Noen som kan gi råd i et begynnende samlivsbrudd?:(

[Anonym bruker]

jeg og sambo havnet i en heftig krangel idag, som fikk meg til å si at jeg skulle flytte for meg selv for gadd ikke dette mer.

Er ikke så langt fra sannheten akkurat, for vi har mye problemer..

 

Men dette var egentlig et "sinna-utsagn", som bare datt ut av munnen min i kampens hete. Det jeg nå tenker på, er det svaret sambo ga meg: "da skal jeg ha 50% omsorgsrett, iminst!"

 

Vi har et barn på 2 mnd sammen.

 

Han nevnte ingenting om meg, og hvorfor jeg ikke ville prøve lenger. Han nevnte ingenting om at han var lei sei for at han har oppført seg som en egoistisk drittsekk de siste mnd (flørting med andre jenter, fest og fyll, løgner), og han nevnte ingenting om at vi måtte ordne opp.

 

Har ikke pratet mer om det etter krangelen, men er venner igjen nå..

 

Men dette er vel et dårlig tegn?

 

I slutten av svangerskapet mitt la jeg merke til at interessen for andre jenter økte fra sambos side, og en uke før fødsel busta jeg han i å skrive veldig intime meld med en annen jente.

Noe han lovet å aldri gjøre igjen..

Dette endte jo også i krangel såklart, og i "sinna-rus" klarte sambo å lire ut av munnen sin at han ville at vi skulle bo sammen pga barnet, og fordi at han var redd for å se lite til det hvis vi flyttet fra hverandre.

 

Sånn sett er jeg sjeleglad for at han er så engasjert i barnet.

Men jeg selv klarer ikke bo sammen med han "bare" for barnets del..:-/ Ikke etter alt han har gjort mot meg, og ikke etter alle gangene han har såret meg så dypt som han har gjort.

 

Jeg vet også at hvis vi fortsetter å bo sammen, så blir det jo egentlig kun for barnets del, og ikke fordi han innstendig vil prøve å fikse forholdet vårt. Og da vet jeg også at han kommer til å lyve mye til meg igjen, og fortsette som før.

 

Lurer på hvordan det er med omsorgfordelingen?

Nå har det seg slik at jeg ikke ammer, så barnet får kun flaske. sambo sa at hvis vi bor hver for oss, så skulle det være 50/50, og dette er mulig siden jeg ikke ammer.

 

Men jeg vil ikke! For det første så synes jeg barnet skal skjermes mest mulig mot samlivsbrudd, og slippe å stresse frem og tilbake så mye som 50% blir, og for det andre så mener jeg at barnet har det best sammen med mor når det er så lite. Kan jeg gjøre noe for å få ha barnet mer hos meg enn BF?

[Anonym bruker]

Jeg ville nekta at barnet skal være 50 % av tiden hos far før 3 års alderen ihvertfall. Et barn som bare er noen mnd trenger å tilknytte seg en person, ja gjerne to personer men det er ikke mulig om barnet flyttes fram og tilbake og slik.

 

Så da blir vel heller problemstillingen hvem av dere som skal oppdra barnet og ha det mest.

 

Jeg ville nok i din sitvasjon satt hard t mot hardt om jeg ville prøvd videre, da fikk det bli helt slutt på løgner , flørting med andre også videre. Og om han ikke kunne holde seg unna fikk han gå med på hoved omsorgen skulle gies til deg.

 

Høres nemmelig litt ut som om han bruker det at du ikke vil ha 50/50 for å "tvinge" deg til å fortsatt bo der mens han kan gjøre litt som han vil og egentlig drite i deg.

 

Det er fryktelig vanskelig det der med brudd når barn er involvert desverre. men få han med deg til familievernkontoret å så snakk med fagperson der om hvordan samvær som er bra for et lite barn.

 

[Anonym bruker]

det var akkurat det jeg sa til sambo: at barnet burde bo sammen med én av foreldrene frem til minst 3-årsalderen, og at den forelderen var meg. Er tross alt jeg som har båret barnet i 9 mnd, så er jo idiotisk hvis reglene er slik at BF har like stor rett på barnet som mor, hvertfall den første tiden!

 

Sambo klarer jo knapt å ta vare på seg selv, og har ennå ikke kuttet navlestrengen til mor sin, så hvordan tror han at han skal få til dette?

 

Men finnes det noen regler/lover for at barnet må minst ha 80/20% fordeling de første leveårene?

