Trultemor til 2 1/2 Skrevet 7. februar 2010 #1 Skrevet 7. februar 2010 og fikk meg til å ta en abort mot min vilje i oktober..har jeg bare vært lei meg hele tiden, og overhodet ikke klart å fokusere på noe annet. Jeg har angret så utrolig mye, og vært sint på han, men også meg selv siden jeg gjorde det kun for hans skyld. Endelig nå begynner han å skjønne at dette var ekstremt uretterdig og lite snilt gjort av han, noe som faktisk hjelper meg litt på veien. Han sier fremdeles ikke 100 % ja til at vi skal få en til, men han sier heller ikke nei.. han mener han ikke er helt fremmed for tanken... :) Så nå er jeg litt blidere og gladere enn jeg har vært på veldig lenge..noe som er deilig... Måtte bare lufte meg litt
Mammahjertet <3 Skrevet 7. februar 2010 #2 Skrevet 7. februar 2010 Hyggelig for deg at du føler deg blidere og gladere for tiden. Men ikke la mannen din bestemme over deg på en slik måte. Det er ikke bra. Han skal være at han har en snill kone som deg, for hadde min bedre halvdel prøvd å presse meg til å ta abort hadde jeg pakket kofferten for han. Lykke til med samlivet, og stol på dine egne ønsker! Ikke la deg presse til noe lignende en gang til.
06,07 og spire nr 3 i 2010 Skrevet 7. februar 2010 #3 Skrevet 7. februar 2010 Trist å høre det du har vært gjennom,er ikke noe morro å gjøre noe selv om en ikke ønsker det. Det er nok ikke dette du ønsker å høre, men til syvende og sist er det du som tok det avgjørende valget selv om du var under mye press.Så håper ikke du blir sint på din mann for alltid. jeg gjennomførte selv en abort da jeg og min mann kun hadde vært sammen i 2 mnd. Angret mye i etterkant men nå etter 8 år har angeren gått mye bort. Vi har nå 2 barn og nr 3 på vei. Jeg måtte gå ganske mange runder med min mann for at han skulle gå med på nr 3, hans argument var så svake at han gikk til slutt med på en siste. Altså nr 3. Håper dere får en baby til:) lykke til.
begla Skrevet 7. februar 2010 #4 Skrevet 7. februar 2010 Det må være grusomt å gå og angre på en abort, man kan jo aldri gjøre det om igjen. Jeg synes ikke det er riktig presse noen til å gjøre det når "skaden" allerede er skjedd. MEN Jeg synes heller ikke det er riktig å nærmest presse noen til å bli pappa en gang til når de ikke vil. Jeg vil at mine barn skal være ønsket av både mammen og pappaen sin.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå