Noen som har lagt babyen på eget rom tidlig?

[Mammamø!]

Min er snart 3 mnd, og vi vurderer å legge henne på eget rom. Hun legger seg ca kl 19 og sover i 12 timer med en matpause ca halvveis.

Rommet er rett ved vårt, men det jeg "frykter" er at vi da ikke våkner før hun gråter, og at hun da vil få problemer med å roe seg etter måltidet. Nå våkner jeg av smågryntingen hennes og tar henne opp før hun begynner å gråte..

Noen tips/ erfaringer?

[Oslojenta79]

Vi har god erfaring med begge våre med å legge dem tidlig på eget rom. Gjorde det v ca 2 mnd,og begge sov netten igjennom uten mat v 3 mnd:-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Det er ikke anbefalt å legge babyen inn på eget rom før de er minst 6 mnd gamle, dette pga økt krybbedødrisiko.

 

La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving

 

Barn som sover i egen seng på foreldrenes soverom eller i en trygg samsovingssituasjon har lavest risiko for krybbedød. Rådet om å sove i egen seng på foreldrenes soverom gjelder særlig det første halvåret. Etter de første fire-seks månedene kan det være at foreldrene ikke sover godt nok fordi de våkner av barnets lyder. Da må man vurdere andre søvnrutiner for barnet eller mor/far. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær.

 

http://www.lub.no/id/80244C7A42842796C1257689005046DB

[Frøkna vårbarn 2014]

Vi har hatt babyen på "eget" rom siden hun var ca 3 mnd gammel. Eller, hun sov i gangen mellom soverommet og stua (hun har sovet i bagen til vogna hele veien) med vår dør åpen (som vil si 2 meter unna senga), og etter hvert litt lengre inne i stua, men fortsatt med døra åpen. Jeg sover superlett så våkner ved hver minste lyd så om jeg i det hele tatt skulle få litt søvn kan jeg ikke ha henne på rommet (jeg har prøvd!). Når vi flytta nå etter jul (da hun var 4 mnd gammel) har hun fått eget rom og begynt å sove i senga si. Det er kun lettvegg mellom stua og soverommet så hører henne veldig godt, og om natta har jeg alltid dørene åpne i mellom. Jeg våkner av at hun babler om morgenen (og om natta hvis hun skulle våkne) og føler absolutt ikke vi gjør noe galt. Hun har sovet natta gjennom siden hun var 2 måneder gammel (hun er nå snart 5) og jeg sjekker henne jevnlig. Vet at flere blir lettere sjokkert når jeg sier at hun allerede har eget rom, men så lenge dørene er åpen i mellom og jeg sover så lett som jeg gjør så ser jeg ikke noe galt i det. Hun fortjener en uthvilt mamma! Jeg sover dårlig nok som det er og er som regel våken flere ganger om natta uansett om hun er våken eller ikke...

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg må være ærlig å si at jeg skjønner ikke behovet for å flytte så små babyer på eget rom, men om dere må det da så ville jeg hatt babycall hvertfall!

Ville absolutt tenkt over det der i forhold til krybbedød og bare det hvis de blir syke osv. Det er jo mer naturlig å ha de nært seg når de er så små.

[Frøkna vårbarn 2014]

Nybakt tobarnsmamma <3:

Jeg har jo dørene åpne i mellom og soverommet er vegg i vegg med vårt rom så det er nesten så jeg har henne på samme rom, bare at jeg ikke våkner av hvert minste sukk hun lager i søvne (hun sover ganske så urolig). Jeg får helt noia om jeg tror jeg ikke kan høre henne (om jeg feks tror at sambo har glemt å åpne døra til rommet hennes før han kommer og legger seg) så jeg føler absolutt ikke jeg er noen dårligere mor enn de som har babyen helt inntil seg. Jeg ville feks ikke hatt henne i en annen etasje eller på et rom langt unna vårt. Babycallen har jeg prøvd, men den lyden den lager når den slår inn får jeg så høy puls av (våkner så brått) så da får jeg ikke sove igjen før leeenge etterpå. Jeg kan skjønne at de som sover godt om natta kan ha babyen ved siden av seg og jeg skulle GJERNE hatt det. Jeg har prøvd! Men har sovet dårlig de siste 10 årene og har i perioder veldig problemer med å sove noe i det hele tatt så jeg føler ikke jeg gjør noe galt.

 

Hva gjør de andre om dagen når de skal sove feks? Jeg legger henne enten på rommet med døra på gløtt eller i vogna et sted jeg kan høre henne lett. Jeg har henne jo ikke liggende PÅ meg da heller så kan ikke helt se at det er noe værre enn å ha henne på et eget rom om natta.