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke blir enige, så blir det ikke 50/50 omsorg. Retten har ikke lov å dømme 50/50, men kan dømme tett opptil, f eks 45/55. Med mindre du er uegnet som omsorgsperson eller far har hatt mest kontakt/omsorg for barnet hittil, er det du som blir tildelt omsorgen når barnet er så lite. Så får faren samværsrett, og må bli kjent med barnet før det evt blir snakk om noe 50/50 fordeling.

[Anonym bruker]

HI:

 

Hva er problemet deres ? Utroskap eller ? Er oppi noe lignende med min mann. Han er ute hver kveld, sier han er på jobb men jeg har mine mistanker.

[Anonym bruker]

JEg og X gikk til familievernskontoret, ble slutt når h*n var 9 mnd. X ville ha 50/50.

 

Rådgiver sa at det anbefaltes IKKE før barnet var godt opp i skolealder,og hvis foreldrene hadde en god tone/enighet, og at man ikke bodde så langt fra hverandre.

ALDRI når barnet er så lite.For utrygt for barnet.

Så den kommer nok ikke til å gå gjennom nei.

Nå er h*n 6 år, og X har annenhver helg.Og sånn blir det:)

[Anonym bruker]

Hi her

 

Sambo har løyet mye til meg om det meste...Feks om hvem han er sammen med, hva de gjør og hvor han er. Har også festet bort forholdet vårt. Under graviditeten min festet han mye. Tok ikke hensyn til at jeg ville ha en helg med bare OSS TO, kosehelg...Nei, alkohol var viktigere. Og da han var å festet, slo han ofte av telefonen, eller fikk andre til å svare den å si at han var dratt hjem fra festen men glemt telefonen sin osv..Som at jeg ikke kom til å skjønne at DET hvertfall var løgn da jeg selv var hjemme!

 

Utroskap også ja..

 

Fant det ut da et fremmed nr plutselig skrev til han, og han ble helt paff og ikke visste hva han skulle si. Sto ikke noe spes på den meld, men reaksjonen til sambo (frykten for at jeg skulle oppdage noe) avslørte han.

 

Han hadde indirekte spurt en annen jente om de skulle ha sex, riktignok i fylla, men likevel; det gjør man ikke når kjæresten skal ha barn om en uke!!

 

han har klart å skjule dette godt før jeg fant det ut, så nå lurer jeg bare på alt annet jeg IKKE har funnet ut enda..Og helt ærlig; nå gir jeg en god faen!

 

Når jeg nå holder barnet mitt i armene, og kjenner hvor glad jeg er i henne, så betyr ikke sambo mye for meg mer..Rett og slett etter alt han har gjort.

 

barnet mitt fortjener all min oppmerksomhet nå, istedetfor at jeg skal kaste det bort på en utro, falsk, umoden løgnhals av "kjæreste".

 

Anonym 13:01:

 

Hvis du har mistanker, så stemmer nok de. Hadde også mine mistanker med sambo, men var ikke sikker. Så jeg slo meg ned med tanken på at "jaja, jeg overreagerer sikkert. Det er sikkert ingenting galt."

Og der tok jeg jo skammelig feil.

 

Konfronter mannen din, eller litt mer "spicy"; sjekk opp arbeidsplassen hans i de periodenen han sier han er på jobb. Da finner du jo ut om han lyver eller ei.

 

Og hvis det skulle ha seg slik at han faktisk er på jobb, så kan du komme med en unnskyldning at du feks bare ville overraske han på jobben eller noe sånt:-p

 

 

 

[Anonym bruker]

HI:

 

Unnskyld at jeg spør om dette, men hvordan var deres sexliv før du mistenkte han for å være utro, flørte osv?

 

Vi har hatt et skikkelig lite eksisterende sexliv, mest fordi jeg er sliten og orker ikke pga små barn i hus. Men jeg prøver jo så godt jeg kan. Men det blir ikke noe mer enn 1 gang hver 2 mnd ca. Forstår han blir frustrert men gjør jo ikke dette fordi jeg vil straffe han. Men han føler det sånn. Så er jo så redd for at jeg da skal være grunnen til at han er utro.

[Anonym bruker]

Hi her:

 

 

Sex-livet vårt den siste tiden har ikke vært toppers akkurat. På slutten av graviditeten gjorde det vondt å ha sex, så ble lite av det..Ca 1 gang i uka kanskje...Nå har vi ikke hatt det på noen uker, siden det ikke er så lenge siden fødsel, og jeg har litt vondt enda.

