Sambo vil ikke kjempe for forholdet vårt... :(

[Anonym bruker]

Vi har en kjempekrangel nå..

 

Og jeg har foreslått familieterapi.. Men han er ikke interessert. Han har bestemt seg for at det bare kommer til å gjøre vondt verre.. Og dette VET han fordi han har gått mye i terapi selv,og vet hva det går ut på.. Og han mener han vet alt jeg tenker og føler fordi jeg maser om det HVER dag.. Vil ikke påstå at jeg har mast om det hver eneste dag, selv om vi har kranglet mye den siste tiden.. Og når vi krangler ser han kun det negative.. Kan liksom ikke huske at vi har hatt det fint..

 

Og han sier han ikke orker å leve med meg og kjeftinga mi mer.. Ser ikke sammenheng mellom at jeg kjefter og at han ikke tar ansvar.. :/

 

Han har alltid sagt at han aldri kan se for seg at det blir slutt mellom oss,og at han vil gjøre alt for å hindre det.. Men når det kommer til stykket så sier han noe helt annet.,, Da orker han plutselig ikke mer..

 

Uff... jeg har ikke lyst å bli alenemor heller... Vil at vi skal få det til å fungere.. Men hvordan skal jeg få det til viss han ikke vil da??

 

*fortvilet*

 

 

[Anonym bruker]

hva er det han ikke tar ansvar for da?

[Anonym bruker]

Der har jeg vært gitt. Nå er vi lykkeligere enn aldri.

Tips: For at han skal være glad i deg må han være glad i seg selv. Menn fungerer ikke uten selvfølelse. Jo mer du kjefter jo mindre glad blir han i seg selv (for at vet jo at mye av det du sier er sant).

 

Dette bør du gjøre, og være kosekvent: Stopp kjeftingen. Det e rknallhardt men biiiiit det i deg. Hver gang han gjør en ansvarsfulle ting, gi han skryt. Du må bygge han opp igjen.

Hvis du vil han skal gjøre noe, spør han pent og lag avtaler.

Eks: "Er det i orden for deg om du...." "Er du snill og.....

 

Ikke forvent at ting skjer av seg selv for det gjør det ikke. Menn er menn og vi er automatisk ansvarsfulle.

 

Hva tror du?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anonym 11:43.

Med normal høflighet kommer man langt i ett forhold,man trenger faktisk ikke mer.

Om du ønsker at din partner skal gjøre noe, så spør pent. Kan du,vær så snill, og så videre.

Når da dette blir gjort så sier man tusen takk for hjelpen. Man ønsker jo egentlig ikke at mannen skal være oss undelegen, man ønsker jo ett forhold med en likeverdig.

Gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg er en god livsregel:-)

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager kjefter du?? Går det ikke an å snakke med en normal tone til mannen, og dermed vise ham at respekterer ham? Han er en voksen mann, du er ikke moren hans.

 

Vedder på at du er 22 år, usikker på deg selv, uten utdannelse og ellers veldig umoden.

 

Ville du ha likt å bli kjeftet på? Sett seg inn i hans situasjon, og ikke bare se ting fra din egen nesetipp.

[hjjkaqhd]

Så når menn ikke gidder ta ansvar skal man sy puter under armene på den og rose de opp i sky når de gidder legge to pinner i kors?

 

Ikke faen.

 

man er selv ansvarlig for å være den personen man ønsker å være. Her får mannen ta sitt ansvar, så tar jeg mitt. Den dagen han blir en ansvarsløs slask kommer jeg ikke til å rose, da kommer jeg til å si ifra.

[Anonym bruker]

Går vel an å si ifra uten å kjefte og smelle?

[Anonym bruker]

Han kjefter mye på meg og bare sånn at det er sagt...

Senest i går fikk jeg kjeft fordi jeg spurte om han hadde penger.. Jeg måtte da vel se at han hadde fylt bensin på bilen vel????

 

Ståa hjemme er slik:

Han er arbeidsledig og bruker store deler av tiden sin på facebook og nettpoker og sånt. Av og til rydder han litt i huset, men som regel ikke.

 

Jeg jobber, leverer og henter barna i bhg hver dag., Står opp, kler på dem, smører niste, osv.. HVER dag!

 

Etter jobb kommer jeg hjem, og over halvparten av gangene må jeg i gang med middag.

 

Etter middag legger han seg til å hvile, noe som oftest ender med at han sovner og er umulig å vekke.. Og får hjeg til å vekke ham er han drit sur!

