Hva skal jeg si?

[Anonym bruker]

Sønnen min nærmer seg 4 år nå. Har ikke sett faren sin på snart 3 år. Det var faren hans som tok dette valget. Jeg har forsøkt det jeg kan. Han har bare kuttet ut sønnen sin helt. Jeg aner ikke grunnen. Har ikke hatt noe som helst kontakt med faren eller familien på alle disse årene.

 

Sønnen min snakker sjeldent om pappa. Nevner kanskje pappa fordi han ser jo at andre barn har en pappa.

 

Men hva sier jeg den dagen han kommer å spør hvor hans pappa er?

Jeg vil jo ikke slenge dritt om faren hans. Han sliter jo tydeligvis med noe.. Ingen ved sine fulle fem gjør jo sånt..

 

Men hva sier man til barnet? Skal jeg si det som det er på en vennlig måte, men uten detaljer?

Regner med at jeg må tilpasse alt ettersom hvor gammel han er. At han sikkert kommer til å lure mer når han blir enda større igjen liksom..

[Anonym bruker]

Si det som det er, ingen grunn til å pynte på det for så å endre på historien etter hvert.

[Anonym bruker]

Min sønn har heller ingen kontakt med biologisk far, men har en stefar som han sier pappa til. Da vi gikk gjennom perioden hvor han begynte å kalle min samboer for pappa, måtte jeg jo sette meg ned å forklare at han har en annen pappa, grunnen til at vi ikke har kontakt osv...

 

Dette forsto gutten fint, før han fylte tre år, så jeg synes gjerne du kan sette deg ned med gutten og fortelle enkelt og saklig hvordan situasjonen er, kanskje vise bilder og fortelle at han var sammen med gutten da han var baby?

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Her er det ingen stefar enda.

Jeg har vist han bilder av faren sin. Men ikke sagt så mye mer enn at dette er pappan din. Vist han bilder av han og pappa når han var baby osv.

Kanskje jeg kan fortelle allerede nå ja.. Vet bare ikke hvilke ord jeg skal velge. Syns det er vanskelig, siden jeg ikke kan forstå valget til faren.

[Anonym bruker]

Bare ta det forsiktig.Det regner jeg med du gjør.Du kjenner sønnen din og hva han "tåler".