 

Tror faktisk dette er en av grunnene til sambos økende interesse for andre jenter, men jeg godtar da faen ikke utroskap! Her har jeg faktisk båret hans barn frem, og hvis det er så vanskelig å forstå at sexlivet ikke er noen ren pornofilm de første mnd, så er det noe som er galt med HAN, ikke meg/oss jenter. Klarer han ikke holde snabelen sin i buksa når det gjelder andre enn kjæresten, så er han ikke kjæresten din heller.

 

Har også lagt merke til at han ser mye mer på porno enn til vanlig, noe han bare må gjøre, for skjønner jo at han kan være litt frustrert.

 

Hvis dere bare har sex i gang 2. hver mnd, så tror jeg mannen din kommer til å være utro..Beklager, men menn er bare slik.

Er selvfølgelig opp-og nedtider på sexlivet i et langvarig forhold, hvor den ene ikke vil og den andre vil mye. Da er det lurt å finne en fin mellomting.

 

Husker selv en periode hvor jeg var mye mer aktiv på det område enn min sambo, og jeg ble ganske frustrert til tider da han ikke ville...Og da er det lett å la seg friste av menyen utenfor hjemmet...noe jeg forøvrig IKKE gjorde da..

[Anonym bruker]

Så du tror at menn som får lite eller ingen sex er utro HI ?

 

Tror ikke alle menn er sånn jeg da.

[Anonym bruker]

Det tror ikke jeg heller. Vi har lite sex her hjemme pga mye våkenetter, gravid og hoven/vond kropp. Mannen jobber fra 06-17 og deretter rett hjem. Tviler på at han har overskudd til å ha sex med noen andre heller.

 

Men å si at menn bare er slik, den synes jeg er drøy.

[Anonym bruker]

Jeg må si meg litt enig med HI. Hvis en ser på statistikker, så er det 50% sjangs for at menn er utro i løpet av ekteskapet, og er den største grunnen for skilsmisse.

 

Tror du ikke da at det er de i et forhold som har lite, dårlig eller ikke eksisterende sexliv som er utro ? Det tror jeg.

Menn er enkle, er de fornøyd med sexlivet så er de fornøyd med forholdet og dama. Er det noe galt med sexlivet så søker de ofte det behovet en annen plass.

[Anonym bruker]

Hi her:

 

Sex er, i det aller fleste forhold, en av de viktigste tingene. På samme linje som ærlighet, respekt, gjensidig tillitt osv.

 

Mangler èn av disse tingene, så tror JEG det er lett å søke bekreftelse et annet sted, hos noen andre..

Man vil jo vite at man er tiltrekkende og attraktiv. Gir ikke kjæresten din deg denne bekreftelsen, så går det fort utover selvbilde, og da skjer det som oftest at man søker bekreftelse fra andre; utroskap.

 

Kvinner er vel kanskje like "gode" som menn på det området. Men kvinner tenker ikke like mye med understellet som menn, generelt:) Skal ikke ta alle under en kam nå, men er det som er fakta for de FLESTE.

[Anonym bruker]

På familievernkontoret vil de nok fortelle dere at et så lite barn ikke skal overnatte hos samværsforelderen. Hvis du blir hovedomsorgspersonen, vil de anbefale at far har samvær med babyen 3/4 dager i uka, ca tre timer per gang. Fra barnet er ett år kan det overnatte hos samværsforelderen, men kun én natt om gangen. Du kan lese om disse anbefalingene på nettstedet til barneombudet.

 

Jeg er stort sett hjemme når barnefar har samvær med vår baby på fir emåneder. Babyen er veldig knyttet til meg da vi er sammen 24/7, det er jeg som mater, steller, bader, trøster og legger ham, han er vant til min lukt og min stemme. Kan noen ganger reagere (med å skrike) på stemmen til barnefar, spesielt hvis det er flere dager siden forrige samvær.

 

 

[Anonym bruker]

så det vil si at hvis fordelingen blir feks 60/40 til meg, så må BF bruke sine 40% her hos meg sammen med barnet?

 

Har han ikke anledning til å feks hente det hjem til seg selv, og ha det der noen timer eller for å overnatte?

 

Ikke at jeg har lyst til det heller, for barnet er bare 8 uker gammelt, og kan jo ikke være bra å må deles mellom to hjem på den måten..selvom BF er kjeempeflink med barn!

[Anonym bruker]

dytt