En følelse av å være mislykket....?

[chixy]

Hjemme fra jobb idag pga. en natt med mye smerter og lite søvn...forb****a bekkenløsning....er egentlig i 50% jobb for tiden pga. dette, men bekkenløsningen har tydeligvis ikke fått med seg hvilke dager jeg skal jobbe...noe som har ført til at de siste to ukene har jeg vært 2 dager på jobb. Har rett og slett ikke overskudd om morgenen =(

Men....såklart føler jeg meg helt grei på dagen, når kroppen har fått hvilt ut. Det er nesten som om jeg begynner å lure på om jeg er hypokonder. Kjenner at det sliter på psyken å ha det sånn.

 

Har en samboer som er helt fantastisk. Han maser på meg om at jeg må ta det med ro, og slenger seg rundt med vaskekosten både titt og ofte - selv om han for tiden jobber fulle dager på jobb, i tillegg til å rekke trening ett par ganger i uken + å øve til amatørrevyen som jobben hans skal ha nå i februar (3 kvelder i uken). Og der ligger jeg på sofaen når han kommer hjem. Han går igang med middag, vasker klær osv.....dårlig samvittighet? Kan si det sånn....

 

Snakket med JM idag, og hun sa at viss hun hadde hatt muligheten til det, ville jeg vært 100% sykemeldt nå, pga nettene mine...og at jeg burde snakke med legen min om dette i nær fremtid. Skal inn imorgen. Blir sikkert sykemeldt fullt da. Noe som jeg i utgangspunktet helst ikke ville. Er så redd for at det blir lange, tiltaksløse dager hjemme, der jeg graver meg mer ned frem mot fødselen, istedenfor å bygge meg opp. Føler meg rett og slett mislykket iforhold til jobb og samboer.....

[Adrian07♥ Sofie10♥]

Uff, kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen gitt.. Jobbet 40% fra uke 14-22 pga bekkeløsning, men det funket lite. Hadde så store krav til meg selv de dagene jeg var på jobb og følte jeg bare var en byrde på jobb også. Så i samsvar med jordmor sluttet jeg å jobbe da. Har gått hjemme fullt nå i nesten 10 uker, og det går greit. Føler meg lite verdt til tider, og det er lite som skal til for å vippe meg av pinnen. Men det går. Tenker egentlig med gru at det er 9 uker igjen, men har jo vært like lenge hjemme hittil og det har jo gått kjempe fort!

Jeg tenker at det er en kort periode av livet man har det slik, og at det blir bedre.

Lykke til!

[chixy]

Tusen takk! Er veldig godt å høre at jeg ikke er alene med disse tankene. Er nok sikkert som du sier, at det blir bedre. Følte faktisk at det ble bedre allerede når jeg fikk satt ord og tanker ned her inne. Er nok sikkert bare en av de dagene, der alt er kjipt. Så tusen takk for trøstende ord. Det gjorde godt. =)

[Coolwater]

Kjenner meg sånn igjen i beskrivelsen din. Jeg er nå sykemeldt 50% og den satt langt inne. Hater å luske meg tidligere fra jobb, føler liksom alle skuler på deg. Og så sier de- gå ut i solen og kos deg. Som om jeg bare skal dille og kose meg. Sannheten er at jeg går rett hjem og setter meg i sofaen for å hente meg inn igjen til neste dag, og så kommer den dårlige samvittigheten for alt det man føler man skulle gjort og ikke får gjort. Sliter selv med bekkenlåsning og det henger jo sammen med søvnen også. Sover jeg dårlig blir jeg stiv og støl med smerter, og har jeg smerter får jeg ikke sove. Vondt sirkel...

Man føler seg så hjelpeløs når man ikke kan gjøre det man vil og som man føler man må gjøre. Men heldigvis er ikke alle dager slik, og vi får krysse fingrene for at bekkene våre blir bedre igjen etter fødselen:-)

Litt godt å høre at andre har tøffe dager også, så man ikke blir helt deprimert. Så får vi oppmuntre hverandre slik at vi får noen flotte også:-)

 

 

[chixy]

Jeg må bare si at det å få dele tanker og følelser her inne med dere er til utrolig god hjelp!! Er så godt å vite at en ikke er alene! Som nevnt i sist innlegg, var nok dette en skikkelig deppe-dag, for nå begynner heldigvis humøret å komme tilbake!

