Dårlig samvittighet ang. vekt....

[Junibølle]

Jeg er 21+3, og har lagt på meg 5,5 kilo. Føler ikke jeg har spist så voldsomt mye ekstra eller mye usunt i forhold til hva jeg pleier, og jeg trener 3-4 ganger i uken. Jeg vet 5,5 kilo ikke er veldig mye, men siden jeg var 5 kilo over idealvekten min da jeg ble gravid, har jeg nå et godt lag med polstring på magen. Jeg har kjent liv daglig siden uke 17, og siden jeg har bakenforliggende morkake, kan både mannen min og jeg kjenne de kraftigste sparkene utenpå magen. Men dette er mest hvis hun ligger langt nede, siden jeg som sagt har noen cm ekstra med fettlag litt lenger oppe på magen. Ikke veldig mye, men likevel...

 

En venninne av oss er superslank og gravid, og har en skikkelig sprettmage hvor man kan se alle bevegelsene barnet gjør. Mannen min gleder seg slik til han får litt mer kontakt med babyen vår også, men jeg er jo redd for at han ikke vil få det pga "polstringen" rundt henne. Er redd for at han ikke kommer til å få denne opplevelsen, og får nesten litt dårlig samvittighet. Skifter litt mellom å ønske å slanke meg litt, til å få dårlig samvittighet som i det hele tatt kan bry meg om dette nå når jeg har en frisk og nydelig liten jente i magen. Huff, jeg må jo høres helt fjern ut for dere, men jeg har ikke helt kontroll på tankene nå om dagen...

[SpongeBob]

Bare vent, når mini blir større og sterkere kjenner nok både du og mannen din det enda bedre, og hele tiden! Særlig med andremann kunne mannen min kjenne sparkingen uten å ta på meg en gang, fordi hele sengen ristet;-) Litt "polstring" kan være greit å ta av når du skal amme, og så stor som magen din skal bli blir det stakkars laget av hud og fett godt strukket før du vet ordet av det...

 

Men først og fremst: Alle er forskjellige, IKKE sammenlign deg selv med venninnen din. Hun har sikkert noe annet hun er usikker på, hun, kjenner jeg jenter rett...

[NormaJean]

du, 21+4 er ingenting...... Gi det noen uker nå, så skal du plutselig angre på at du ville ha mer baluba i magen;-p

 

Du er ikke overvektig, magen din kommer til å vokse enda mer og babyen kommer til å bli en skikkelig sparker.

Jeg er 2. gangs, men det er først nå (uke26-27) at det er noe spesiellt moro for mannen min å kjenne. (jeg er normalvektig)

Fordi nå greier endelig babyen å sparke skikkelig ifra. Men herregud, må han virkelig sparke meg rett i ribbeina lurer jeg på, hihi

[Junibølle]

Takk for svar. Ja dere har nok rett begge to. Jeg kjenner jo mye liv, og det er vel uunngåelig at man ser og kjenner liv fra utsiden etter hvert som babyen blir større, uansett hvor mye man legger på seg... Det er bare helt utrolig hvor kroppsfiksert man blir av å være gravid, og det hjelper ikke akkurat at alle på jobb synes det er helt i orden å si akkurat det de måtte tenke om meg;

"nei du har jo ikke mage i det hele tatt, d er bare noe du innbiller deg...", " ja nå ser jeg godt at du er gravid og at du har blitt større, både på magen og på ryggen....", "nei nå synes jeg jammen at magen din har stagnert og sluttet og vokse...".

Hvorfor tror alle at bare fordi jeg er gravid er jeg fritt vilt og offentlig eie? Det er vel med på å gjøre meg svært opptatt av hvert eneste gram som legger seg. Andre som opplever dette?