Er det noen her som kan gi meg noen gode råd?

[Anonym bruker]

 

Jeg er 24 år,hjemmeværende,har 2 små barn, og er nå gravid for tredje gang.

Jeg er 3 mnd på vei.

Jeg har selv valgt å være hjemmeværende for en periode inntil barna er blitt større. Kommer nå til å ta en pause etter at vi har fått tredjemann for å ta opp diverse studier.

 

Vi har flyttet til byen hvor min mann har all sin familie og venner. Jeg har flyttet langt vekk fra min familie og mine venner,og det er sjelden jeg ser dem.

Min mann jobber så og si 7 dager i uka. Han drar kl.12 og er ikke hjemme før kl.21.30. Om sommeren er det verre.

Han våkner sent på morgenen,noe som gjør at vi får ca. en time med ham før han drar,og barna en time med ham på kvelden når han kommer hjem.

Jeg merker nå som jeg er gravid,er jeg dødssliten på kveldene,og ønsker å ha barnefri. Er uansett sent for barna

og være oppe så sent,men vi har gjort det sånn grunnet min manns arbeidsituasjon.

Jeg ønsker å ha barna i seng kl.21. Men da får ikke min mann sett dem når han kommer hjem. Derimot får jeg slappet av,noe som aldri hender.

Jeg har aldri barnefri,det er aldri noen som hjelper meg med hverken barna eller avlastning. Og nå har jeg kommet inn i en dårlig sirkel som jeg føler det svært vanskelig å komme ut av igjen.

Jeg har svært vanskelig for å spørre svigerfamilien min om hjelp,selv om vi har et godt forhold. Men de har liksom alltid nok med seg selv.

Min familie synes synd på meg,men det hjelper liksom ikke å høre det i telefonen hver gang de ringer.

Jeg er for å være helt ærlig helt ute å kjøre.

Det eneste jeg orker om dagen er å lage middag,og kose med ungene. Mannen klager på at huset er rotete,og at jeg bør skjerpe meg.

Jeg vet at jeg har valgt dette selv,men jeg visste ikke at det skulle bli så vanskelig.

 

Er det noen av dere som har noen gode råd å komme med?

Jeg hadde virkelig satt pris på det.

[Sebastienne]

Aller først: Jeg føler med deg! Jeg har også to tette, og skjønner veldig godt at det må være en prøvelse å ha ansvaret alene hele dagen og i tillegg være gravid.

 

Jeg har lyst til å komme med noen velmente råd, men jeg kjenner jo ikke deg eller mannen din, så det er ikke sikkert dette føles riktig for deg.

 

Snakk med mannen din om situasjonen din. Det høres ikke riktig ut for meg at han skal sove til langt på dag, at barna skal være oppe lenge etter normal leggetid for at han skal treffe dem på kvelden og at du skal være alene om alt husarbeidet selv om du er hjemmeværende. Hvis du får han til å forstå at det gavner dere begge at du kommer deg litt ovenpå har du kommet et godt stykke på veg. Er du utslitt før neste fødsel, er sjansene for fødselsdepresjon mye større enn om du har klart å ta vare på deg selv.

 

Barna må i sen til kl 19, slik at du får kvelden for deg selv. Mannen din må stå opp med barna for å være litt sammen med dem hver dag. Da må du benytte anledningen til å gjøre noe for deg selv. Kom deg ut en halvtimes tid - rask spasertur, skitur eller joggetur hvis du er sprek nok!

 

Han bør jo være den som snakker med familien sin om å gi deg avlastning. Kanskje kan han avtale en fast ordning? F.eks at barna kommer på overnattiningsbesøk hos farmor og farfar eller tante og onkel en gang i måneden i tillegg til andre bidrag.

 

Hvis du har egen familie eller venner som kan tenke seg å komme på besøk innimellom, så vær dønn ærlig og si at du trenger avlastning. Bare det å ha noen i huset slik at du kan legge deg nedpå iløpet av dagen, er gull verdt.

 

Hvis økonomien tillater det ville jeg også investert i en betalt barnevakt av og til, slik at du kan få noen timer for deg selv. Særlig hvis mannen din jobber i helgene. Det finnes mange tenåringsjenter som gjerne leker med to småttinger tre timer en søndagsformiddag for en rimelig penge.

 

Den viktigste oppgaven din er altså å ta vare på deg selv, og det første du må gjøre er å få mannen din til å forstå at det er viktig for han også!

 

Lykke til!

 

Lykke til!

 

Og så må du gå aktivt ut for å finne andre mødre med barn på samme alder. Ta kontakt med helsestasjonen. Finnes det "Åpen barnehage" i nærheten? Det å være sosial gir energi. I tillegg er det mye lettere å motta hjelp fra noen man kan hjelpe igjen (Jeg tar ungene dine tre timer onsdag formiddag, så tar du ungene mine tre timer fredag formiddag?) Eller det å spise hverdagsmiddag hos hverandre. Kjempekoselig både for voksne og barn!

 

Jeg synes det høres utrolig fornuftig ut at du prioriterer å kose med barna dine framfor å rydde.