 

Var så skeptisk ang. jobb også, for nå når jeg har gått gradert sykemeldt, har ikke jobben vært innstilt på at jeg går kortere dager, pga. at jeg jobber i en bhg, og der trengs det hjelp hele dagen. Så istedenfor har jeg gått annenhver dag. Men har snakket med sjefen min idag, og hun var kjempesnill. Da jeg nevnte på aktiv sykemelding, sa hun at dersom legen min mente at jeg kunne gjøre det, var det noe vi absolutt skulle klare å få til. Kjenner at det lettet humøret veldig. Jeg er en veldig sosial person, og ikke en som klarer å gå hjemme hele dagen uten noe å gjøre på- blir bare tiltaksløs da. Så nå ser ting mye mer positivt ut!

 

Og som du sier Coolwater - vi får krysse fingrer og tær for at smertene våres forsvinner samtidig som vi får en stor glede inn i livene våres =)

[ozgirl]

Hei,

kjenner meg også igjen i tankegangen, men denne gangen bestemte jeg meg for å legge slikt til side og værer litt egoistisk. Kjente symptomene på bekkenløsning veldig tidlig så hadde mine bange anelser om hvor lenge jeg ville klare å jobbe. Jobber i butikk med masse gåing,ståing og bæring så begynte med 50% sykemelding men måtte raskt gi tapt hvis jeg i det hele tatt skulle ha overskudd til familie og hus.

Er nå 100% sykemeldt og har vært det i over to måneder, går ukentlig til fysioterapeut (dere vet at når dere har bekkenløsning så får dere dekket fysio før fødsel og 1/2 år etter fødsel), bruker tiden til å slappe av og samle krefter til fødselen. Klarer ikke så mye husarbeid på en gang så det blir heller litt hver dag.

Så jenter ta vare på helsen deres for det er ingen andre som kan gjøre det for dere!! Oss jenter har altfor lett for å få dårlig samvittighet for ALT, og vi er gjerne gravide ett par ganger i livet og da er det viktig å ta vare på oss selv. Plenty av tid ellers i livet til å være stresset!!

 

Så nå de siste 10 ukene tar jeg vare på meg selv, og det tjener resten av familien på også, de slipper nemlig en sur gretten meg som har det vondt fordi jeg har overanstrengt for alle andres del!

 

Lykke til med avlslapning og GOD SAMVITTIGHET!!

[StrikkeSara]

Det er ikke noe særlig å føle seg lite verdt nei. Har kjent på det jeg også. Har ikke noen spesielle plager, men jeg er så sliten hele tiden. Jobber enda fult, men da arbeidsdagen er over er det bare sofaen som gjelder. Og til slutt senga. Føler meg ikke utvilt om morgenen, selv om jeg ikke akkurat har smerter. Jeg har tenkt å spørre legen min om at jeg iallfall kan bli deltidssykemeldt, slik at jeg orker noe annet enn jobb. Føler at konsentrasjonene ikke er tilstede lenger heller, så føler meg mislykket på jobb da jeg ikke klarer å konsentrere meg om arbeidsoppgavene. Det er uvant for meg som er vant til å masse energi og klare å jobbe (gjerne litt mer enn fult), trene, være sosial og husmor.

Tror det er uvant for han jeg bor sammen med også, for jeg kjenner at når jeg er så sliten har jeg ett elendig humør. Så til tross for dagens mediesnakk tror jeg av og til det kan være bra med en sykemelding. Tror ofte det er moralen til folk som trenger ett løft. Og jeg har jo inntrykk av at mange ønsker å jobbe, men ikke klarer. Føler det slik på meg selv iallfall. Kjenner på at jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg ønsker meg litt sykemelding, men hater å gå rundt å føle meg dødssliten hele tiden. Har tenkt mange morgener at det føles som jeg har spilt en tøff håndballkamp kvelden før (noe jeg er vant til fra før graviditeten), men så tenker jeg tilbake på timene på sofaen og blir litt deppa.

 

Håper iallfall jeg kan få litt mer overskudd. Også tenker jeg slik damer, at dersom man er mye hjemme kanskje man skal prøve å snu den tiden til noe positivt. Treff venner om mulig. Se om det er BIM- treff i nærheten av der du bor. Det hjelper å snakke med andre i samme situasjon synes jeg. Prøve å komme oss ut når det er lyst på dagen, kanskje gå en liten tur. D-vitaminer er bra for humøret.

 

Dette ble ett rotet innlegg, men kjenner iallfall selv på at det er godt å dele tanker med andre, få og gi noen råd. Om noen gidder lese helt ned her, tror dere legen er villig til å sykemelde meg 50% ??

[Tingeling26]

TA VARE PÅ DERE SELV JENTER, for det er det ingen andre som gjør!

Vi skal tidsnok sove dårlig, være trøtte og slitne. Prøv å bruke tiden til å¨slappe av\ sove, hente dere inn nå!

Jeg har slitt med prolaps i ryggen, og litt bekkenløsning. Dette kom ellerede etter 2. mnd. Fra den dag har jeg ikke jobba 100%. Jobber i hjemmespl.. Jeg har også, som dere, måtte trosse dårlig samvittighet og en ekkel følelse av at jeg "lar de andre i stikken". Men hvem takker dere for at dere går på jobben og sliter dere ut? Får dere mer lønn? nei! Så kom dere til legen, sykemeld dere, og ta vare på dere selv og barnet.

 

Fra ca 5 mnd har jeg kun jobba 2 halve dager på jobb - 20 %. Noen uker føles det litt lite, tenker at jeg kunne klart mer.. Men som fysioen min sier "du blir bare større og tyngre, ikke verdt å slite seg ut for å se om man klarer det. Til hvilken nytte?"

 

Ukendagene fylles opp av litt jobb, yoga, fysio, kafèbesøk, SØVN (sover litt hver dag), strikking, tv.. litt husarbeid etc.. Jeg føler dagene flyr, jeg føler jeg har energi og jeg koser meg store deler av dagene! Men ja, jeg har endel smerter i ryggen, som må tas hensyn til.. Så av og til må jeg bare rett hjem, da er det taxi som funker, og hvile.

 

Tror ikke vi tjener noe som helst på å gå å ha dårlig samvittighet, folk har generelt svært stor forståelse for at et svangeskap kommer med ubehag\smerter.

Håper noe av dette kan være til hjelp, og at noen innser at man har lov til å være sliten\ trøtt\ ha vondt når man er gravid, og derfor må redusere litt på arbeidsmengden..

 

Lykke til, jenter, siste innspurt nå!

[chixy]

Skjønner at det er mange som går rundt med de samme tankene og følelsene rundt her!

 

Etter råd fra JM var jeg en tur til legen igår. Hadde i forkant snakket med en venninne som jobber i butikk, er gravid og sliter med bekkenløsning. Hun går i aktiv sykemelding, derfor tenkte jeg at dette var en ting jeg kunne nevne for legen min.....det skulle jeg aldri gjort!

Fikk beskjed om at var helt uaktuelt fordi det var for dyrt for samfunnet. Det var forbeholdt de med terminal sykdom, dvs. kreft o.l.

Og 100% sykemeldt var også utelukket, fordi jeg var jo ikke syk! Må si at jeg følte meg veldig liten og usikker der jeg satt, og sammen med kombinasjonen dårlig selvtillit og graviditet, begynte bare tårene å trille på meg. Heldigvis var samboeren min med meg, og overtok snakkingen....men det hjelp jo ikke det heller...da bombarderte bare legen min han med lover og regler og "...det er ikke rart at sykemeldingssystemet her i landet er i fare....."

 

Etter samtale med sjefen idag, ble vi enige om å prøve noe nytt neste uke. Da skal jeg jobbe fra kl.11.30 - 16.30 mandag, onsdag og fredag.....så får vi se hvordan det går.

 

Andre som har hatt sånne kjekke lege-opplevelser? Det er helt greit at hun ikke ville gi meg aktiv sykemld eller noe sånt. Forventer jo ikke at legen skal snakke meg etter munnen heller. Men jeg forventer å bli møtt med forståelse for at jeg har det vanskelig, og ikke med en krass tone og ord som gjør at en føler seg som en belastning for samfunnet fordi en er gravid og så heldig at en har fått bekkenløsning. Går iallefall ann å ta pasienten din i hånden, si god dag og spørre hvordan en har det....

