Trives trolig litt for godt alene ...

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på snart 4 år som ikke har noen kontakt med sin biologiske far. Kjæresten min møtte jeg når datteren min var et halv år og han har vært som en far for henne hele tiden. Problemet er bare at jeg vet ikke hva jeg føler lenger, vi har vært borte fra hverandre en stund da han har studert langt unna og vært lite hjemme i over 1 år. Han er å anse som "den perfekte ektemann", men jeg føler at det eneste vi har til felles er min datter. Hadde jeg vært uten barn vet jeg at vi ikke hadde passet så godt sammen da jeg trives bedre med å dra på byen og farte mer rundt enn det han gjør. I mine øyne er han kjedelig. Han er aldri skikkelig godt humør og aldri skikkelig sint.. er liksom en rett linje hele tiden. Vi har ingen utfordringer i forholdet og få felles interesser. Burde jeg vurdere å ta en pause i forholdet og finne ut hva jeg vil?

 

Jeg trives veldig godt med å bo alene og etter han flyttet hjem føler jeg han til tider er mer en belastning enn en ressurs

 

 

[Anonym bruker]

HI.. Ja, da ser det ut til at jeg har blitt alenemor igjen