Dritt dag - og må klage litt på sjefen ..

[Barbamama_til 2 prinsesser]

Jeg har en skikkelig dårlig sjef: hun må ha en personlighetsforstyrrelse! Mandag så hadde jeg halv dag pga lillemor (1,5 år) hadde feber og min mann kunne ikke være hjemme hele dagen. Så da jeg troppet opp på tirsdag, blid og glad fordi svigermor kunne hjelpe til - så blir jeg møtt av en dritt sur sjef, hun klarer kun å si "hei" - men resten av dagen så later hun som jeg er luft!

J***la dr** kjerring! Jeg er 15 uker på vei, og kjenner at jeg ikke tåler sånt stress like godt som før! Og så blir jeg irritert på meg selv som lar meg blir sint for dette!

 

Så deilig å få ut litt steam! Håper ikke smittet over alt for mye av mitt dårlige humør !!

Godt jeg bare har noen uker igjen her på dette møkka stedet

[Canari]

Det er ikke alltid greit å være sjef heller - kanskje hun også har en drit dårlig dag, krangla hjemme etc?

Det er iallefall veldig uprofft av henne å la det gå ut over deg uansnett!!

[Barbamama_til 2 prinsesser]

Nei, hun gikk nemlig rundt her og smilte og lo og pratet med alle andre - men overså og overhørte meg!

Så dårlig dag var det nok ikke.

Hun gjør dette med jevne mellomrom, denne uken er det meg det går ut over - og forrige så var det en annen her på kontoret. Da gikk hun rundt og fortalte alle hvor utrolig flink jeg er. Men denne uken så er det altså forrige ukes outcast - som er denne ukes kjæledegge!

 

Utrooolig slitsomt!

[mammaløve]

Høres ut som en sjef som fremdeles går på ungdomsskolen....må være slitsomt å forholde seg til! Dere får bare forsøke å heve dere over det. Hun virker jo ikke som en person man kan ta helt seriøst....

[Lykkeliten 2]

Jeg kjenner meg sååå igjen Barbamama.. sjefen min har enkelte hakkekyllinger som får gjennomgå noe voldsomt, spesielt vikarer (noe jeg er). Har vært vikar her i ett år og stilt opp i tide og utide, sendt sønnen min i histen og pisten for å stå på pinne for det udyret der, og er du så syndig og blir hjemme en dag for ingen kan stille opp og passe barnet når det er sykt og vil ha mor hjemme, da går hun rundt på jobben og er sur og gretten og baksbakker både deg og barnet. Andre med småbarn her på jobben driter i hva hun syns og blir hjemme hvis det er det de helst vil men jeg føler jeg bare har med å stille, jeg er jo vikar i tillegg og hun forventer meg på jobb. Alikevell så er det bare dritt å få, alt er gale og det virker som hun kommer på nye ting å hakke på hver gang hun ser trynet mitt. Hun blir aldri fornøyd og kommer med kommentarer en sjef aldri burde komme med. Jeg er leid inn gjennom et vikarbyrå og pga det så kaller hun meg en tjeneste som er kjøpt og betalt, nesten som prostitusjon, og akkuratt de ordene brukte hun.

 

Det verste av alt er at det går ikke an å ta noe opp med henne og si hva man syns for det er en sånn glefsing så fort en ikke er enig med henne at man blir helt oppgitt. Jeg har vært så ildsint og lei her mange ganger men klart å bite det i meg, men etter jeg ble gravid er jeg så hormonell at når hun der begynner så vet jeg ikke om jeg skal sette meg ned og grine av fortvilelse eller fly i trynet på henne.

 

Jeg har mye hodepine i dette svangerskapet men føler mye ansvar med å komme på jobb om ikke jeg eller småen er skikkelig syk og i tillegg så må jeg ha alt på stell hjemme og jeg har rett og slett ikke tid til å slappe av. Når jeg først får satt meg ned om kvelden så er jeg helt kake og bare sovner. Når jeg våkner om morgenen så er det så gale at jeg tenker: "faen jeg er ikke syk", det er bare den vanlige hodepinen.

 

Jeg er hvertfall så passelig lei av at hun er så frekk og spydig at jeg har flere ganger tenkt tanken å gå og sykemelde meg en uke så kan hun se hvor mye styr det blir om jeg er vekke (er MYE sykefravær pga mistrivsel her), men det har jeg ikke samvittighet til og om jeg hadde gjort det så hadde hun vært ti ganger verre når jeg kom tilbake..

