Jente+Oktoberbarn Skrevet 18. februar 2010 #1 Skrevet 18. februar 2010 13. februar kom endelig vår lille prinsesse til verden, 10 dager på overtid. Natt til 12 februar startet riene. Jeg våknet klokken 03.30 og kjente de velkjente murringene i magen og ryggen som jeg hadde kjent i noen uker, men denne natten tok de seg mye opp. Jeg stod opp og la meg i stua med värktimer på dataen og så på tv. Samboeren min stod opp sammen med meg og vi fulgte spent med på utviklingen. Flere ganger i løpet av dagen var vi sikre på at det hadde stoppet opp og var veldig skuffet, men hver gang kom riene tilbake igjen. Litt utpå dagen snakket jeg med sykehuset for å høre hvordan jeg skulle forholde meg til riene, der fikk jeg beskjed at jeg skulle komme når jeg følte at det var riktig for meg. Vi ble derfor hjemme noen timer til for å se det an, men så ble riene mer intense og klokken 20.00 dro vi til sykehuset. Var forberedt på at vi kanskje måtte hjem, men tok med fødebagen for sikkerhets skyld. På sykehuset fikk vi vite at jeg hadde 3 cm åpning. Vi fikk beskjed om å gå oss en tur en times tid og når vi om tilbake var jeg fortsatt 3 cm. Da ble det besluttet at jeg skulle bli på sykehuset og de skulle ta vannet. Jeg fikk dermed fødestue med en gang og så snart vannet var tatt begynte riene virkelig å ta seg opp. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ønsket epidural, men ville ha alternativet åpent siden jeg ikke har født før og ikke visste hva jeg gikk til. Det gikk litt langsomt fremover, vannet ble tatt litt før 23.00 og jeg brukte hele natten og hele morgenen på den aktive delen av fødselen. For å lindre smertene brukte jeg dusj og badekar og etterhvert ble lystgassen min beste venn Det var absolutt å anbefale, ikke fordi det fjerner smerter men fordi jeg fikk noe å fokusere på. Pusten min var et viktig redskap i fødselen min og jeg fokuserte veldig mye på å puste riktig, det tok fokuset litt bort fra smertene. Etterhvert kom riene mine veldig veldig tett, nesten ikke pause imellom dem. Jeg hadde nå rundt 7 cm åpning. Jeg fikk beskjed av jm at vi måtte roe ned riene litt og at det var to alternativer, enten epidural eller vann. Jeg gikk derfor i badekaret, det var godt men litt vanskelig å finne noe godt fotfeste under riene. Men det gjorde nytten sin og jeg fikk roet ned riene litt. Riene mine ble mot slutten ganske ineffektive på grunn av at jeg var sliten og at livmoren var sliten. Ble satt på drypp for å forsterke effekten av riene. Jeg var på dette tidspunktet så langt borte fra omverdenen og i fokus med pusten min at jeg ikke har noen erindring av at kanylen ble satt. Etter dette har jeg i det hele tatt lite minner om hva som skjedde rundt meg, jeg hadde mer enn nok med å puste meg gjennom riene. For hver ri jeg hadde holdt jeg samboeren min i hånden, og han var så flink til å rose og trøste. Kjempeodt å ha en så trygg hånd å holde i En fantastisk støttespiller Så ble klokken 08.00 den 13. og jeg fikk beskjed om at det snart var på tide å trykke, ENDELIG Jeg startet trykkingen klokken 08.10 og etter 20 minutter fikk jeg ny jm. Da fikk jeg vite at de siste 20 min med trykking hadde vært helt uten mening ettersom det fortsatt var en kant igjen der inne som hodet støtet mot. Motløs måtte jeg slutte å trykke i en periode, det var gruuuusomt. Når jeg fikk starte på nytt var jeg allerede veldig sliten, men jeg hentet det jeg hadde av krefter og trykket det jeg kunne. Jm begynte å bli litt urolig etterhvert fordi riene ikke var effektive nok og livmoren min var utslitt. Barnelegen ble tilkalt og jm mente at vi måtte sette i gang med vakum. Legen ville ikke med det første men jeg har fortstått på jm at hun overtalte ham fordi hun så hvor sliten jeg var. Inn til dette punktet hadde fødselen vært ganske fin og uten store komplikasjoner. Dette forandret seg nå... De siste 10 minuttene mens jeg trykket og de hadde sugekoppen på er de mest intense og ubeskrivelige minuttene i mitt liv. Jeg klarer rett og slett ikke å sette ord på hvor vondt jeg synes disse minuttene var... Men så kom hun ut Og smertene var med ett borte, helt helt fantastisk følelse Klokken var 09.30 og hun var 48 cm lang og veide 3300 g. Jeg ble klippet ganske bra og har hatt masse vondt i etterkant, i tillegg til at jeg mistet mye blod. Prøv å sitte med en blodutredelse på størrelse med en halv appelsin mellom bena VONDT! Men jeg har verdens mest perfekte lille jente liggende ved siden av meg som er verdt alt sammen Så nå er jeg veldig lykkelig, men også midt inne i den berømte babyblues perioden så tårene er aldri langt unna Men det hører med Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle lykke til og kos dere masse i tiden som kommer Takk for meg her på BiM for denne gang
glad i mange barn Skrevet 18. februar 2010 #2 Skrevet 18. februar 2010 GRATULERE SÅÅÅÅ MAZZZZZE med en helt garantert nyyydelig og perfekt prinsesse.... vel-må bare si stakkars deg som egentlig hadde en ganske lang,intens og til slutt ganske dramatisk fødsel...men så bra att alt gikk bra til slutt,når mann tenker på alle smerter så er det likevell en flott premie til slutt som kommer,og det er litt av ett perfekt resultat. Det er ofte slik att mann har lange fødsler med førstemann ,jeg for min del va super heldig første gang,jeg hadde en 4 timers fødsel og så sov jeg i 3 av de,da jeg voknet var det 1 min mellom og plopp så kom hun,hjemme i sengen heldigvis klarte JM å komme innom døren 10 min før....og jeg husker jeg sa..."hva det alt"..ikke vondt eller noe.jeg hadde jo de forventningene om att førstegangs hadde 25 timer osv osv....så det er desverre ikke likt for alle....en uansett du har vært veldig flink så no må.du får hvile deg og kose dere masse med nurket....
Gjest Mangebarnsmamma Skrevet 18. februar 2010 #3 Skrevet 18. februar 2010 Gratulerer så masse! Høres ut som om du gjorde en fantastisk jobb:) Min første fødsel var også tøff, og dramatisk på slutten, men de etterpå har vært ukompliserte og veldig fine:) Ha en fin tid fremover.
fremtidoghåp Skrevet 18. februar 2010 #4 Skrevet 18. februar 2010 Gratulerer så mye!!! Håper du koser deg masse med det lille nurket ditt! :-)
*SMASK* Skrevet 18. februar 2010 #8 Skrevet 18. februar 2010 oj... slitsomt, du har virkelig jobbet. Gratulerer så mye med jenta di
¸.•´¯`•.♥michelle♥.•´¯`•.¸ Skrevet 18. februar 2010 #9 Skrevet 18. februar 2010 masse gratulerer til deg:-)
ninayngve Skrevet 18. februar 2010 #10 Skrevet 18. februar 2010 Gratulerer så mye til deg, Sofia og mann:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå