Om å i at man "gleder seg til neste fødsel"

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg fødte for 2,5 måneder siden, og hvor f*** vondt det var er så utrolig godt i minne... Så jeg gleder meg slett ikke til neste fødsel. Jeg kvier meg heller, strengt tatt, for tanken på å måtte igjennom det igjen. Men dette er ikke vanlig, har jeg forstått. "Alle" andre barselkvinner jeg snakker med, uansett hvor dramatisk og smertefull fødselen var, sier at de gleder seg til neste gang. Jeg skjønner det bare ikke.

 

Er det bare meg som skikkelig gruer meg? Er det dette som er fødselsangst..?

[Tommage♀♂]

Jeg var heldig og hadde en flott og relativt enkel førstefødsel. Under fødselen tenkte jeg at "er det ikke verre enn dette så kan jeg gjøre det flere ganger". Ble gravid 7 mnd senere, og grudde meg ikke til fødselen.

 

Men ingen av mine venninner opplevde det sånn. De fleste av dem har fødselen friskt i minne lenge etetrpå, og ser IKKE frem til nytt barn.

 

Du er neppe alene, helt normalt. Etterhvert vil minnene blekne, da går det nok over=)

[Anonym bruker]

Kan bare snakke for meg selv, jeg hadde også en jævlig fødsel og gleder meg absolutt ikke. Det er over 2 år siden fødselen. Jeg skal ha et barn til om 4 måneder, og jeg går i samtaleterapi fordi jeg har fødselsangst.

 

Ingen av mine venninner som også har født sier at de gleder seg, selv om de ikke har fødselsangst. Tror du har snakket med en gjeng gladkristne .-)

[Anonym bruker]

Jeg har født 3 barn, men har aldri gruet meg. Men kjenner på meg nå at dersom jeg skulle bli gravid igjen kommer jeg til å grue meg noe helt forferdelig! 3 fødsler er liksom nok. Alle 3 har vært vanlige fødsler uten dramatikk. De siste 2 var uten noen som helst form for smertestillende, kanskje det er derfor. Men du har rett i at de aller fleste er skikkelig keen på en ny fødsel ja.

[Babyønske ��]

Jeg gleder meg til en evt neste gang. Det er fordi fødselen var langt mindre vond og tok mye kortere tid enn hva jeg hadde forestilt meg. Og det med igangsatt fødsel.

 

Kunne klart meg uten slutten, gutten min måtte tas med vakuum, så da ble jeg klippet og sydd en del. Også fikk jeg plutselig kraftig blødning etter at morkaka kom ut.

Og akkurat det ser jeg helst at jeg slipper neste gang.

Men det har man jo ikke kontroll over, Skjer det så, skjer det, takler det vel da, som jeg gjorde denne gang.

[Dunder]

Jeg gruer meg veldig til fødselen nå. Det er 2,5 år siden neste gang, men jeg glemmer det aldri.

 

Har sett mange skrive her inne det du beskriver, men i virkeligheten synes jeg folk stort sett gir uttrykk for at fødselen var helt jævlig (med noen svært få unntak). Jeg kjenner i allefall bare en som IKKE ser tiolbake på fødselen med gru..

[Anonym bruker]

Hei!

 

HI her. Så godt å høre! Nå føler jeg meg mye mer normal!

 

Pjuh... Trodde en stund jeg manglet dette her "urkvinnegenet", som gjør at man bare går i ett med fødselsmerten og glemmer alt med det første barnet blir lagt på brystet. Jeg, derimot, tenkte: "Ånei. Må jeg gjøre dette igjen om jeg vil ha flere barn? Kanskje det holder med ett." Det var jo hva man kan kalle GRENSEOVERSKRIDENDE vondt. Punktum.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ganske kort, men intens og smertefull fødsel (ikke tid til smertestillende). Rett etter fødsel (les: 3-4 måneder) hadde jeg dette friskt i minne, og gruet meg til neste gang. Ønsket igrunn ikke å gjennomgå det flere ganger, og foreslo i dypt alvor for mannen at vi kunne adoptere neste gang

 

Nå er det 15 måneder siden min første fødsel og vi er for tiden prøvere. Forrige fødsel er bare et vagt minne nå, vet at det gjorde vondt, men kan ikke egentlig huske at det var sååå ille liksom Nå gleder jeg meg til neste gang (krysser fingrene for at det blir snart!)

[Anonym bruker]

Vel.

 

Man kan i alle fall trøste seg med at andre gang, som regel, er lettere enn første gang. *krysser fingrene* HI