[Ooops I did it AGAIN]

Vi flytta lillemann på eget rom da han var nesten 5 mnd. Vi flyttet da og fant vel ut det var passe tidspunkt.

 

Og dere som ikke sjønner hvorfor man vil flytte så små babyer.

Vel, det kan jo hende babyen sover bedre på eget rom om de våkner av lyder fra sovende forledre..

 

Vår snupp sov iallfall godt:)

[Ooops I did it AGAIN]

Og ja, vi har babycall i tillegg til at vi hører han uten;)

[Expat]

Støtter denne!

 

Som eksempel, da vår største var oppunder året hadde hun fått stor seng. Hun sov på eget rom, med skyvedører inn til stua. Vi satt i stua da dette hendte og var våkne. Hadde en glipe i døra. Det viste seg at vi hadde feilmontert sengehesten. Jeg fikk en følelse av "noe" og gikk for å se til henne og da hang hun utfor kanten etter hodet, i glipa. Hadde akkurat skjedd så det gikk bra. Iallefall, vi var altså i rommet ved siden og våken og kunne ikke høre noe, dette var ren flaks at jeg sjekka!

 

Så å sove i rommet ved siden av er risky med så veldig små som under året.

[Mammamø!]

Takk for innspill.

Ang. krybbedød, så tror jeg ikke det er så mye større sjanse for det om hun ligger på eget rom i vår situasjon ihvertfall. Tror jeg kommer til å høre henne bedre med dørene åpne og evt. babycall, enn sånn det er nå. For nå sover jeg med ørepropper og dyna over hodet, hvis ikke våkner jeg hele tiden. Og det gjør meg trøtt og utslitt, noe som heller ikke er så bra for babyen?

Nei, har vel bestemt meg for at hun skal på eget rom ganske snart.

Og forresten- hun sover jo alene på soverommet fra kl 19 til vi legger oss uansett. Med babycall da.

 

[Kengurine]

Mulig vi er uforsvarlige foreldre, i følge denne diskusjonen hvertfall. For her har h*n lagt på eget rom siden dag en. Funker fint for oss. Åpen dør og babycall.

Når vi var på overnattingsbesøk en gang, lå vi på samme rom. Kan sikkert være flere grunner til det, men følte at h*n som mye mer urolig da, selv om h*n lå i vognbagen.

[Mamma og lille M]

Her prøvde vi å la vesla sove alene da hun ble 6 mnd for noen uker siden. Jeg sover kjempelett, og som deg våkner jeg av alle grynt. Hittil har hun sovet i egen seng inntil vår.

 

Jeg hadde gledet meg sånn til hun kunne sove alene til nattmat ca.04, og nå var dagen kommet! Lå rett utenfor rommet hennes med babycall, så ingen fare for å ikke høre henne. Men jeg fikk ikke sove ett sekund... Hoppet tre meter over madrassen ved hver lille lyd. Vesla sov så fint så, ikke noe problem for henne. Hun sover jo alene til vi legger oss, så vant med det.

 

Forteller dette siden det ikke er så sikkert at du sover noe bedre på et annet rom. Men du kan jo prøve et par netter? Jeg gav opp og vi er nå tilbake på samme rom

[Lemonia]

Vi flyttet gutten vår på eget rom da han var 5 mnd. Ikke så tidlig som dere altså, men fremdeles tidlig. Vi valgte det tidspunktet fordi han da ikke lenger fikk mat om natten (så lenge han gjorde det var det mest praktisk å ha ham på vårt rom), han fikk bare en flaske melk i 7-tiden om morgenen (og den tok mannen seg av før han dro på jobb) og sov så videre noen timer. I tillegg var vi litt lei av å måtte være så stille på rommet vårt og ikke forstyrre ham og vi ble selv forstyrret av hans "sovelyder". Han har alltid sovet i egen seng, så å bytte rom gikk fullstendig problemfritt. Han har rommet rett over gangen fra oss, vi har dørene på gløtt så vi har aldri trengt babycall. Er ikke spesielt redd for krybbedød heller. På eget rom har man også fordelen av å kunne regulere varmen til å passe barnet (han sover f.eks. ikke med dyne på, og trenger derfor litt varmere temperatur enn det vi selv liker å ha på vårt rom).

[Mammamø!]

Hei igjen

Det med temperaturen har jeg tenkt på, nå har vi nemlig stellebordet på rommet hennes, og det skal jo være mye varmere på stellebordet enn der de skal sove..

Kanskje en mellomtemperatur på 20/21 grader?

