg fikk henne ble PLUTSELIG glemt når jeg endelig hadde henne i armene mine :))

Share this post


Link to post
Share on other sites
*dreamer* <3 Mie Linnea

Så godt å se at det er flere som har det som meg! Etter over 3 år med prøving har jeg endelig blitt gravid etter første prøverørsforsøk. Jeg kan ikke tro at jeg er så heldig å være gravid, så jeg bekymrer meg hele tiden for at det skal gå galt. Vi får prøve så godt vi kan å glede oss, det blir nok lettere for hver dag som går. Gleder meg til å se knøttet på ul i uke 8:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
helen79

Vi har også holdt på i årevis, og endelig satt spiren etter 3 forsøk i danmark. Er i uke 6 og vet at jeg har 6 uker igjen før jeg virkelig kan puste ut. Disse ukene går utrolig sakte. Sjekker for blødninger sikkert 20 ganger om dagen. Tror liksom ikke helt på det ennå..

Var kvalm forrige uke, men det har gått over... Synes det var utrolig deilig å være kvalm, for det er vist tegn på at svangerskapet går som det skal.

Vil gjerne ha tilbake kvalmen hehe....

 

Er sykemeldt, så dagene blir utrolig lange mens man venter.

 

Håper alle spirene sitter der de skal og at vi alle går og svetter i sommer

Share this post


Link to post
Share on other sites
catyn

Jeg var egentlig ikke så redd i begynnelsen jeg.

Gledet meg stort over det som hadde skjedd, men så begynnte alle rundt meg å si at jeg måtte roe meg ned for det var så mye som kunne skje enda, og alle er så redd for at jeg skal miste.

Så nå er jeg blitt ganske redd tenker på det hele tiden.har sagt til de rundt meg at de skal slutte å si sånn, men det var nok for sent:(

Håper jeg kan få tilbake den følelsen av bare å glede meg for det er jo det beste for barnet.

 

caty

Share this post


Link to post
Share on other sites
catyn

er 6 uker på vei:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...