Vår tids mødre = ego mødre, stemmer ikke det?? ;D

[Anonym bruker]

Vår generasjons mødre er ikke like omtenksomme og i stand til å gi god omsorg på samme måte som tidligere. Vi er jo like glade i barna våre, men har så masse utenom som er viktig for oss...Inntrykket mitt er at før i tida var det ofte kun hjem og familie. Nå er vi mer ego og prioriterer tiden på en måte som gir størst gevinst for oss selv;)

 

[Anonym bruker]

...det blir til og med hevdet at ego mødre blir mer fornøyde, og dermed til større glede for sine barn! Ifølge meg blir dette å snu tingene opp-ned.

 

Jeg savner den gamle typen kvinner, som gikk i blomstrete kjole og forkle, og gjerne skaut. Sukk...

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre at du har et poeng. Ikke det at alt var bra før heller, men det er en myte at "om mor har det bra så har barna det bra". Jeg har til og med hørt folk argumentere for røyking under svangerskapet med den setningen der.

 

Min hypotese er at veldig mange unge voksne har vokst opp i den troen at det viktigste i livet er at JEG er lykkelig, og at i jakten på den lykken så må mye annet vike. Man føler at man har krav på en slett og glatt ferdsel gjennom livet, og at retten til å framføre sine krav i enhver sammenheng er selvfølgelig.

 

-Åpner ikke barnehagen når det passer deg? - krev at den gjør det, du betaler jo tross alt!

-Sier svigermor noe om svangerskap/babystell/hva som helst? -Tramp med foten og gjør det klinkende klart at her i verden er det DU som er sjefen og vet best, og ingen skal si/gjøre noe som kan få deg til å føle deg som noe annet enn vellykket og superduper.

 

Det er en egosentrisitet som gjennomsyrer manges liv, og i kjølvannet så sitter det igjen gode mennesker og snille barn som rett og slett ikke høster av den lykken man selv mener man har krav på.

 

Jeg tror at det om en generasjon vil sitte mange ensomme foreldre på aldershjem bortetter, for barna har naturligvis vokst opp med rollemodeller som først prioriterer seg selv, så seg selv og så kanskje det å vise omsorg for andre.

 

Heldigvis er det mange som ikke er sånn, men det er en litt skremmende trend, som tydelig kommer til uttrykk her inne. "Nekt besøk av noen de første to ukene etter barnet er født, det er jo tross alt DIN fødsel!" Når jeg leser sånt, så grøsser jeg på ryggen. Jeg tror mange har godt av å løft blikket fra egen navle og se at de eksisterer i en større sammenheng enn meg og mitt, og at for å få så må du gi.

 

Jeg kunne sikkert skrevet en meter om dette...men nå er det ut i sola!

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

forskning på temaet er uenig med deg. foreldre bruker mer kvalitetstid med barna sine nå en foreldre før i tiden gjorde

[Anonym bruker]

Moren min var av den gammeldagse typen hjemmeværende mødre. Hun hadde aldri tid eller lyst til å leke med oss barna og hun var verdens verste og mest ego mor som ga oss barna skylden for hvor ulykkelig hun var som ikke hadde fått gjort noe ut av livet sitt...

[Gjest ->>-]

Vås, fra ende til annen.

 

I tidligere tider fikk barna langt mindre oppmerksomhet og var i langt større grad utsatt for vold og overgrep i hjemmet. Mange var overlatt til seg selv eller eldre søsken store deler av dagen.

 

Du er rett og slett historieløs om du tror normen opp gjennom tidene har vært at mor sitter hjemme og nusser på ungene og ikke har annet å ta seg til.

[Anonym bruker]

Mødre før-i-tida (50/60-tallet) var nok flinkere til å i scene-sette seg selv som omtenksomme og omsorgsfulle.

 

Måtte jo dét for å forsvare at de skulle føs på uten å tjene til eget livsopphold.