Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #1 Skrevet 11. februar 2010 http://mooremiri.blogg.no/1265813358_fr_lyst_til__grine.html#comment Hun engle-mammaen til Celine. Det er noe jeg lurer på. Nå har ikke jeg opplevd å miste det kjæreste jeg har i krybbedød eller noe. Så jeg bare lurer her nå: Men hun har vært ''sykmeldt'' nå i over 1 år pga depresjoner osv. Og sånn som jeg ser det så blir hun aldri ''bra'' igjen. Som hun skriver i innlegget så kan eller verken får hun jobbe igjen. Er det ikke bedre om NAV foreksempel hjelper henne ut i arbeid igjen? Eller at psykologen oppfordrer henne til å finne seg en jobb å komme seg ut litt i steden for å sitte opp hele natta, være ute å fester osv. Å igjen, jeg bare lurer...
Cat.68 Skrevet 11. februar 2010 #2 Skrevet 11. februar 2010 Hva er det eksakt som du lurer på? Hvordan kan DU vurdere om hun blir bra igjen. 1 år er veeeeeeeeldig kort tid regnet i en sorgeprosess. noen må ha kortere eller lenger tid, det er helt indivuduelt.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #3 Skrevet 11. februar 2010 Jeg sleit med depresjon i nesten 2 år. Veldig individuelt hvor lang tid man trenger for å komme seg ovenpå igjen!! Kanskje hun ikke får riktig hjelp?! Hadde jeg fått rett hjelp med en gang, kunne jeg taklet min motgang mye raskere også.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #4 Skrevet 11. februar 2010 Hvordan kan JEG vurdere det? Nei, foreksempel prøve å ha seg ut i arbeid selv om kroppen og hjernen sier nei. Selvdisiplin er vel en fin ting. Og selv om det er fryktelig tungt, og ikke minst hjerteskjærende så må man vel bare prøve for å få livet til å gå videre. Jeg skjønner at det kan være fryktelig tungt å miste det kjæreste man har, men man må vel prøve å gå videre selv om det tærer og man føler det er urettferdig. Men ja, 1 år er kanskje litt lite tid. Vet ikke jeg. Har opplevd å være i sorg mange ganger, men handler vel bare om å ta seg i nakkeskinnet og la livet gå videre i steden for å å droppe alt som har med hverdagen å gjøre og bare bure seg inne med all slags følelser og tanker.
B-e-a Skrevet 11. februar 2010 #5 Skrevet 11. februar 2010 Herregud! la nå henne være! slutt å bland deg i noe som strengt tatt ikke er din buisniss! Jenta har gjennomgått nokk, om det ikke skal legges ut enda ett innlegg om henne her! La henne sørge på sin måte!
Mortilbarn Skrevet 11. februar 2010 #6 Skrevet 11. februar 2010 Reis så langt du klarer og bli der. Denne jenta har fått gjennomgått av Dib/Bim/Bam før, og nyskjerringe drittunger som deg som "bare lurer" har klart å dra denne jenta lengre ned forrige gang. Hvis du "bare lurer" kan du bare tenke det da, isteden for å legge det ut på internett, MED link til hjemmesida hennes? "komme seg utlitt isteden for å sitte oppe hele natta, være ute på fester" Har du vært deprimert før? Vet du hvordan det er å ligge å vri seg i flere timer om natta, og ikke få sove fordi hjernen rett og slett ikke klarer å roe seg ned? Hun fester en sjelden gang når det er noe stort, som bursdager, julebord osv. Jeg blir rett og slett forbannet når folk legger ut link til hjemmesidene til folk og henger de ut på den måten, uten å vite et fnatt av det som faktisk foregår. Hva gir deg rett til det? Jeg "bare lurer"
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #7 Skrevet 11. februar 2010 Hadde jeg mistet min datter hadde jeg nok aldri greit å fungere igjen... Synes så synd på henne. Ingen fortjener å oppleve noe sånt!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #8 Skrevet 11. februar 2010 Enda et innlegg? Unnskyld meg B-E-A. Hun har en OFFENTLIG blogg som ALLE kan se og ha sin mening om.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #9 Skrevet 11. februar 2010 For et ondskapsfullt innlegg!! Hva vil du med dette egentlig?
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #10 Skrevet 11. februar 2010 Disse uttalelsene fra hi, de skjærer i hjertet mitt. La meg stille deg et spørsmål hi. Har du mistet et barn? Siden du tror det er bare å gjøre sånn eller slik. For ei fitte du er!!!!!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #11 Skrevet 11. februar 2010 Hvis jeg hadde mista min lille skatt hadde jeg kobla ut. Fullstendig. NAV kan ikke hjelpe noen i en slik situasjon.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #12 Skrevet 11. februar 2010 Er det mulig? Jeg har aldri mistet et barn men jeg klarer nesten(merk deg ordet nesten) å sette meg inn i hvilken ufattelig følelse det må være. Man har gledet seg i 7-8-9 måneder og ventet på barnet.. Man får fremtiden sin knust. Du vet jo ikke hvilke andre opplevelser denne jenta har hatt tidligere heller. Noen kommer seg på bena raskt. Andre kan bruke mye lenger tid. Noen ender på lukket avdeling. Alle mennesker er forskjellige, alle mennesker har forskjellig baggasje med seg i livet. La jenta være i fred. Det kommer en tid der hun ønsker å delta i samfunnet igjen, inntil da så må hun få bearbeide sorgen på sin måte. Slutt å snakk negativt om folk som har mistet barna sine. Det er ufattelig synd på dem og noe du aldri kan sette deg inn i før du opplever det selv..