 

Åååhhr!! Sorry for denne utblåsningen min, måtte bare få det ut når jeg så en annen i samme situasjon..

[vbu]

Det er merkelig hvor mange dårlige sjefer det er der ute. Trist at se at folk flest aldrig blir voksne. Føler med deg! Et spørsmål Har hun unger sjøl? Kan det være at hun er sjalu på noe? Jeg opplever ofte at kvinner pleier å være ganske bitchy mot de som de er sjalu på?

 

Sjøl har jeg en udugelig sjef som ikke tar tak i store problemer vi har med en ansatt som terroriserer mange ansatte. Har ikke sagt ifra ennå at jeg er gravid men vurdere faktisk at si ifra og si at jeg kan ikke lenger jobbe sammen med ham. Bruke det litt som unnskylding at jeg er gravid. Litt usikker om de kanskje bare tenker at "jada hun skal ut i permisjon snart så da gidder vi ikke å gjøre noe". Problemet er at den som er største problemet har så fryktelige mye makt så jeg er redd å si ifra for sterkt. Men jeg vet også at jeg klarer ikke så mye stress og mareritter om den jævelen uendelig. Tenker jeg kan holde ut i 5+ måneder til men det føles så langt

[Linemor:) GRAVID]

Selvom det er trist å høre at det er så mange som har lignende opplevelser med kvinnelige sjefer, så må jeg si at det er godt å vite at det er andre som forstår akkurat hva man går igjennom.

Selv har jeg også store problemer med min sjef, og jeg ser ingen løsning på det heller. Har vært sykemeldt i lengre tid, årsakene er sammensatte, men jeg kan si såpass at det har med arbeidsmiljø og hun på toppen å gjøre. Nå har jeg vært både aktivt sykemeldt og gått over på gradert i 50% i håp om å kunne jobbe meg tilbake igjen. Jeg blei gravid mens jeg var sykemeldt og er nå 17+1. Har hatt problemer med høyt bt og puls, samt mye svangerskapskvalme de siste 5 ukene. Har en lege som er veldig bekymret og tar derfor forhåndsregler. Han har også håndtert min sykemelding og hans avgjørelse er derfor en helhetlig vurdering av dette. For meg har dette vært betryggende med tanke på den lille som skal vokse og ha det bra.

Dessverre har ikke sjefen min den minste forståelse for at jeg er sykemeldt på denne måten, og på mandag tiltet hun helt på meg. Ville vite hvorfor jeg var sykemeldt på denne måten (og ikke i full jobb), mente jeg hadde en ukompetent lege og det var tydelig at hvis jeg ikke kunne gå inn i min vanlige jobb nå så hadde hun ikke bruk for meg!

 

Aner ikke hvordan jeg skal klare å motivere meg selv til å fortsette hvis det er dette jeg skal møte hele veien, og jeg er redd for at påkjenningen blir så stor at babyen blir skadelidende. Hadde jeg kunne hadde jeg nok sagt opp på dagen, så ille er dette for meg nå.

[blueeye]

Det er dessverre altfor mange sjefer som ikke fortjener stillingene sine. Min egen sjef eier ingen av de viktige egenskapene som skal til for å engasjere og motivere sine ansatte. Tvert i mot så baksnakker, trakasserer og kvitter hun seg med den ene etter den andre som ikke danser etter hennes pipe. Jeg er pr i dag i sak mot henne og det er en hard kamp. Det er tøft å gå til ledelsen og melde i fra, og nå er situasjonen blitt slik at hun stiller seg uforstående til mine anklager og jeg opplever å bli mistrodd.

 

Situasjonen blir på en måte enda tøffere når man er sårbar og gravid, og det er dager jeg bare har lyst til å si meg opp og gå videre i livet, men heldigvis så er jeg sta, stolt og prinsippfast og gir meg ikke før rettferdigheten seirer.

 

Vil anbefale dere som sliter med vanskelige sjefer eller mobbende kolleger om å melde dere inn i facebookgruppen "Alle har rett til å trives på arbeidsplassen!" Det trenger å bli mer fokus på de som lider seg igjennom arbeidsdagene og gruer seg til å gå på jobb.

 

Ikke la noen trakassere eller mobbe dere på arbeidsplassen og aller minst ledere som er der for å motivere dere!

 

Lykke til:)

[mammantilT&I]

det er dessverre mange sjefer som aldri skulle vært sjef, er ikke i samme situasjon da min sjef er grei men anbefaler dere til å kontakte fagforeninger, gå til høyere ledelse etc... det er ikke lov å behandle folk slik..