Flere undervektige her?

[Fuego]

Får dere isåfall ekstra oppfølging? Jeg har vært på ultralyd i uke 12, 19, 24 og neste i uke 30. Føler nesten det er litt voldsomt fokus på det, som gjør meg mer bekymret enn beroliget. Noen andre i samme situasjon?

[AinaW]

Jeg er det de definerer som undervektig. Men har vært sånn hele livet mitt og aldri hatt problemer med å få i meg mat for å si det sånn. Jeg er av den typen hvor maten bare forsvinner uten at jeg legger på meg.

"Du kan jo spise hva du vil for du er jo så tynn" er ei linje jeg er skrekkelig lei av. Jeg spiser potetgull og sjokolade hvis jeg har lyst på det liksom, men det skal jo ikke være sånn at jeg skal proppe meg med masse rart bare for å legge på meg. Ikke alt fett er bra fett for oss "undervektige" heller. Det er viktig å spise sundt uansett om man er tynn eller tjukk, sånn er det bare. Det er ting kroppen vår trenger, og det er ting kroppen vår ikke har så godt av. (det har ikke så mye med hvor mye fett man legger på seg, men rett og slett at kroppen får det den skal ha av næringsstoffer)

Jeg får ikke ekstra oppfølging for det, og har heldigvis en jordmor som ikke tjaser om det slik som alle andre leger og sykepersonell gjør. Hun er mer av den typen som sier "Om du legger på deg litt ekstra så gjør det jo ikke noe, men det viktigste er at du spiser sunn mat som kroppen trenger" Det er det mest fornuftige jeg noensinne har hørt.

Jeg får ekstra oppfølging med ul ofte, men det er fordi babyen vår har hjertefeil, ikke fordi jeg er tynn.

 

Og dessuten, jeg er ikke så høy heller (167), så dersom jeg bruker indisk BMI-måling fremfor vestens BMI, så er jeg faktisk helt normal. Kanskje vi rett og slett bare er forskjellige og at det ikke er en fasit i BMI nødvendigvis?

 

Mitt råd til deg: Nå vet jeg ikke HVOR undervektig du er, men ikke bekymre deg, det er verre for babyen sannsynligvis enn at du er undervektig. Spis når du er sulten, drikk når du er tørst. Har du lyst på noe, så koser du deg litt, men ikke sitt og propp deg med noe du ikke orker eller har lyst på bare fordi andre maser på deg. Det ødelegger som regel bare for matlysten. Kroppen ber om det den har lyst på som regel. Med mindre du har anoreksi eller bulimi, men jeg går ut fra at du ikke har det siden du selv omtaler deg som undervektig.

Spis sunn mat, framfor godis og brus (det har ikke babyen noen nytte av uansett).

Og sist, men ikke minst, babyen tar det den skal ha (bortsett fra i noen tilfeller der babyen ikke får næring gjennom navlestrengen, men da hadde de sagt ifra), hvis du ikke spiser det kroppen trenger så går det utover deg selv lenge før babyen lider av det

[Fuego]

Tusen takk for langt og utfyllende svar Jeg hadde en bmi på 17 før jeg ble gravid. (er også lav, 165) Jeg fikk plutselig brev fra sykehuset om tidlig ultralyd i uke 12, uten å ha fått noe som helst beskjed fra legen min om at det var bestilt. Når jeg fikk kontakt med legen sa hun bare at alle med bmi under 18 skulle få ekstra oppfølging. Men jeg tror egentlig at legen min tror at jeg har spiseforstyrrelser, uten at hu har sagt noe om det. Jeg fikk nemlig spørsmål om jeg prøvde å holde vekta nede med vilje av legen på svangerskaps poliklinikken.

 

Heldigvis har jeg ei jordmor som ikke henger seg opp i dette med vekt. Hun syntes forsåvidt at jeg hadde e fin vektoppgang (6kg- uke 25) til tross for at jeg har vært så kvalm og dårlig.

 

Kjenner meg veldig igjen i kommentaren om å kunne spise hva man vil ja Dummeste jeg hører! Det er jo like viktig å ha ett sunt kosthold uansett hva man veier. Prøver å spise en del nøtter, avokado ol. da, for å få i meg bra fett. Men du har helt rett i at jeg ikke bør fokusere for mye på det. Fikk råd fra legen på sykehuset om å skrive opp det jeg spiser hver dag, men det vil jeg ikke. Da blir man iallefall alt for fokusert på hva man trykker i seg.

 

Tusen takk igjen for svar! Godt å vite at det finnes flere litt under "normalen" Lykke til videre med svangerskapet ditt!

[mammatetogansketette:))]

Hei:)

Jeg er vel også undervektig iflg. min BMI, er liten og nett og spiser mye og ganske sunt. (Ofte når jeg spiser lunsj med nye folk på jobb blir de rimelig overrasket over lunsjpakken min.. mens noen spiser to tynne knekkebrød tar jeg gjerne tre brødskiver pluss litt frukt,-- de forventer vel et lite tørt knekkebrød så tynn som jeg er..

Det værste for meg har alltid vært at voksne folk jeg ikke kjenner kommenterer hvor tynn jeg er, har igrunn fra sent i tenårene godtatt at sånn er jeg, fordi - jeg vet at jeg er sunn og frisk, er lite syk, rimelig sprek pga mye turer i fjell og vidde- ja- kroppen min funker godt:) Når da folk som knapt rører på seg, spiser junkfood og snop laangt oftere enn meg og gjerne er noe overvektige selv- klager over at jeg er tynn- så har jeg mange ganger bitt i meg et surt og treffende svar... je je...

 

MEN over til graviditeten: Min jordmor nevnte ved første kontroll at jeg er ganske tynn, og spurte forsiktig om jeg nettop hadde slanket meg eller om jeg bare er sånn, da svarte jeg at jeg altid har vært sånn, og spiser mye mer enn jeg ser ut, er frisk, og det er bare sånn jeg er. Etter det kom aldri kommentarer eller spm. om min vekt. (bortsett fra at jeg hadde en fin vektøkning utover i svangerskapet da:) Jeg fikk beskjed om å spise som vanlig, sunt og godt, noe jeg alltid har gjort, så det var en enkel sak...

 

Jeg forstod at hun måtte spørre, det KUNNE jo være andre- kanskje alvorlige grunner til at jeg var litt tynn, og det er det jo viktig at hun fanger opp så klart!

Du kan jo- om du ikke allerede har gjort det- prate med jordmor om dette, at det er helt normalt for deg å være slik og at du spiser normalt osv. og at du gjerne skulle legge på deg litt om du kunne, men at du ikke klarer det- og at samtidig vil spise rimelig sunt:)

Du KAN jo notere hva du spiser en uke eller så, så ser legene at du faktisk får i deg nok.... siden du ikke har et spiseproblem så kan du kanskje prøve, uten å fokusere for mye på det?

 

[Beibi80]

Jeg er liten og tynn, alltid vært det men legen vet jo ikke det, så hun ble bekymret og kontakta ernæringsfysiolog for å høre om jeg trenger oppfølging, de ba meg også skrive ned i tre dager hva jeg spiser, så de ble enige om å se ann etter ordinær ul jordmor var ikke bekymret for dette, ho målte meg i alle retnimger og så på kurven min at jeg faktisk hadde gått opp i vekt så vi får se hva de finner ut