B-e-a Skrevet 11. februar 2010 #13 Skrevet 11. februar 2010 går nu ann å tenke lengere enn nesetippen selv om hun har en offentlig blogg? det du spør om i innlegget er jo ikke noe noen her på dibb kan svare på. åpner bare for spekulasjoner om situasjonen til ei som har det vanskelig, og måten du skriver på er ikke akkurat vennlig!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #14 Skrevet 11. februar 2010 De som ikke har mistet et barn, de klarer ikke å sette seg inn i det, TRO MEG!!!!!!!! Dere aner ikke hva dere snakker om!! Så spar meg hi! Jeg håper du brenner et visst sted med slike forkastelige utsagn du har!!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #15 Skrevet 11. februar 2010 Jeg har heller aldri mistet et barn, men jeg har et barn med autisme. Nå er det et år siden han fikk diagnosen og jeg har ikke jobbet noe det året! Jeg föler meg ikke klar og klarer ikke noe sånt press på meg. Og da lever mitt barn i "beste" velgående! Så jeg kan virkelig forstå at sorgen etter å ha mistet et barn er vond å komme videre med.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #16 Skrevet 11. februar 2010 Jeg håper jeg treffer deg face to face en dag hi. Hilsen ei som mistet datteren sin i brann. Hun brant inne. Om du kommer med slike sinnsyke uttalelser blandt folk, skal jeg love deg du får grisejuling en dag. Du virker dum som et brød. Møkkajente.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #17 Skrevet 11. februar 2010 Foreldre som mister et barn, er unnskyldt til evig tid for min del. Jeg bøyer meg i støvet for den sorgen man må bære. Noen finner styrke i å gå på jobb, andre ser det som en merbelastning. Hjelp på foreldrenes premisser er viktig her. Dialog og omsorg. Ikke skulende blikk fra en innsiktsløs kjerring.
Gjest Toxic Skrevet 11. februar 2010 #18 Skrevet 11. februar 2010 Så av alle temaer i verden som virkelig er verdt å undre seg over, valgte du dette? Du ufølsomme menneske.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 11. februar 2010 #19 Skrevet 11. februar 2010 Jeg har gudskjelov aldri opplevd å miste et barn, men jeg har heldigvis såpass empati og forståelse at jeg aldri kommer til å sette meg til doms over hva som er 'rett' måte å sørge på. Jeg har virkelig full forståelse for at de som opplever et slikt mareritt kan ramle nedi den dypeste avgrunn og aldri greie å komme seg opp igjen- hadde jeg gått gjennom noe slikt vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde blitt menneske igjen, ihvertfall ikke før på lang, lang tid. Man blir vel aldri "bra" igjen av noe slikt, selv om mange finner mening i livet igjen etterhvert. Men som en over meg sier- foreldre som har mistet et barn, er for meg "unnskyldt" for det meste, så lenge de måtte ønske. For har man mistet det kjæreste man har her i livet, så er det jammen meg ikke bare å "ta seg selv i nakken". Ærlig talt. HI! Jeg er jammen glad jeg ikke har venner som deg.
Cat.68 Skrevet 11. februar 2010 #21 Skrevet 11. februar 2010 Av alle ting man kan ønske å kverrulere om , så burde man kunne spare seg for dette. ( Vær sjeleglad heller for at dere slipper oppleve noe slikt. Hvordan kan man si at det bare er å "ta seg selv i nakken", faen å, når bare det å stå opp om morgenen krever å ta seg selv i nakken. Nei dette var usmaklig.(
Mortilbarn Skrevet 11. februar 2010 #22 Skrevet 11. februar 2010 La meg legge til: Det er greit at dette er et anonymforum, og at man kan stille spm anonymt om det man lurer på. Men det går an å vise medmenneskelighet. Spesielt på et slikt nettsted som dette, som er for folk som har opplevd/prøver å oppleve den store gleden det er å bli foreldre til et lite barn. Å miste sitt barn er noe som kun de som har opplevd den tragedien kan sette seg inn i. At du Hi, som anonym, skal kunne gjemme deg bak anonymknappen og tro at du kan henge ut folk som har det helt forferdelig, med henvisning til hjemmeside til den spesifikke personen er helt sykt. Noe sier meg at du ikke har noe på disse sidene å gjøre. Må man virkelig ha moderatorer til å godkjenne hvert eneste innlegg før det blir lagt ut? Eller kan folk her inne ta seg ett min eller to å tenke gjennom hva de faktisk legger ut, før de potensielt ødelegger en person som har det ille nok fra før enda mer?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå