Sliten mamma trenger hjelp til legging av 1åringen...

[Anonym bruker]

Jenta vår har i perioder vært veldig grei å legge. Vi har da lest bok, sunget tre sanger med henne på armen og så lagt henne. Da har hun sovnet nesten før vi har fått henne i senga, så ofte måtte hun ned i senga etter ett vers av første sang. Nå begynner hun å bli så stor at vi føler hun må lære å sovne selv i senga si - noe hun har gjort i lange perioder, men så blitt syk, ferie osv da det har vært umulig å følge vanlige rutiner. Men denne gangen har hun jo viljen i behold - og hun er jo så sta. Samme rutinen, vi leser bok inne på rommet, og legger henne ned og synger tre sanger. Men med en gang vi får lagt henne reiser hun seg. Hun ligger stille så lenge vi står ved sidenav senga med hodet langs kanten på senga, men setter vi oss i stolen 30cm unna er det full hylekonsert. Hun har ikke vondt eller noe, men gråter tydelig av sinne og frustrasjon. Og sånn holder hun på... Vi har hatt samme rutine rundt kveldsmåltid og legging siden hun var| 5mnd gammel. Vi tar henne opp og trøster til hun roer seg når hylinga blir som verst, men somregel holder det å legge henne ned i senga igjen. Til slutt, etter å ha lagt henne sikkert 50 ganger legger hun seg til å sove. Hvis hun bare får stå og gråte bruker vi timesvis på legging, selv om vi sitter inne på rommet. Har holdt på i to uker nå, og ingen bedring! Vi har aldri gitt etter, og gjør det samme hver dag - og til samme tid. Men jeg føler meg så slem nå, enda jeg er der inne og hun aldri får gråte hvis hun faktisk har vondt eller er lei seg - sint gråting tåler vi. Hva gjør vi, holder vi ut eller prøver vi noe nytt? Dette ser liksom ikke ut til å fungere...

[tollotone]

Stakkars deg, forstår at du er sliten. Har selv to barn og med ulike opplevelser mht søvn. Begge har stort sett vært greie å få i seng men de har jammen hatt sine perioder hvor det ikke har gått så greit!

Min første tanke er kanskje at dere kan kutte ned litt på "servicen/ kosen" rett før sovetid. Bok pluss tre sanger, da tror jeg at jeg også ville rope om dere forlot meg:) Hva med å lese en bok i stuen. Gå inn på soverommet med bare et lite lys tent , legg henne ned, syng en kort sang (la henne stå sitte eller hva hun gjør), si kort godnatt etter denne korte sangen, slukk lyset og gå ut. I vårt tilfelle har det funket best å gå inn igjen, lagt henne ned, gått ut, ventet en stund og samme greia men med lenger tid mellom hver gang. Har lært på min gutt at det er lurt å ikke styre med å legge de "riktig". Bare gå inn, si hysjsjj , nå må du sove og gå ut igjen (tenker at det er trygt for de å vite at vi er der) men raskt ut igjen.

Er ikke noe ekspert, men dette har fungert for oss. Masse lykke til. Og hold ut, det snur etterhvert. Jeg må nesten nevne at for oss tok det 5 uker...., men ikke hver kveld var like ille.

[LucyLi]

Hejsan!

Jag brukar nästan aldrig lägga in kommentarer men när jag läste detta var jag bara tvungen!

Min lilla tjej var precis likadan för en stund sedan. Det började, precis som för er, att vi var på ferie och när vi sedan kom hem blev hon sjuk. Därför blev rutinerna helt förstörda. Hon var helt omöjlig! Grät och grät. Jag försökte flera olika metoder under veckor för att se om det hjälpte men hon bara fortsatte.

Så började jag tänka på att hon verkade så frustrerad (precis som du också skriver). Hon fick nästan lite panik när vi la henne i sängen. Precis som om hon blev arg för att hon visste att hon inte kom sig ut av sängen själv. Så även om det var för tidigt började jag fundera på att montera bort ena sidan av sängen och bruke sängehäst. Så att hon skulle veta att hon faktiskt kunde ta sig ur sängen själv om hon ville.

Samboern min var skeptisk. Men så var jag ensam hemma en helg och gjorde slag i saken:)

Jag monterade om sängen. Så bestämde jag mig för att rutinen var att läsa en saga på sängkanten, sedan säga natta, släcka lampan och gå ut. Om hon kom efter mig skulle jag bara säga " nu ska du sova" och leda henne tillbaka till sängen.

Första kvällen kom hon upp seks gånger, andra kvällen en gång. Det var sista gången....

Nu är vår vardag en helt annan. Hon lägger sig utan ett ljud, vi myser med en saga, säger natta, släcker lampanoch går ut. Hon somnar och kommer in till oss när hon vaknar på morgonen. Jättemysigt!

