Endelig fikk vi dattera våres.

[marihona 2]

Yes. da var dagen kommet. Beste dagen i vårt liv. Vi hadde jo venta så lenge på jenta vår. Vi var så nyskjerrig på hvem detta yndige vesenet var. Hvordan såg ho ut? hvem ligna ho mest på? Mandag 1 februar, 2 dager etter termin begynte det endelig å skje ting. Det starta i det små med murringer i ryggen. Hmm er det begynnelse på en ri tenkte jeg. Dette måtte jo bare være starten på noe. Vi hadde gjort masse for å få fødselen i gang. Dagen i forveien hadde jeg jo til og med spilt bowling og spist taco for å få fortgang i sakene. Og fortgang ble det! Her ble det en våkenatt der smertene i ryggen stadig ble sterkere. Kl 0600 mandag morgen begynte vi og ta tida på riene. Det starta veldig uregelmessig. Alt ifra 20 min til 4 min mellom hver ri. Mens riene holdt på, hadde vi mureren på besøk som flisla kjøkkenet. Så samboeren fløy fram og tilbake mellom kjøkkenet og soverommet for å ta tia på riene med meg. Det var med andre ord en hektisk morning. Tror ikke helt det gikk opp for oss at ting var i gang. Så samboeren hadde mer en nok å gjøre me å fly fram og tilbake som en annen proppel.Kl 10.00 dro vi til vanlig jordmor samtale som før. Jeg husker på veien bortover at vi prata om at kansje vi heller burde vert en anna plass nå.. Vi burde jo kansje ringt sykehuset?! Da vi kom til jordmor fortalte vi at vi trodde det var rier som holdt på. Og helt korrekt! Jordmor sjekka og jeg hadde 3 cm åpning. Da fikk samboern streng beskjed med å holde seg hjemme fra jobb, for her kunne ting skje i løpet av dagen.Jordmor sa at når vi fikk 6 minutters mellomrom mellom riene, så var det bare å dra til sykehuset. men foreløbig kunne vi bare slappe av hjemme med noe varmt å drikke. Så da vi kom hjem tok jeg en dusj, mens samboern bestilte pizza, så vi fikk i oss noe næring. Vi ville jo ikke ut å farte nå som ting var i gang. Etter pizza såg vi litt friends, vi trengte litt humor nå. Deretter la vi oss i senga og tok tia videre på riene. Oi, nå skjedde det ting. Kunne det være sant. Fra å ha vært meget uregelemessig, var det nå plutselig 6 minutters mellomrom mellom riene. På tide å ringe sykehuset kansje? Samboern ringte og fortalte hvordan ting låg ann. Og da var det bare for Buskerud sentralsykehus å ønske oss hjertlig velkommen. Kl 15 var vi altså på vei til sykehuset. Bagen var allerede pakka for flere uker siden, så her var det bare å kjøre avgåde. Jeg regna egentlig med å bli sendt hjem igjen. Men da vi kom, og jeg ble sjekka, var det allerede 4 cm åpning, så her var det bare å bli! Jeg fikk en seng og ligge i, og jordmor kom inn for å hilse på. Det var en veldig hyggelig jordmor som fortalte litt om prosessen og spurte litt i forhold til våres ønsker. Siden det var vaktskifte fikk vi en annen jordmor etterhvert. Hun sjekka at babyn hadde det bra, og såg etter om det var blitt mer åpning. Riene ble stadig sterkere. Det økte så i intensitet nå at jeg visste hverken om jeg ville gå eller stå og ta i mot riene. Heldigvis hadde jeg en fantasisk støtte i samboern. Han var med på hver minste ri. Gikk med meg i gangen, holdt meg i hånda, maserte meg når jeg trengte det, og gav meg noe å drekke. Jordmor var også helt fantastisk. Hun fikk meg virkelig til å slappe av. Det fine var at i pausene kunne vi både spøke og le. Innimellom riene ringte jeg visst til noen familiemedlemer også, dette er noe jeg husker vagt Men til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og legge på. Riene tok litt overhånd kan du si Nå framover gikk det fort. Fra vi kom inn og til kl 19.00 var det blitt 10 cm. Plutselig var jeg klar for fødestolen!! Jeg kom meg oppi og var klar til å presse. Fostervannet var ennå ikke gått, så det måtte tas først. Og for en enorm lettelse når vannet gikk! Ett enorm press var plutselig borte! Sånn, da var jeg endelig klar til å få ut prinsessa vår Mens jeg pressa og sto i, var det direkte sending fra nrk i korridoren, Noe jeg selvfølgelig ikke kunne brydd meg mindre med Detta spøka vi også med.

Det skal sies at jeg selv følte riene var tusen ganger værre enn selve fødselen. Igjen var samboern en god støtte. Han holdt hånda mi og passa på å gi meg drikke mellom hver pause. Kl 19.41 var nurket endelig ute. Det var bare så uvirkelig da de la ho på brystet mitt, Tror både jeg og samboern var i sjokk . Etter veiing, måling og det hele, var det tid for å få seg litt kveldsmat. Jeg hoppa ned fra fødestolen og i en mer komfortabel seng. Her var det go mat å få. Og formen var overraskende bra. Jeg hadde nok hatt en såkalt lett fødsel, takk og pris Deretter gikk jungeltelegrafen. Det var flere spente i familien som hadde gått å trippa hele dagen. Så det ble noen tårer her og der:) Etter kveldsmat fikk vi komme for oss selv, og inn på ett familierom. Det var bare helt herlig, og kun være oss to sammen med lille prinsessa våres. Og personalet var helt fantastisk. Både på føden og barsel. De stilte opp, og hjalp til me alt i fra amming til bleieskift. Et helt fantastisk opphold. Kan virkelig anbefale buskerud sentralsykehus, Drammen på det sterkeste. Så nå er vi endelig kommet hjem, og nyter spedbarnstia med nurket vårt

 

Vekt: 3375

Lengde: 50 cm.

[ღMadame_mim ღ]

Gratulerer så mye :-)

[fremtidoghåp]

Gratulerer så masse!!!!!!!!!!! :-)

[¸.•´¯`•.♥michelle♥.•´¯`•.¸]

Gratulerer så mye:-D

[Lulu♀♂♀]

Gratulerer :-) Dere var flinke

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

Gratulerer:)