Flere i uke 31,32 eller 33 som har/har hatt barn som ligger med rompa ned?

[Lunda med lillegutt]

Dere som har fått beskjed om at barnet ligger med rompa ned, hvilke råd har dere evt fått av jordmor? Til meg sa hun at et gammelt jordmortriks var å forsøke å stå på alle fire med rompa i været hver dag i ca kvarter. Men om det hjalp, eller om barnet ville snudd seg uansett hva mor gjør visste hun ikke.

 

Noen som har opplevd at barnet snudde seg veldig sent, og hvordan opplevdes det?

[~~ElleMelle~~]

Sønnen min snudde seg til seteleie et par uker rundt uke 33-34 tror jeg. Men så hadde han snudd seg tilbake igjen på neste kontroll et par uker etterpå. Gjorde ikke noe spes for det og merket ikke at han snudde seg heller. Men tror jeg merket det da han la seg i seteleie, for jeg husker en kveld det var noe voldsom romstering og styring der inne og jeg ble helt kvalm og uvel av all det.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Er i uke 31 nå og har jenta vi venter i seteleie. Hatt det en stund også, for alle spark kjennes nedover og ikke opp mot ribbena. Magen er høyt oppe, og jeg føler meg høygravid alt! Sønnen min (1 1/2 år nå) lå også i sete. Men da tok det litt for lang tid før de oppdaget det (enda jeg sa at jeg trodde det var sete, og det er mye setefødsler i familien vår...) slik at han var for stor allerede da vi forsøkte å snu ham inne i magen. Var da 37+1. Jordmor jeg går hos nå sier jeg bør prøve å "stå oppetter veggen" for at hun skal snu seg. Hun mener da føttene så høyt opp mot taket som mulig. Bygge opp med puter o.l. under rumpa slik at du orker å ligge litt slik. Helst opp mot en halv time til tre kvarter av gangen. Da kan det hende hun finner på at hun skal snu seg inni der. Jordmor hadde prøvd dette selv med egen baby som satt i seteleie, med resultatet at babyen la seg riktig, altså med hodet ned i bekkenet. Verdt å prøve kanskje? Jeg prøver hele tiden.... Ikke noe resultat ennå, men plutselig kan det jo skje! Lykke til!

[Lunda med lillegutt]

Betyr det at du fødte førstemann i seteleie? Hvordan synes du forsøkene med å snu var? Jordmor snakket om at man kunne få morkakeløsning og evt sette i gang fødselen ved snuing, og det hørtes jo ikke noe særlig ut... Takk for rådene, jeg skal prøve å holde meg opp-ned de neste dagene/ukene og se hva som skjer. Satser på at han snur seg, de fleste gjør jo det. Men jeg er bekymret. Jenta mi lå jo rett vei hele svangerskapet omtrent, mens lillebror har ligget med rompa ned og sparket meg i blæra så lenge jeg kan huske. Jeg er redd han liker å ligge sånn og ikke kommer til å snu seg..!

[Lunda med lillegutt]

Dette hørtes jo oppmuntrende ut, jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd nå. Kanskje han snur seg i løpet av de neste par ukene. Jeg har hørt andre snakke om at de ble uvel da barnet snudde seg så sent, men likevel bedre enn at man må inn på sykehus og få det gjort av leger, det høres jo helt vilt ut!

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei igjen! Ja, kjenner igjen følelsen med sparkene mot blæra! Huff, en må jo fly på do i ett sett. Førstemann hos meg lå også så lenge jeg kunne huske med bena ned og hodet oppunder høyre ribben. Men jordmor var nok litt uerfaren, slik at mine mistanker ble ikke bekreftet før sent som nevnt. (Jeg var uenig i at den "rumpa" hun kjente oppunder ribbenet kunne være så hard ;-) Det var den jo heller ikke, det var hodet!) Men jeg fikk tilbud om å forsøke å vende ham, siden han ikke satt med rumpa godt nedi, men litt sånn på skrå over venstre lysken. Det var ganske ubehagelig, men ikke værre enn at hvis du husker å puste gikk det fint. Var vel mest TANKEN på å snu babyen som var ekkel. Fikk ikke noe muskelavslappende eller noe. Var på Riksen, og forsøket ble gjort av en ERFAREN overlege, sammen med 2 assistentleger + jordmor. Og operasjonsstua var varslet om at vi holdt på. Det føltes veldig trygt. Hadde hele tiden CTG (hørte pulsslagene) og de sjekket blodflow i navlestrengen + hjerteaksjon med ultralyd mange ganger underveis. Men jeg var jo selvfølgelig blitt advart om at dette har en risiko, selv om den er liten. I hele 2007 hadde de på Riksen hatt ETT vendingsforsøk som endte i akutt keisersnitt fortalte de meg. For vår del var det ikke mulig å snu. Han kom vel ca på tvers i magen før han "satt fast." Men hjertet slo finfint hele veien. Forsøkte meg på setefødsel i steden (masse vellykkede setefødsler i min familie), har gode bekkenmål også visst :-) De tok røntgen for å sjekke da jeg heller ville føde i sete enn ved KS. Ble hastesnitt likevel etter 31 timer. Ikke noe drama, men siden han ikke kom ut ble det nødvendig. Viste seg han hadde falt skjevt ned i bekkenet mitt da vannet gikk, slik at han hadde havnet med høyre hofte først. Er visst ikke så vanlig men..... Han var ganske blå på ene rumpeballen, og på det mellom bena seff ;-) Stakkars. Men han er helt fin, og alt gikk bra. Ikke redd for å forsøke fødsel igjen, men spørs om jeg får lov hvis jenta også sitter med stumpen ned!

Lykke til med å "stå på hodet!" Jeg krysser fingre for at babyene våre tar til fornuft :-)

[Annci<3]

Jeg var på kontroll på mandag, uke 35+6, da hadde han snudd seg med hodet ned. Men kontrollen jeg var på gangen før det lå han i seteleie. Å snu seg rundt den tiden som han gjorde regnes vel ikke som sen kanskje? Legen mente hvertfall det var helt normalt. Det er jo tross alt etter uke 36 at man blir henvist videre til sykehuset for å finne ut hva som skal skje videre. Men hvis du ser på dette som sent, så kan jeg jo svare på det ene som du lurte på her. Det opplevdes ikke i det hele tatt, hehe Merka ikke noe.. Hodet hadde ikke festet seg.

[Gjest Mangebarnsmamma]

Gutten inni her turnet fremdeles rundt i uke 32; da jeg var på UL lå han først i sete, deretter tverrleie, så hodeleie osv. Spent på hva jordmor sier om leie i dag (33+2) for nå har bevegelsene roet seg betraktelig... Lykke til:)

[Lunda med lillegutt]

Tusen takk for gode svar alle sammen, jeg er mer beroliget nå kjenner jeg, det høres jo ut som jeg har litt lengre tid igjen før jeg trenger å bekymre meg enn det jordmor antydet ved siste kontroll. Ikke enkelt med disse graviditetene og fødslene gitt. Men som svigermor så tørt pleier å si, "det som er kommet inn må jo ut igjen på et vis"...., så det er vel bare å ta en dag av gangen, ikke alt man får gjort noe med.

 

Men som sagt, tusen takk for gode og opplysende svar :-)