Trenger avfaringer fra dere med barn og hund? :-)

[*tornerose*]

Ønsker oss nemlig en liten tibetansk spaniel, men er usikker på om vi skal vente. Har 3 barn i alderen 6, 4 og 16 mnd.

 

Har vokst opp med hund hele oppveksten og jeg ønsker en hund helst med en gang... men fornuften stopper meg... jeg vet at en liten hundevalp er som en ny baby, den trenger mye oppmerksomhet og mye stell... den skal bli renslig, den skal koses med, den skal luftes osv osv...

 

Så derfor lurer jeg på om noen her inne har erfaringer dere vil dele med meg?.... For og imot det å få hund... Bør jeg/ vi vente til minstemann er større?.....

[Kabari med nr 1 på tur =)]

Vent..

 

vi fikk hunden først, å det var mye styr med å få han renslig å trygg.. Også må du huske at får å få en lykkelig hund må du ha tid til å gi den trygge rammer å oppdragelse. Alt for mange skaffer seg hund uten å tenke på at det er myye arbeid..

Man ska tross alt ta vare på den hver dag i veldi mange år, nytter ikke bare å stue den vekk når du er sliten å lei..

 

Jeg er høygravid nå me mitt første barn, å er veldi spennt på hvordan det blir å gå me Odin (hunden) som er veldig vant til å ha "mamman" sin får seg selv å få massse oppmerkesomhet. er veldi gla for at han er en en voksen hund nå å veldig lydig. Men trur absolutt ikke jeg ville ha tatt meg en valp når jeg hadde en baby, altfor mye arbeid. å utrettferdig ovenfor både baby å valp

 

Så tenk på saken å sett deg godt inni rasen du vil ha. Å vent litt til )

 

Lykke til

[SpongeBob]

Jeg kjøpte hund først, hun var vel halvannet da første baby kom, og det har fungert kjempebra. Ville nok ikke hatt baby og ny valp (selv om jeg har vurdert å sette valper på henne til sommeren, når jeg venter tredjemann). Vi oppdro bikkja med barn i mente, lærte henne opp til å tåle veldig mye knuffing og tøys, ikke hoppe, ikke bli for engasjert i ball-lek osv siden det er en stor hund vi har. Men skal du ha baby/småbarn og hund ville jeg sett an rase, om du forstår hva jeg mener, det er slett ikke alle hunderaser som egner seg som familiehund. Vi valgte vår labrador vel så mye på temperament som på annet, og det har vi vært veldig glade for:)

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

Vi skaffa oss hund først, for vi skulle egentlig ikke ha barn. Vi hadde mange runder med det å være renslig ogsånn..men gikk jo bra. Men merka når jeg ble gravid med 1 mann at det var veldig slitsomt og lufte hund og vogn, og når det ble barnehage og vi kunne ikke dra på lange ferier uten å ha enten med bikja eller ha barnevakt for den. Og nå som vi skal ha nr 2 kommer det til å bli ennå mere slitsomt. Han blir nesten plaga av 3 åringen. (heldigvis er Tassen veldig snill). Jeg for min del syns det er altfor mye. Jeg syns ikke Tassen får det han trenger at tur og oppmerksomhet, selvom han får 3 turer om dagen og masse kos. Men jeg merker jeg er klar for å gi han bort til en som har bedre tid. Men vi er en typisk byfamilie som er mye på farta, og da passer det enkelt og greit ikke å ha hund. Så kollegaen til sambo bor på en gård og vi skal bruke tiden frem til sommeren og gjøre han vant til det, så blir han nok boene der hvis det går bra...Det kommer til og bli trist og tomt, men jeg tror det er det beste for Tassen.

 

Jeg tror at hvis man er en fartsfylt barnefamilie som oss så passer det ikke inn med hund, så fremst man ikke er spesielt interessert! Kommer veldig ann på prioriteringer.

[SpongeBob]

Ja, godt poeng, IZ, det hjelper veldig hos oss at vi har en pensjonistnabo som lufter henne to-tre timer om dagen. Kanskje HI kan vurdere sameierskap i hund?

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Vi kjøpte hund først, en boxertispe. Hun var 2 år da vi fikk baby. Fungerte kjempefint. Men så ble hunden syk da babyen var 6 mnd, og endte med at vi måtte avlive henne.. (kreft)

Var fra oss av sorg og skaffet ny valp bare to mnd senere. Det ble ikke helt det samme. Jeg var hjemme i perm med en 8 mnd baby og valp. Og vi fikk valpen i januar. Ut og tisse hele tiden, og kunne ikke gå fra ungen heller liksom. Av og på med klær. Og det skjer jo masse uhell. Og ungen vil krabbe fritt, og valpen har skarpe tenner... Så må passe på og passe på. SLITSOMT!!!!!!! Kjempefin hund, men det ble rett og slett for mye. Vi omplasserte han nå for et par mnd siden. Da var han blitt et år. Han har fått et kjempegodt nytt hjem, så har ikke dårlig samvittighet lenger. Men mens vi hadde han, følte jeg konstant jeg ikke strakk til....