[Coolwater]

Huff, høres ikke noe kjekt ut Chixy. Jeg har liksom den samme oppfatningen når det gjelder leger. Og jeg har heller aldri spurt etter sykemelding før nå. Og greit nok at det er fokus på sykemelding i media, men det eneste det tjener er at de som trenger det får vanskeligheter med å få sykemelding. Mens de som bevisst går inn for å utnytte systemet allltid vil finne en måte å gjøre det på.....

 

Jeg hadde også på feelingen at min lege var av samme sort som din, så jeg turde ikke nevne noe der. Men jeg går også til en fantastisk (kvinnelig) manuellterapaut og det var hun som spurte meg litt om hvordan formen min var sånn ellers og om jeg klarte å gjøre øvelsene hun hadde gitt meg og om jeg fikk nok søvn. Litt lettere å åpne seg da, og si det som det var at.Når bekkenet låste seg og gjorde vondt sover jeg dårligere og da er det som om hele kroppen blir stiv og kranglete de neste dagene.. Hun nevnte da at hun syns jeg burde prøveå trappe litt ned på jobb 14 dager for å se om det ble litt bedre så kunne vi heller justere derfra. Så etter jeg ble sykemeldt 50 % føler jeg at ting fungerer litt bedre. Og så tar vi det litt og litt fremover å se hvordan det går.

 

Vet at min lege garantert hadde oppført seg på samme måte som din, og syns det er synd at det skal være sånn. En lege skal vel også være en støttespiller for pasienten, og ikke være motstander når man trenger hjelp....

 

Men det er jo bra at sjefen din er snill da, er jo ikke alltid de er så begeistret når folk er gravide og trenger litt tilpassning. Krysser fingrene for at du får det litt bedre med tilpasset arbeidstid:-)

 

 

[bettyliss]

Bra at jeg ikke er den eneste som sliter med dårlig samvittighet. Jeg har vært mye borte fra jobben på grunn av en prolapsoperasjon våren 2009, nå går jeg 50 % på grunn av bekkenløsning og lavt blodtrykk. Det var en på jobb som sa at jeg var heldig fordi jeg slapp å gå på jobb. Kan hende det ikke var myntet på meg, men likevel, av og til kan sånne kommentarer såre. Jeg føler meg ikke akkurat heldig når jeg i den lille fritiden jeg har bare må ligg på sofaen og slappe av for å kunne hente meg inn igjen til neste dag. Har i tillegg ei jente på to år som trenger sin del av oppmerksomheten. Føler av og til at jeg rett og slett ikke strekker til, og det er sikkert mange som har det slik.

[chixy]

Uff, ikke lett situasjon å være i det der bettyliss. Jeg har iallefall ingen andre enn meg selv å ta vare på (samboeren min klarer seg godt...hehe..) Og når en i tillegg skal få slike kommentarer av kollegaer, så gjør ikke det situasjonen bedre. Føler seg på en måte litt uglesett...nesten som om de tror at vi gjør dette her med vilje! Blir så frustrert! Men...som så mange andre har sagt til meg den siste uken

(siden jeg startet denne tråden..) "ta vare på deg selv og slapp av"

Det er tross alt ingen andre enn oss selv som kjenner på kroppen hvordan nettopp VI har det, og selv om andre kanskje har hatt litt av de samme problemene, så er disse individuelle på samme måte som at alle fødsler er ulike. Vi får trøste oss med (som Coolwater skrev) at dette er en liten periode av livet vårt, og at etter fødselen så vil vi forhåpentligvis få både kroppen og energien tilbake!

 

Er uansett godt at vi som er her inne, og som sliter med det samme, kan få dele tankene våres med andre i samme situasjon. Det hjelper.

Lykke til videre bettyliss =)

[Tingeling26]

Jeg må bare si Chixy,BYTT LEGE!!

det der er noe av det dummeste jeg har hørt! Jeg er selv spl, går til legen og sier hvordan jeg vil ha det.. han er ikke alltid helt enig, men vi blir enige tilslutt. han (legen) vet ikke hva jeg klarer eller ikke, det er det jeg som kjenner best.

 

Ett annet alternativ er å få svangerskapspenger, snakk med lege eller aller helst JM om dette. Da er man på en måte sykemeldt, men man er ikke det si at man jobber 50 %, da får man 50% svangerskapspenger, fordi man er ikke syk, men gravid og klarer ikke en normal arb.dag..

 

Lykke til!