 

I går skulle han ha barna mens jeg gikk bort til min mor (50 m unna) for å hjelpe henne med noe.. Etter en halvtime kommer den eldste (som er rett under skolealder) ungen gråtende fordi pappa sover og hun ikke får til å vekke ham.. da jeg er på vei ut døra for å hente de to andre,kommer barn nr 2 også gråtende inn døra..

 

Jeg løp hjem og fant 2åringen på vei ned trappa for å gå ut.. Hva som helst kunne skjedd!! Og svaret hans på det er at "det gikk jo bra, og jeg kan ikke kjefte for ting som KUNNE ha skjedd"

 

Grunnen til at jeg kjefter er at når jeg sier noe på den konstruktive måten blir det rett og slett ikke gjort! Han sier Ja, men så glemmer han det igjen, eller sier han skal gjøre det senere, men det blir som regel ikke gjort!

 

Jeg er rett og slett utlitt av å ha underbevisste forventninger til ham som sjeldent infries...

 

Og på toppen av alt mener han at jeg visste at han var trøtt siden han var ute å kjørte noen kompiser et sted og ikke kom hjem før midt på natta.. Og det var visst kjempeviktig å gjøre det,men hvorfor vil han ikke si.

 

 

 

Og forresten.... Jeg er i slutten av 20åra og han er midten av 30åra!

[Anonym bruker]

HI over her som anonym 12.41

[Gjest]

Du sier du ikke vil bli alenemor, men det høres ut som du allerede er det. Uten mannen slipper du den gjensidige kjeftingen og barna slipper å vokse opp med det. Hvis dere elsker hverandre snakker dere med respekt til hverandre uten kjefting og han blir med deg i terapi. Hvor lenge orker du å leve på denne måten??

[Anonym bruker]

Jeg vil si at er alenemor allerede.Bare ikke på papiret og han høres ut som en ansvarsløs drittsekk.

 

Jeg har selv bodd sammen med en som var veldig lik i beskrivelse og vet hvordan det blir etterhvert.

Uffattelig slitsomt og til slutt tørte jeg ikke la han være alene med barna fordi jeg var redd de skulle komme til skade, eller at han skulle glemme å gi de mat og skifte bleier og slikt.

 

Mange kommer sikkert til fortelle deg at mannen din må være deprimert, noe som er mulig min hadde nå en diagnose på at han var depremert men man skal ikke finne seg i hva som helst alikevel.

 

Depremerte mennesker har en vane av å bare se seg selv og sine behov, i likhet med de som bare er egosentrike av natur.

 

Hvis han ikke vil oppsøke hjelp så dere kan jobbe med forholdet så har du vel bare to valgmuligheter.

 

Godta at han er slik han er og fortsett forholdet selv om det går utover deg og barna.Og håpe at han en dag forandrer seg, til det bedre. Og at hans gode sider (jeg regner da med at han har flere av de også siden du en gang ble sammen med han.) en dag kommer til å overveie de negative igjen.

 

Eller gå fra han og vær alenemor på papiret også.

Du vil måtte gjøre all jobb med hus og barn slik du gjør idag men du har en mindre person å irritere deg over og rydde opp etter.

 

Det finnes gode og negative sider med hver løsning så må du bare finne ut hva som passer deg best.

 

Klart det beste hadde vært om han ble med på å jobbe for forholdet , men du kan ikke tvinge noen til å gjøre noe som helst desverre.

 

 

[brooklyn]

Hvorfor vil du kjempe for forholdet når ikke han gidder å bidra med en dritt?? Dette minner meg om min søster og den vordende mannen hennes og jeg er helt uvel på hennes vegne. (vet du ikke er henne, da hun bor sammen med han på motsatt side av landet, langt borte frA familien sin og bare med hans fAmilie som ikke bryr seg en dritt...)

 

Men hvorfor vil du redde forholdet?? Kjenner jeg nesten er litt desperat nå, for jeg tenker sånn på min lillesøster når jeg leste dette....

[Anonym bruker]

Vil ikke si at den siste linja der fikk meg til å se så mye bedre på dere.. Herregud, dere høres jo ut som to drittunger begge to!

 

Har du forståelse for at han kanskje føler seg lite verdt som arbeidsløs? Kanskje han trenger din støtte i stedet for kjefting?

 

Har du noen gang tenkt på at kjeftinga ikke ser ut til å virke, kanskje den virker, men mot sin hensikt, og du derfor burde prøve en ny metode?

 

Snakk med ham som en voksen mann, så kanskje han begynner å oppføre seg som en selv også!?

 

Samboeren min sliter fælt nå, det er usikre tider i yrket hans, han skal egentlig sendes på et oppdrag i USA, men siden han som ung sonte en straff for et fylleslagsmål, er det mulig han ikke får visum. Dette bekymrer ham veldig, og han gjør ingenting om dagene mens han går hjemme, annet enn å se på TV og surfe på nettet.

