Deprimert og utmattet

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg føler jeg trenger et dytt bak, eller noen som kan dele sine "erfaringer" med meg.

 

Nå har det seg sånn at jeg har en sønn på 1 år, som er syk konstant hele tiden. Årsaken er astma og luftveiene. Selv er jeg blitt veldig mye syk etter jeg fikk han, jeg er syk hele tiden. Og har følt meg nedenfor og deprimert siden sommeren 09'. Jeg er utrolig sliten og lei meg, glemmer å spise (som jeg har slitt med før jeg fikk han) og jeg får aldri sove. Jeg sover nesten ingenting, går å bekymrer meg over små ting selvom jeg sier til meg selv at jeg ikke trenger å gjøre det. Jeg klarer på en måte ikke å stoppe det. Det er utrolig vanskelig å forklare, men jeg føler meg bare veldig alene, utenfor, lei meg og slikt hele tiden.

Alt er slitsomt å gjøre, jeg holder meg heller hjemme enn å dra bort fordi jeg ser på det som SLITSOMT..

 

Jeg ønsker ikke medlidenhet og empati, men heller gode råd om hvordan jeg kan forbedre det? Jeg er utrolig lei av å støtt og stadig gå rundt å ha det vondt med meg selv. Om du har hatt det slik selv, har det blitt bedre? Hva har du gjort for å få det bedre? Hva er det her for noe?

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du er i en skikkelig ond spiral, men etterhvert så blir sønnen din frisk og du får igjen overskuddet...

Regner med at du har sjekket vitaminer og mineraler i blodet?

Jern, d-vit blant annet??

 

Ta et oppgjør med det du bekymrer deg for. Uansett hva det er så hjelper det ikke å bekymre seg før du evt havner i situasjonen.. Ta den/ de kampene NÅR de kommer. Kryss de broene du må når du må.

Sett opp en liste over alt du bekymrer deg over å tenk over hva som er relevant.

 

Sett deg ned kvelden før og planlegg hva du skal gjøre dagen derpå.

Eks i morgen skal jeg rydde det, gå en tur og lage sånn og sånn til middag. Det viktigste er at du har en såpass enkel liste at du faktisk kommer deg igjennom den iløpet av dagen 3-5 punkter..

 

Ta en dusj og fikk deg opp litt hver morgen. Da føler du deg bedre.

 

 

Husk at alt blir til miner etterhvert...