Flere med urolige babyer? (store babyer, min er 9 mnd)

[Frk Vims]

Kjenner at jeg blir litt lei meg for at jeg synes lillegutt er så veldig urolig og jeg er sliten. Selvfølgelig dårlig samvittighet fordi jeg synes det er litt slitsomt i hverdagen...

 

Mini var aktiv og urolig fra første stund, gråt en del og var veldig vanskelig i fht soving. Nå er han straks 9 mnd, går rundt alt og er meget delaktig der det skjer ja! Og det er jo morsomt også da, mener ikke det. Har også godt humør, elsker oppmerksomhet, ler høyt av storesøskens ablegøyer f.eks. Veldig nysgjerrig på alt, og suger opp inntrykk fra verden rundt seg.

 

Men, han er ikke i ro et sekund... Vil helst ikke kjøre bil, helst ikke sitte i vogn, reiser seg opp hver eneste gang han skal spise, så han må holdes samtidig. Hvert bleieskift og alle påkledninger er en maktkamp. Han må holdes, vrir og vrenger til jeg er ferdig. Soving er så som så, men kunne vært værre også. Men, fortsatt nattpupp 2 ganger, og ofte en oppvåkning på 20 min i tillegg. På dagen sover han ofte nesten 2 timer tilsammen (akkurat de siste dagene hvertfall....)

 

Å være borte er en hard treningsøkt for mor... er ikke mulig å sitte stille å prate med noen et sekund en gang. Er over alt, og ser over andre babyer med hele seg...

 

Synes det er så slitsomt! Uansett hvor vi er synes jeg ikke at jeg ser maken! Mistenker ikke at det er noe galt med han som gjør dette, tror nok bare han er den aktive typen, men jammen er det tøft om dagen! Har blitt slik nå at jeg kvier meg for å være borte, og dagene blir jo egentlig ikke lettere av å se sine egne vegger hele tiden.. Huff, stakkars lillegutt tenker jeg mye, som har en mor som ikke henger med i svingene. Som i tillegg lengter litt fram til jobb, for å få seg noen "pauser"... (sier kanskje litt det og, har en aktiv jobb som lærer)

 

Er det flere som har slike små, nydelig kråker som krever sin mor fullt og helt?