 

Klart jeg kunne ha kommet hjem etter en lang arbeidsdag, og kjeftet og smelt fordi kjøkkenet ser ut som et dass, rot i hele huset og at ingen ting er gjort noe med. Men jeg bretter opp armene og begynner å fikse i huset. Jeg vet at kjefting avler kjefting. Og i denne situasjonen så støtter jeg heller ham ved å ikke stresse ham mer enn det han allerede har å slite med.

 

Men når han ser at jeg begynner å gjøre noe, så tar han fram støvsugeren og får gjort det han har tenkt på hele dagen, men ikke funnet energi til å gjøre.

 

Forståelse, respekt og kjærlighet er tre grunnpilarer i forholdet vårt. Den fjerde er tillit til at den andre alltid stiller opp og er der når det trengs!

 

Du er ikke allerede alenemor, som noen sier over her. Og dere kan få orden på forholdet, hvis en av dere begynner å jobbe med det, og drar den andre med seg!

[Anonym bruker]

"I gode og onde dager" ville jeg bare si. Livet er ikke endans påroser,men hvis dere finner igjen respekten for hverandre, tilliten og kjærligheten, så vil dette gå bra.

[Anonym bruker]

Enig med 11:43.

Testet effekten av å be mannen åpne syltetøyglass for meg, selv om jeg kunne få dem opp selv, og ble imponert. Det skal virkelig ikke mer til for å se dem lyse av stolthet og selvfølelse.

[Anonym bruker]

Så mange av dere der ute vet ikke at dere fortjener bedre. Det beste, faktisk

[Anonym bruker]

Hva skal du med denne mannen?!

Han høres jo bare ut som en belastning. Vær glad om du blir kvitt ham!

[Anonym bruker]

Ja, med den innstillingen kommer du til å bli lykkelig.. Not.

 

Hvis vi fortjener det beste, så gjør vel mennene våre også det? Så da blir det jo en runddans med å gi og ta!

[hjjkaqhd]

Heller alenemor en sammen med en far/mann som oppfører seg slik som din.

[Anonym bruker]

Uansett hva grunnen til at samboeren din så holder ikke dette. Jeg blir helt dårlig av folk som mener at du bare skal være forståelsesfull og grei tilbake, for da blir du garantert bare ei dørmatte for ham. Jeg ville ikke ha funnet meg i dette.

 

Er det mulig at han holder på med noen andre? Det virker nesten litt sånn på meg siden han ikke er interessert i å gjøre noe for å bedre situasjonen. Det er mange utro menn som gjerne skylder på damas kjefting og prøver å fremstille henne som en bitch når det i virkeligheten er de som presser frem en slik oppførsel. På den måten kan det virke som om det er hennes skyld at det blir slutt, og han vil ikke fremstå som den drittsekken han virkelig er.

 

Jeg håper du finner ut av dette slik at livet ditt snart blir bedre. Ikke finn deg i mer sritt, i hvertfall, for som noen skrev over her så vil garantert hverdagen bli bedre uten at du har denne dødvekta som tynger deg ned.

 

Klem,

 

[Anonym bruker]

Anonym 13.26 tok kaka! Denne jenta blir mött med alt annet enn respekt og så skriver du at hun skal vise HAN respekt! Respekt skal väre gjensidig, ikke noe bare den ene skal vise! Man kan faktisk kreve av en voksen mann at han skal oppföre seg deretter! Denne mannen har et like stort ansvar for hjem og barn som HI, men han neglisjerer dette og klager når hun setter spörsmåltegn ved adferden hans!

 

Kjäre HI, du har min fulle stötte! Skjönner deg så godt!

[Anonym bruker]

Er helt enig med anonym 20:35.

En voksen mann skal da fint klare å oppføre seg og så dra sitt lass når det kommer til hjem og barn.

Hadde min mann vært hjemme hele dagen, hadde jeg forventet at han tok seg av barna om morgenen og hentet/leverte de i barnehagen eller eventuelt hatt de hjemme. Ryddet litt og holdt orden hjemme, og iallefall handlet og startet med middagen.

En voksen mann som sitter og klør seg i ræva hele dagen, løfter ikke en finger for å hjelpe til med hus og barn, overlesser partneren sin med alt arbeid og ansvar - så er 13:26 så frekk at hun påstår at det er HI som bidrar til denne mannens oppførsel ikke bedrer seg?

En voksen mann som holder på slik burde virkelig skamme seg.

Han er ikke mann, han er lus!