Hun har ikke sovet på eget rom i natt, men det er ikke lenge til, føler jeg.

Mannen har flyttet ut av soverommet, så det hadde jo vært hyggelig å få han tilbake.

Pluss at det hadde vært fantastisk å kunne lese på sengen igjen, se på tv på soverommet, osv..

Hun har alltid sovet i egen seng, ( eller i bag i sengen), så jeg tror ikke hun kommer til å merke forskjell..

 

Merker at jeg prøver å overbevise meg selv om at det er ok... ;-)

[Trollemor75]

Vi er nok meget dårlige foreldre, for Trollet ble flyttet på eget rom dagen han fylte 1 mnd. Jeg hadde til da tilbragt 4 søvnløse uker (sover VELDIG lett), og klarte rett og slett ikkke mer.

 

Rommet hans er rett over gangen for vår, og jeg hører han puste om jeg hører godt etter. Han trenger ikke bevege seg mye før jeg våkner, men det er blitt merkbart bedre med nattesøvn for min del.

 

Jeg var ikke veldig bekymret i forhold til krybbedød. Det var kaldt på rommet hans (vi steller på badet), han sov på ryggen, og om han hadde sluttet å puste midt på natten er det ikke sikkert vi ville våknet om han hadde sovet på rommet vårt (mannen hadde i hvert fall ikke våknet, han sover super tungt). Men det var en avveining vi foretok på bakgrunn av mors søvnbehov.

 

[Aibell]

Vil bare skyte inn at grunnen til at man anbefaler at man deler soverom til ett år handler ikke om at foreldrene ville våknet om barnet sluttet å puste. Det handler om at fysisk nærhet, lyder og ikke minst at hørbar pusting hjelper barnet å holde sitt eget åndrfrett i gang og forindrer den virkelig dype søvnen som drastisk øker faren for krybbedød. Hyppige oppvåkninger kan faktisk redde liv.

[Aibell]

*urk* og vi prøver igjen;

 

åndedrett*

forhindrer*

[Mammamø!]

Uff, den der trengte jeg ikke..

Tenk så mange farer det er rundt omkring.. man kan jo bli helt hysterisk hvis det å ligge å sove er farlig...

 

Natten på eget rom gikk fint!

[Gjest]

Godt du stolte på deg selv Mammamø! Vi flyttet førstemann på eget rom ved 7 uker og da fikk vi en bedre natt og hverdag alle sammen. Kos fikk hun nok av uansett. Lurer på hva dere som mener barn trenger kos på nattid gjør på dagtid? Her koser vi oss hvertfall veldig på dagtid og mine barn har aldri mangel på nærhet. Andremann samsov vi med fram til 3 mnd for slik sov hun best, da flyttet hun på eget rom og det har gått glimrende. Da slipper man også vanskelighetene ved å flytte på eget rom ved en eldre alder. Vet at ikke alle får vanskeligheter med det men vet også om mange som har det. Jeg hører alle grynt og pip selv uten babycall, men om det er en trygghet ville jeg brukt den også.

[Marius og Jonas!]

Førstemann flyttet inn på eget rom da han var 6 uker, og andremann flytter i løpet av de neste par ukene (Han er nå nesten 6 uker). Dette har fungert veldig bra for alle mann, og alle sover bedre uten forstyrrelser. Førstemann sov hele natta igjennom uten mat da han var 4 mnd, og vi har aldri hatt noen problem med soving og /eller legging. Har derfor tro på denne "oppskriften" og kjører samme løpet med nr 2.

[snuppene 09 og 11]

skjønner ikke hvorfor flere mener man er "dårlige" foreldre pga at man har babyen på eget rom. for oss var dette det riktige med tanke på både babyens og foreldrenes søvn. jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal ha babyen på foreldrenes soverom, i sega osv.. tror ikke det er bra for samlivet, man skal ha litt voksenliv også, det syntes hvertfall jeg og mannen min.

 

HI spør om råd ang erfaringer, ikke formaninger om krybbedød som noen her gir.

 

vi flyttet vesla inn på eget rom da hun var 3 uker. og dette har fungert veldig bra. Helsesøster mente at å ha ungen på eget rom er en positiv ting, og støttet oss på det! . rommene er rett ved hverandre og dørene står på gløtt om natta.

 

Hi: her har det ikke vært vanskelig å roe henne selv om hun er våken. noen ganger ligger ho og pludrer i senga før hun sier ifra at ho vil ha mat. etter maten har hun vært trøtt og fornøyd, og lagt seg til å sove igjen. men barn er jo forskjellige da.