Jag är fortfarande helt förvånad att allt har löst sig så bra! Det enda jag ångrar är att jag inte gjorde detta tidigare. Hon var 1,5 år då jag gjorde det. Då hade vi slitit med läggningen ett halvår i perioder....

Kan hända att din är för liten ännu men du måste bara pröva detta så fort du kan...

Hoppas att det löser sig! Jag vet verkligen hur jobbigt det är.

Lycka till!!

[Turbomamma<3<3<3]

Det skal ikke være enkelt.. Det har forandret seg veldig fra tid til en annen, så husker ikke når vi begynte med det ene eller andre.. Men har lenge sittet å bare hatt henne i armene og koset med henne. Hun får da hvile hodet mot eller over skulderen min. Stryker henne i hodet og synger sanger. Har da variert mellom å prøve å legge henne ned før hun sovner og etter hun har blitt veldig døsen eller faktisk sovnet. Alt med både hell og ikke hell.. Har hele tiden hatt fokus på at hun skal føle seg trygg, og ha en koselig legging. Ikke la henne bli stresset opp fordi vi går eller noe. Har også et nattlys og en spilledåse som sender opp stjerner osv i taket. Så har aldri vært stappmørkt eller noe.

Har også prøvd å gå ut for å se om det får henne til å ikke fjase, og det fungerte etterhvert. Begynte hun å gråte skikkelig tvert jeg gikk, gikk jeg bare tilbake og ga mer kos.

Nå er hun 22 mnd og vet at vi ikke er langt unna, men det visste hun ikke da. De skjønner jo ikke at vi bare er på andre siden av veggen. Så nå kan hun sutre litt når vi går, men gir seg etter bare noen sekunder og legger seg enten ned og sover eller leker litt for seg selv med kosebamsene og dukka. Har slikt i senga da, så hun kan gjøre det til hun bare slokner.

Man blir sliten, det er mange ganger jeg brukte mange timer til sammen på en kveld. Men det er nok verdt det i det lange løp. Får trygge unger og de blir lettere og lettere å legge!

Hold ut og bare prøv deg frem. Lytt til mammahjertet, det er det rette!

[<3tobarnsmor<3]

Jeg hadde også samme problemet med min datter. Å jeg vet hvordan du føler deg nå. Helt utslitt og vet ikke hva du skal gjøre. Vi fant fort ut at dette måtte vi gjøre noe med, hviss ikke kom jenta vår til å slite oss ut. Jeg gruvde meg til hver kveld vi skulle legge henne, for det var rett å slett et helvete. Vi begynte med å legge henne ned i sengen i faste tider, hun reiste seg selvfølgelig opp med en gang. Jeg fortalte at nå var det sovetid for små barn. Strøk henne over kinnet og sa god natt. Gikk så ut av rommet. Hun vrælte og gråt...av sinne. HUn hadde det ikke noe vondt der hun lå/sto. Jeg ventet litt til jeg så gikk inn og la henne ned, sa god natt og gikk ut av rommet. Slik drev jeg på helt til hun sovnet. Ventet lengere og lengere for hver gang jeg gikk inn til henne. Den første kvelden hadde vi det gående i 2-3 timer. Den andre dagen ca 2 timer den 3 dagen noe det samme som forige dagen. Men den fjerde kvelden tror jeg hun hadde skjønt at det nyttet ikke å skrike. Så da tok det en halvtimes tid før hun sovnet. Å nå, ca 4 mnd senere er hun en drøm å legge ned om kvelden. Legger henne fint ned i sengen, brer over henne dynen og sier god natt. Sovner med en gang. Så det var apsolutt vert strevet.

 

Det skal jo sies at alle barn er ikke like, men i mitt tilfelle hjalp det i hvertfall.

 

Tror det er viktig å holde seg hard og ikke gå tilbake til de gammle rutinene. Vær bestemt å vis at det er du som bestemmer, ikke barnet.

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Takker for svar til dere alle Her er vi ganske bestemte på at vi vil hun skal være trygg, og selv om vi kanskje kjøper oss problemer kommer vi ikke til å gå ut av rommet før hun er klar for det og klarer å forstå at vi ikke er lengre unna enn rett utenfor døra. I dag gikk det faktisk litt bedre, ingen skriking, bare sutring før hun la seg ned selv og sovna. Første kvelden vi ikke har måttet legge henne ned. Vi kan ikke lenger holde henne på armen til hun halvsover eller sover, for da finner hun ikke roen selv når hun våkner på natta. Da må vi inn og sitte med henne i opp til to timer før hun sovner igjen - noe som ikke fungerer da vi alle er avhengige av søvnen vi får. Så hun må lære å sovne selv, og akkurat i dag føler jeg vi har kommet et lite steg på veien. Håper bare det ikke var ett engangstilfelle (bank i bordet)