et sutrete innlegg, fra en frustrert meg....

[Stjernoye,mini, engel & micro]

Fader nå er jeg frustrert, har lagt i ca 8 uker med kvalme og spying, så har jeg hatt en kjempe fin uke, og siden jeg har vært sjukemeldt i 8 uker så ville legen at jeg skulle prøve meg i jobb...greit det tenkte jeg siden formen var grei forutenom å være sykt trøtt, så ble friskmeldt 50% dvs jeg jobber 4 timer daglig, for jeg vet at jeg ikke hadde takla en 8 timers dag..

 

hadde første dagen i går: siste 1,5 timen så visste jeg ikke opp ned på meg sjøl, har så forbanna vondt i bekkenet=( jeg satt/stod da altså i kassen de 4 timene, dette er det letteste som finnes for meg på jobb...kom hjem helt knust, spydde som en gris, kunne såvidt gå og måtte proppe i meg paracet for å klare å sove...i dag er jeg SYKT kvalm igjen og sliter så vanvittig med bekkenet=( det er vondt hele tiden...jeg hadde ikke bekkenløsning med førstemann og føler nå at jeg rett og slett når bunnen...

 

burde jo seff være super glad for å være gravid og at alt går bra med nurket, men akkurat nå står jeg på en måte på kanten av stupet, er så vridd at jeg har ikke ord...tenker på den snille 4 åringen min som bare får nei av mamma pga orker ikke eller har vondt, kjefter iett egentlig uten grunn osv...ser for meg at denne måneden kommer til å bli et helvete....jeg hater å gi opp men er redd jeg kommer til å presse meg så jeg ligger strak resten av svangerskapet og det har jeg lite lyst til, men hva pokker gjør man?

 

burde jo i utgangspunktet takle dette veldig bra, men hvorfor gjør ikke kroppen min det???*lei seg*

 

[snuppe<3mai10]

Off, høres ikke noe greit ut! Kanskje du skulle vært sykemeldt en stund til før du prøvde 50 %? Jeg strever veldig selv med bekkenløsning, og er i tillegg enormt trøtt og sliten. Har jobbet 100% frem til nå (er 26 uker), men ble sykemeldt 50% i går. Håper det kan gjøre at jeg fungerer bedre de 50% jeg skal jobbe, og ikke minst fungerer bedre hjemme. Siste tiden har mannen måtte gjøre det meste hjemme, inkludert ta seg av sønnen vår på 2,5 år. Har dårlig samvittighet i forhold til den lille gutten vår som får veldig lite oppmerksomhet fra meg for tiden. I tillegg er jeg ikke så veldig tålmodig siden jeg ikke er i form. Forrige svangerskap presset jeg meg så mye at jeg bare grein på slutten, og ønsker ikke at det skal bli slik denne gangen. Det er viktig å ta hensym til seg selv og lytte til kroppens signaler!

[nicki82]

Sender deg en stoor klem. Hørtes trassig ut å ha så mye trøbbel med sin egen kropp!!