Da var det min tur... min tur til å miste noen:( *snufs*

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Jeg har aldri opplevd et dødsfall i familien min, iallefall ikke noe nært/noe jeg husker fra da jeg var bitteliten...

 

men.... i natt døde min kjære morfar.. det har enda ikke gått opp for meg skikkelig.. Mamma ringte inatt..

Snille,kjære morfaren min.. 70 år gammel.. Han var supersprek og hadde kunnet leve MANGE år til...

Helt uforventet ble han revet fra oss.. Hjerteinfarkt:(

Jeg sitter her og føler meg så tom..veldig trist, men allikevell så tom...rar følelse...

Tenker på hvordan min mormor har det nå.. hun har mistet sin mann, sin livspartner.. sin alt... Og min mamma, som har mistet sin kjære pappa.. jeg tør ikke engang tenke tanken på at jeg en dag må si farvel til min pappa..

 

Det verste var jo hvordan det skjedde..... så plutselig.. Fikk ikke sagt farvel.. fikk ikke besøkt han en siste gang. Fikk ikke opplevd mange flere fine år:(

 

Jeg lå mange timer våken etterpå, klarte ikke lukke øynene, men klarte heller ikke å gråte.. var bare i sjokk, det var så uvirkelig. I morges sovna jeg litt og rett før husker jeg at jeg sa "la meg drømme om morfar".. Husker drømmen som om d skulle vært virkelig. Vi møttes. Han fortalte meg at han var lei for at han dro. Men at det ikke var hans valg. At han har det bra nå. Men han kommer til å savne mormor fryktelig.. Uansett, så ville han bare forsikre meg om at alt var bra..

Jeg velger å tro at denne drømmen var sann.. for jeg ønsker at morfar er på en god og trygg plass. At han har det bra!!....

 

Huff, trist dag idag... virkelig... Måtte bare få ut tankene mine...og tårer...

Hvil i fred, kjære morfar.. du kommer til å bli DYPT savnet

 

[#Ariadne#]

uff, saa trist... kondolerer...

 

sender en klem...

[CMH]

Huff, så leit og trist. *Trøsteklem*

[Angelina Jolie]

Kondolerer med din morfar. Men det positive i situasjonen er at han ikke hadde veldig vondt eller at han hadde vært plaget av sykdom i lang tid slik at han døde sakte men sikkert.

[CMH]

Det er sant, men allikevel kjempetrist. Bestefaren til samboer døde bare noen uker etter barndåpen til datteren vår. Han hadde ikke vært syk i forkant, og havnet i koma bare en uke etter dåpen. Han våknet opp fra koma, men døde pga en sykehustabbe.. Det var hans første oldebarn, så vi var glade han fikk oppleve det.

[mammantilde2vakreste<3]

Kondolerer. Du får prøve å trekke frem allede fine minnene du har om han.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Det skal jeg gjøre.. Er glad han fikk oppleve jenta mi også! Og alle de andre barnebarna. Han var en super morfar.. huff.. kommer til å savne han så enormt

[Rååååsa på ball]

Kondolerer så mye..

 

Skjønner at det r veldig trist for dere som pårørende at dere ikke fikk tatt farvel, men prøv å trøst deg med at det beste for han var virkelig å dø på den måten han døde.

Jeg har mistet ganske mange, de fleste til kreft, og jeg unner ingen å skulle ligge i smerter i uker, mnd, år å bare vente på å dø. Det er ikke noe liv i det hele tatt, bare en sørgelig og vond ventetid.

Om jeg må miste fler så håper jeg virkelig at de dør uvitende, for deres egen del.

Han var sikkert lykkelig når han gikk til sengs, det må vel være godt å tenke på?

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Ja det hjelper litt å tenke på at han ikke hadde noe vondt, og ikke var syk i lengre tid osv.. det gjør det.. Huff, men allikevell så fryktelig trist.. men takk for gode ord alle sammen...

 

 

[Gulosten™]

Det var veldig trist å høre! Jeg mistet min mormor i sommer, hun var riktignok 81 men det er supertrist allikevel. Mormor døde også litt plutselig, hun skulle ha en hjerteoperasjon også var det noe som gikk galt. Vi fikk ikke mye kontakt med henne etterpå og hun døde noen dager senere.

 

Da det skjedde var jeg veldig klar på at sånt skjer, men nå begynner det virkelig å gå opp for meg! Vær forberedt på at reaksjonen kan komme lenge etterpå, hun døde i juli og jeg sørger nå.

 

Mange klemmer til deg og familien i den tunge tiden!!

[ventejenta]

Huff, så trist! Jeg føler med deg... Det er så vondt å miste noen man er glad i!

 

Jeg har dessverre mistet alle mine besteforeldre, og alle er dypt savnet. Min bestemor som levde lengst av dem døde for to år siden. Vi hadde et nært forhold, og det gjør fremdeles vondt av og til. Senest i går gråt jeg fordi jeg savner henne sånn. Likevel er jeg takknemlig for at det har skjedd i "riktig" rekkefølge i familien vår. Ingen av mine besteforeldre har måttet oppleve å overleve et av sine barn eller barnebarn.

 

Du må ta vare på deg selv og de rundt deg! Vær sammen i sorgen, tenk på alle gode minner, finn frem bilder og filmer, gråt og le!

[Simply]

Huff, kondolerer. Det var kjempe trist å høre.

Tror nok at drømmen din var en hilsen fra morfaren din.

 

Da jeg mistet farfaren min, var jeg helt fra meg. Hadde grått hele kvelden og sovnet helt utmattet. Våknet på natten (tror jeg. Vet ikke om jeg var våken eller drømte) og da så jeg han ved siden av sengen min, han sa "jeg vil at du skal vite at jeg har det bra, endelig har jeg det bra. Alt kommer til å bli bra". Kjente at jeg ble varm og fikk en god følelse i meg. Farfaren min var lenge syk så det var godt for han å slippe. Han slapp ikke taket før farmoren min sa at det var greit for henne og da hadde han vært syk i over 1 år.

 

Sender deg mange klemmer!