Skolen og reproduksjon av sosiale skiller

[Gjest]

Kom opp i en diskusjon igår om hvorvidt skolen er den fremste faktor for vidreføring av sosiale skiller, noe visstnok forskning viser.

 

Selv har jeg vansker med å svelge den påstanden, fordi jeg tror det er andre faktorer som er viktigere, eller like viktige. Som f.eks hva man er med på i fritiden, om man kommer fra et hjem man er bekvem med å ta venner med hjem til osv. Jeg tror- dessverre- at skolen ikke har mulighet til å utviske de sosiale skillene uansett hvilke virkemidler som brukes.

 

Synspunkt?

[Gjest cunning stunts]

Jeg tror ikke på det. Jeg tror hjemmet er den fremste faktor, siden det preger alt det du nevner - hva man gjør i fritiden, om man har noe å ta venner med hjem til, om man har foreldre med evne og vilje til å hjelpe med skolehverdagen, osv. Skolen gir et minste felles multiplum av tilgang til goder, og er dermed i beste fall med på en viss utjevning.

 

Å legge leksene inn i (den forlengede) skoledagen skal jo være et av virkemidlene for å motvirke en slik sosial reproduksjon, men det er jo fullstendig misforstått å kreve at alle nå kun skal få dette minste felles multiplum, altså å sørge for å gi barn fra hjem som faktisk forsterker og understøtter læring mindre sjanse for å få denne støtten.

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppfatning at enhetsskolens streben etter å holde alle elever på det samme (lave) nivå først og fremst virker hemmende.

 

Det forskning viser, og alltid har vist, er at det er hjemmet som er den viktigste faktoren når det gjelder å opprettholde sosiale skiller.

 

Hvor langt et barn når, er bestemt av antall meter bokhylle i hjemmet.

(Vist ved forskning)

[Gjest sug lut]

Jeg ser en langt større vilje til å møte det enkelte barnet nå enn for tredve år siden, og også en større vilje til å øke den felles-bolken skolen faktisk gir. Så potensielt er det barnet som ikke har meterne med bøker hjemme, kommet noe nærmere å skaffe seg egne hyllemetre senere, siden det vektlegges mer i skolen å skape et forhold til lesing, bibliotek, etc. Jeg tror definitivt ikke det er så enkelt som at antall hyllemetre hjemme er direkte korrelert med "hvor langt et barn når", men selvsagt vil det spille inn på allmennkunnskapsnivået og holdningen til kunnskap og læring.

[Anonym bruker]

Som andre her sier, det er i hjemmet barnet formes, først og fremst. Foreldrenes utdanningsnivå, alder og hvorvidt barnet leses for, henger sammen med barnets skoleprestasjoner.

 

Videre ser vi at barn i familier hvor utdanning ikke verdsettes, der foreldrene selv har dårlig erfaring med skoleverket, kommer dårligere ut faglig. Spesielt unge gutter lar seg lett friste av å tjene penger tidlig, og om de oppmuntres til dette av foreldrene (kommer fra hjem der penger er viktigere enn utdanning), er sjansen større for at de hopper av skolen.

 

Skolen kan kanskje ikke viske ut sosiale skiller, i den forstand, men siden det er så stor sammenheng mellom utdanningsnivå og sosio-økonomisk status, har vi som samfunn alt å tjene på å få så mange som mulig gjennom videregående skole. I fengsel har for eksempel så mange som 9 av 10 ikke utdanning utover grunnskolen.

 

Jeg tror ikke problemet er den norske enhetsskolen. Land som ikke har enhetsskole, sliter også med de samme problemene.

[Pengetreet]

Jeg lærte i sosiologien at utdanningssystemet kan befeste sosial ulikhet. Jeg kjøper den.

 

Fordi: Det hevdes at den norske studiefinansieringen er rettferdig pga at alle som fyller vilkårene har krav på lån+stipend. det er jo forsovidt riktig, men på tross av studiefinansieringen så har ikke dette virkemidlet noen utjevnende effekt i forhold til hvem som tar høyere utdanning. Forskning viser at sannsynligheten for at ungdom tar høyere utdanning er avhengig av foreldrenes utdanningsnivå. Det kan være mange årsaker til det, men det er nærliggende å anta at foreldre som selv er høyt utdannet vektlegger slike verdier i oppdragelsen og i tillegg lærer barna de språklige "kodene" for å snakke/skrive akademisk.

 

Men dreier dette seg grunnskolen? Kan det være at barn fra høyere sosiale lag lykkes bedre på skolen fordi skolesystemet "belønner" spesielle kulturelle koder? Jeg vet ikke....

 

 

[Anonym bruker]

Mine foreldre har ingen utdannelse. og har alltis hatt lav lønn. Jeg har igrunn aldri hatt mulighet til å ta utdannelse, da jeg ikke har hatt råd til det. selv med stipend/lån. Jeg har hatt flere venninner med foreldre som har tjent mye og da sikkert hatt en høyere utdannelse. for disse har det vært lettere å studere. Da foreldrene har kunnet hjelpe til med å bidra økonomisk.. De har ikke trengt å ta en jobb utenom studier,eller ett høyt studielån!

 

[Anonym bruker]

Eh, for noe tull. Svært få av dem jeg har studert sammen med kommer fra bemidlede hjem selv om foreldrene antageligvis hadde en viss utdannelse. Vi har alle jobbet ved siden av studiene og klart oss selv.

 

Den kommer du ikke langt med.

Dessuten er en person ikke et representativt utvalg akkurat. Vi ser til forskningen når vi uttaler oss her.

[Anonym bruker]

Ca halvparten av studentene har ingen økonomisk støtte hjemmefra, og mange av dem som får det er ikke avhengig av denne støtten, det gir dem bare muligheten til å leve litt romsligere, eller jobbe litt mindre.

 

Støtte hjemmefra? Nei! Høyt studielån. Ja! Sure penger å betale tilbake? Ja!

 

Jobb ved siden av studier. Ja! Var det slitsomt? Ja!

 

Muligheten har du hatt, du har bare ikke grepet den!

[Anonym bruker]

Hvorvidt man fullfører høyere utdannelse eller ikke avhenger mer av foreldrenes utdanningsnivå enn av deres økonomi. Altså, barn av utdannende foreldre tar oftere utdannelse selv. Som noen nevnte her: De fleste bor på hybel, tar opp studielån og jobber ved siden av. Men de som ikke har vokst opp med hyllemetre med bøker og foreldre med positive holdninger til skole og læring er mindre tilbøyelige til selv å få et positivt forhold til læring/utdannelse.

 

Skolen sies å være best tilpasset de som kommer fra hjem med en viss kulturell kapital, der foreldrene selv har gode erfaringer fra egen skoletid. Disse foreldrene overfører holdningene til barna og er også i bedre stand til å hjelpe barna med lekser. Verdier og holdninger stemmer godt overens med skolens, og dette påvirker barnas skolehverdag. I tillegg har de fleste lærere også vokst opp i slike hjem, og har for det meste gode erfaringer fra egen skoletid. Derfor kan det sies at skolen reproduserer sosiale forskjeller.