mandag ble lillegutt født :-)))

[ayaah]

Jeg hadde ul termin 14. feb, menstermin 10.feb, siste pleier alltid å stemme best... Det ante meg at jeg ikke kom til å gå langt over terminen.

 

I forrige uke hadde jeg såååå mye å gjøre, ungene skulle på alt mulig, og jeg bestemte meg for at jeg bare ikke kunne føde før jeg var ferdig med den! Og rakk alt sammen, avsluttet med skikurs for minsta søndag. Så rakk jeg en liiten natts søvn, og så var det i gang.

 

Våknet halv seks om morgenen av at det piplet litt væske ut... Hmmmmm, kan det være vannet?? Jeg var så trøtt at jeg nesten ikke orket å gjøre noe med det, men akte meg omsider litt utav senga for å gå på badet og sjekke. Da kjente jeg at jeg måtte småløpe ut, og på badgulvet plasket det virkelig! Ingen tvil! Trev med meg to badehåndklær og tumlet meg tilbake til senga, litt usikker på om jeg skulle ligge ned eller ei. Hodet hadde ikke festet seg, og jeg har skjønt at det er ulike råd ute og går. Men jeg ringte da til mitt sykehus og sjekket, og de mente at jeg kunne gå rundt. Jeg kunne bare komme nedover når jeg hadde spist og ordnet meg.

 

Jeg frøs så jeg skalv helt fra vannet gikk til jeg kom inn i bilen, orket ikke å tenke på mat eller noe, fikk gitt noen beskjeder angående ungene (som da våknet litt tidligere enn vanlig).

 

Hadde egentlig ikke noe særlig rier å skryte av (men noen maserier kvelden før), det jeg ikke likte var at jeg ikke kjente noe særlig liv (TENK OM jeg bare burde ha ligget ned likevel??). Men alt var fint på første sjekk. Jeg ble også ganske svimmel, så jeg hadde ikke lyst til å dra hjem dersom riene ikke tok seg opp. Fikk vite at jeg normalt skulle settes i gang dagen etter dersom ikke fødselen hadde startet av seg selv, men at jeg som flergangsfødende kunne få tilbud om å få det gjort allerede mandag, også siden det var veldig rolig på føden. Men jeg ville jo helst slippe å bli satt i gang, men bli ferdig "fortest mulig" på naturlig vis!

 

Fikk noen rier, men sjeldne og ikke særlig futt i. Pappaen og jeg la oss nedpå litt og slappet av litt før 11, og så kom jeg på at stimulering av brystvortene jo hjelper. Som sagt, så gjort, og ganske snart fikk jeg 3-4 ganske snille rier til.

 

Men plutselig hørte jeg et skikkelig "knepp", og KJENTE det også ganske godt langt nede, det rant ut litt mer fostervann. Og da ble det STOR forandring med én gang! Fikk kraftige og hyppige rier! Hadde hatt flere av dem da jordmor kom inn neste gang, og da var hodet festet. Sjekket åpningen litt etterpå, da hadde jeg GODE 4 cm.

 

Prøvde å fokusere på pusten i riene, og ikke minst avspenning i hele resten av kroppen, det var ikke lett å gjøre det perfekt hele tiden, men er sikker på at det hjalp meg veldig!

 

Prøvde også akupunktur mot smertene, men det samme skjedde som sist: riene roet seg, avtok, mistet effektiviteten, det var jo ikke vits i... Ellers brukte jeg ingenting. Hadde noen tanker om å prøve badekar, men da det kom til stykket orket jeg ikke...

 

På hver rie sa jeg til meg selv at jeg kom nærmere og nærmere målet, jeg visualiserte at jeg åpnet meg mer og mer, syntes jeg KJENTE det i de aller verste riene...

 

Ved neste sjekk hadde jeg GODE 6 cm, omtrent som forventet. Og jeg fortsatte å fokusere, og følte at det gikk ganske radig unna. Jeg pleier alltid å bli veldig innadvendt i siste delen av åpningen, sover nesten og drømmer eller er i en slags meditativ tilstand mellom hver ri, vet ikke om det er vanlig?? Uansett, det gikk ikke lenge før jeg faktisk kjente litt trykketrang, og tenkte at det måtte være ønsketenkning. Jeg sa ingenting selv, men jordmoren spurte. Så hun sjekket, og da var det allerede full åpning og fritt fram. Hurraaa! Jeg kunne nesten ikke vente på neste ri, og i løpet av tre stykker var gutten ute, kl 1509 :-D

 

Han kom jo 13 dager før termin, det tidligste jeg noen gang har fått, så han var ikke det største barnet. Men 3465 g og 49 cm var jo ikke SÅ lite da, en helt fantastisk nydelig liten gutt, aldeles velskapt! Vi er så utrolig takknemlige for å ha fått opplevd det enda en gang!!

 

Storesøsknene fikk komme på besøk om kvelden, utrolig stolte :-) Pappaen overnattet på pasienthotellet sammen med meg og lillegutt, og så dro vi hjem neste ettermiddag.

 

Ammingen fungerer kjempebra (men brystspreng, pumpe er kjekt å ha), ingen rifter eller spesielle vondter, lillegutt er bittelitt gul (det har ingen av de andre vært), sover mye og har vært på sin første trilletur i dag.

 

Ord kan ikke beskrive hvor sterkt og flott det er! Lykke til til alle dere som går og venter!

 

[♥ LilleGullet ♥]

Gratulerer så mye:-)

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Gratulerer så masse! Kos dere med lillegullet.

[♥ LilleGullet ♥]

Gratulerer så mye:-)

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Gratulerer så masse! Kos dere med lillegullet.

[chiquita83]

Gratulerer så mye:)

[mitt hjerte ❤ mitt liv]

Gratulerer masse masse masse! Litt misunnelig jeg nå, kjenner at jeg også vil! I alle fall en så fin fødsel som denne. Jeg håper jeg er en fødemaskin!

[ღMadame_mim ღ]

Gratulerer så mye :-)

[LivK har født]

Fantastisk! Gratulerer så masse masse!!! (Kjenner at jeg grugleder meg til fødselen nå...)

[2010barn :)]

sukk..høres ut som en fantastisk opplevelse og flott barselstid - håper det går like bra for meg også! Gratulerer!!

[ayaah]

Takk alle :-)

[¸.•´¯`•.♥michelle♥.•´¯`•.¸]

Gratulerer så masse:D

[Lulu♀♂♀]

Gratulerer så masse, synes ikke 3465 g og 49 cm er lite i det hele tatt...perfekt jo :-) kos dere