Krever jeg for mye?

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig snill mann. Han er trofast, omtenksom, ganske romantisk osv.

MEN jeg er så missfornøyd med sexlivet vårt, latskapen hannes og dataspillingen. Han kan sitte å spille på dataen sin i timesvis! Mens jeg sitter alene i stua. Han er også veeldig lat. Alt skal være så praktisk hele tiden. Alt skal gjøres på lettest mulig måte. Ingen anstrengelser. Jeg føler meg som mammaen hannes. JEG må passe på regninger, JEG må holde huset i orden, JEG må måke snø.. Ja, jeg må gjøre ALT. Han ser liksom ikke ting. Men det skal sies at når jeg ber han om å gjøre noe, så sier han alltid ja. Det tar kanskje noen timer før det blir gjort, men det blir iallefall gjort. Han gir meg veldig lite oppmærksomhet. Kun når han mærker på meg at jeg er skuffet, lei meg, irritert.. Da kommer han å koser. Men jeg må liksom reagere på en eller annen måte først.. Når vi har sex føler jeg meg bare dum. Han peiser på og gjør det han skal. Hverken mere eller mindre. Ingen varriasjon. Når jeg prøver å varriere får jeg bare huff å ork liksom. Igårkveld kledde jeg på meg sexy undertøy og stilte meg i soveromsdøra.. ( han lå på sofaen å så tv) å spurte om han kom snart.. Ja sa han.. Men kom han da?? Nei! Jeg lå å venta i et kvarter! Før jeg kom ut i stua igjen for å "etterlyse" han.... Da først begynte han å slå av tvn å sånt. Altså.... Hvor sexy hadde dere følt dere om dere hadde stillt i sexy undertøy..Også skal typen bare "se ferdig" noe på tvn først? Huff, sexlivet vårt har vært på bunn lenge nå.. Å jeg prøøøøver å piffe det opp litt.. Men jeg er jo så alene om det:,(

 

Han er veldig tålmodig med meg, ( jeg er en hissigpropp) Så jeg er jo veldig glad i han. Han har veldig mange positive sider.. Men jeg blir så utrolig lei meg npr jeg bestandig skal føle meg som ei "mor" for han:s

 

Dette ble veeldig rotete. Men håper dere kan komme med noen råd til meg uansett.. Krever jeg for mye?

[Anonym bruker]

Sett deg ned m han m tv og data skrudd av og si at nå skal jeg snakke og du skal høre etter på det jeg har å si uten å avbryte ... Han kan komme m spm og slikt når du har sagt ditt, og dere kan finne ut av dette sammen fremfor at du skal gå å irritere deg over dette... Dere er to i forholdet, og komunikasjon er en vesentlig ting å kunne få til Men avtal å snakke ut om absolutt alt en eller to dage i forkant så du kan tenke over hva du trenger å si og hva som er mindre viktig, med andre ord en snakke "date" Håper dere finner ut av det og lykke til videre

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg om jeg allerede har tatt det opp seriøst, uttallige ganger?

Og han forbedrer seg skikkelig de førstkommende ukene, men så er det tilbake til vanlig slaskhet igjen?:s

 

Tusen takk for råd forresten:)

 

hi...

[Anonym bruker]

Men har du greid å formidle hvor vanskelig dette er for deg, og hvor mye dette har å si for forholdet deres. Hvis du har begynt å tenke tanken på at du kanskje skal gå fra ham, så er det viktig at du formidler hvor vanskelig dette er for deg, og hvor dårlig du har det.

 

Du kan jo foreslå et lite samlivskurs.

[Anonym bruker]

Dette minner meg veldig om det forrige forholdet mitt. En snill og hyggelig fyr, men det var ingen PARTNER for meg. Ingen som jeg kunne lene meg på og være svak med hvis jeg trengte det. For meg tok kjærligheten slutt. Det er det som teller for meg, ihvertfall. Elsker du ham fortsatt? Da er det kanskje verd å forsøke. Men har du forklart disse tingene til ham flere ganger før? Hos meg var det en liten stemme baki bevisstheten som sa at "du skal ikke forsøke å forandre en mann, det går ikke." Jeg vet jo ikke om det alltid er sant, men hvor lenge skal man prøve? Men hvis du elsker ham er det verd å forsøke litt til. Kanskje med parterapi.