Frustrert! Hva synes dere?

[snuppe<3mai10]

Mannen skal begynne i ny jobb, og har fått beskjed om at han må reise til Bergen (vi bor i Kristiansand) i tre uker rett før fødselen for opplæring! Jeg trodde først han spøkte, men det gjorde han ikke.. Er sykemeldt allerede 50 % pga. bekkenløsning. Må da klare alt alene i ukene før fødselen, høygravid og med en gutt på 2,5 år. Gutten vår ble forresten født 3 dager før termin, og jeg hadde falske rier i 6 dager før det igjen. Hadde aldri klart å ta vare på et barn i tillegg den gangen, med mye smerter og ikke noe søvn. Og så kan jeg risikere å måtte føde alene! Og det er ikke aktuelt! Det betydde utrolig mye sist gang at han også var der! Han har tross alt vært med på å lage barnet! Sa til han at det var helt uaktuelt da han fortalte det. Ble skikkelig deppa, og såret over at han ikke hadde tenkt selv at det ble vanskelig.

 

Hva synes dere?

[babybel]

Hei.

Jeg forstår på en måte begge to men det må finnes en grei måte å løse det på som dere begge får til og er enige om. Han synes kanskje det er vanskelig å si til ny arbeidsgiver at han ikke kan stille opp, men du kan jo prøve å hjelpe ham med ulike måter å legge det frem på for sjefen. Skal tro at alle sjefer i dagens samfunn har forståelse for det og vil lage en grei løsning?

Uansett hadde jeg følt meg både hjelpesløs og redd om jeg skulle stå alene på slutten av svangerskapet uten min gode mann ved min side. Si at du trenger ham;)

Det ordner seg nok - lykke til i alle fall:)

[snuppe<3mai10]

Må jo si at jeg vanligvis har en veldig forståelsesfull mann som stiller opp for meg. Han synes nok det er vanskelig å si til den nye arbeidsgiveren at det blir vanskelig. Men han sa i fra allerede under intervjuet når jeg hadde termin, og de sa at det ikke var noe problem at han fikk pappapermisjon de to første ukene etter fødselen. Derfor synes jeg det er rart at de legger det opp slik at han må reise bort i ukene før fødselen. Men det passer jo ikke noe bedre etter.. Mannen sa at han kunne foreslå å ta ut noen uker ferie fra nåværende jobb (altså slutte litt før), slik at han kunne reise noen uker før på opplæring i den nye jobben. Det hadde jo vært litt bedre. Da hadde jeg iallefall ikke vært redd for å føde alene.. Håper det ordner seg, ble bare så utrolig frustrert når han fortalte det!

[FruBoger fødeklar]

Sånt er kjipt.. Men sånn er livet.. Har du ingen familie eller gode venner i nærheten som kan hjelpe deg de tre ukene? Med å få guttungen i barnehage,oppholde han litt og kanskje avlaste deg noen netter. Og som står standby itilfelle det skulle sette i gang tidligere enn planlagt?

Hvis du er så heldig så få mora di til å flytt inn hos deg ei uke eller to:)

 

[snuppe<3mai10]

De vil nok stille opp i nødstilefelle. Men ønsker helst ikke å spørre mine foreldre om så mye hjelp, da de har hatt en stor belastning med min mormor etter morfar døde (hun flyttet inn hos dem, er deprimert og sliter med helsa), og de er veldig slitne. Kan sikkert få noe hjelp av mine svigerforeldre (svigerfar er borte flere uker av gangen da han jobber i Nordsjøen og svigermor kan ikke kjøre bil), men det kan ikke sammenlignes med å ha mannen hjemme. Andre kan ikke gi meg samme trygghet, støtte og avlastning.. Håper at han kan fremskynde opplæringen, det tror jeg vil være den beste løsningen.