Uff, får helt vondt i magen av dette..

[Anonym bruker]

Var på NAV igår, for jeg har planlagt å bli alenemamma tror jeg. Så nå er alle søknadene hentet, en rådgiver på NAV regnet ut hvor mye jeg ville få i OS blant annet. Så nå gjenstår det å ringe familievernskontoret, men samboeren min vet ingenting. Forholdet fungerer ikke lengre, og jeg får helt vondt i magen av å holde ting skjult foreløpig. Men må blant annet skaffe barnet bhg plass/dagmamma før jeg kan bo for meg selv. Uff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Dette er det lengste jeg har gått for å komme meg ut av forholdet noensinne, og vi har slitt ganske lenge..

[KR0705]

Uff. Dette er nok ikke enkelt for deg. Og i alle fall ikke så lenge du ikke kan prate med noen om det.

 

Men hvorfor har du ikke sagt noe til samboeren din? I en sånn situasjon er det viktig å være ærlige mot hverandre (selv om det ikke er veldig lett). Nå vet ikke jeg hvorfor du vil reise fra samboeren din, det skriver du ingenting om.

 

Tenk om han hadde kommet hjem til deg en dag å fortalt at han ville flytte uten at du hadde mulighet for å komme med innspill og bidra? Men som sagt jeg vet ikke hvorfor eller hvor lenge dere har hatt problemer.

 

Men samtidig så skal alle ha det bra, skal ikke være sammen fordi man har barn eller ikke vil såre motparten.

 

Håper det ordner seg for deg.

[Anonym bruker]

Skylder ikke dere barnet å snakke sammen, slik at dere har jobbet alt dere kan med forholdet og er enig at det ikke finnes noe å redde?

 

Tror du må regne med at samarbeidsklimaet mellom dere kommer til å bli veldig anstrengt. Der hvor begge parter har vært forberedt på et brudd og begge har hatt mulighet til omstilling er det enklere å få til et produktivt samarbeid i etterkant. Sånn for barnets skyld..

 

Håper du klarer å manne deg opp til å ta den nødvendige samtalen straks. Lykke til...

[Anonym bruker]

Skal såklart snakke med han såfort som mulig. Men det er ikke så veldig lett. Vi har mye dritt i fortiden som gjør at vi muligens har endret syn på hverandre. Blant annet klikket det for han for noen uker siden når han drakk og ble veldig full. Han ble voldsom, for å si det mildt. Låste meg inn på badet den natta fordi jeg var redd for han. Han pissa på døra, og hamret på den. Har en svær sprekk i badedøra nå.. Ellers har han et temperament og skriker til meg når vi er uenige om ting, og det er jeg lei av.

[Anonym bruker]

07.57 var HI forresten.

[Anonym bruker]

Når mang allerede har kommet så langt at man føler det slik, så har man som regel prøvd å snakke sammen. Er ikke alle som er så flinke på kommunikasjon, og det å lære av sine egne feil.

 

Jeg ver i samme situasjon som deg, Hi. Bortsett fra at jeg har ikke tatt steget og pratet med NAV enda. Men det blir nok ikke lenge til.

[KR0705]

Hvis det stemmer det du sier at han er voldelig og har et kjempe temprament så er det bare å pakke sakene i DAG. Tenk på barnet/barna, de bør ikke oppleve vold i hjemmet. Har du ikke noen i familien du kan bo hos eller venner? De fleste gjør det de kan for deg i en sånn situasjon.

 

Her MÅ du tenkte på barna. Vi voksne klarer oss alltid. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på at barn opplever eller kan oppleve vold i hjemmet. Det er noe som IKKE skal skje. Neste gang er det kanskje de det går utover.

 

Det er min mening da. Sikkert ikke alle som er enige med meg.

[Anonym bruker]

Ville bare si lykke til. Sender deg en klem

 

pupp