Normalt at 3 åringer har mareritt 2-3 ganger i uka? :S

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Vesla her våkner nemlig ofte med et vræl og prater ofte i søvne. Hun roper ting som "ikke ødelegge arket mitt" , " jeg er ikke liten" " jeg klarer selv" osv. Mye som tydelig kan relateres til konflikter hjemme og i barnehagen. Saken er den at hun har nå sluttet med bleie på dagtid(det er lenge siden) og smokken sluttet hun med i romjula. Vi har gjort stort nummer ut av at hun er stor jente nå og klarer mye selv. Hun skal også bli storesøster i mai.

 

I bilen til barnehagen sier hun flere ganger at andre barn barnehagen (hun nevner dem med navn) sier at hun er liten. Dette blir hun lei seg for. Nå er jeg bekymret for at hun føler seg ertet i barnehagen..

 

Tok opp dette med ped leder i barnehagen i går og jeg følte meg ikke helt forstått, misforstått og litt "avblåst" med at min datter er "egenrådig" som hun har kalt henne et par ganger nå. I tillegg til at hun har " sterk viljestyrke".

 

Hva tror dere? Skal jeg forstå det slik at problemet ligger hos min datter?? JEg syns jo ikke det blir riktig. Jeg syns heller ikke det er riktig at hun skal ha så mye mareritt stakkar..

 

Noen som har opplevd lignende eller har noen forslag??

 

På forhånd takk...

[Seemly]

Min sønn hadde også mye mareritt i den alderen, og helsesøsteren sa det var helt normalt. Han kunne også prate i søvne om barnehagen, om andre unger.

 

I denne aldren har de mye fantasi, som utspiller seg i søvne. Nå er han 4,5 år og har nesten ikke mareitt lenger... kanskje en gang i uken. Så¨det er blitt bedre. Før brukte han å ha mange mareritt på en natt.

 

"hun tok traktoren," "jeg vil også leke"

 

han hadde ingen problemer i barnehagen, og mange venner der, så det var nok bare uskyldige mareritt

 

håper det går over for henne snart, er ikke morsomt med mareritt uansett...

[Gossip Girl]

Både barn og voksne bearbeider opplevelser, tanker og følelser gjennom drømmer og mareritt. Det er godt du tar jenta di på alvor og snakker med henne om disse tingene. Synes det var uprofesjonelt av ped. leder i barnehagen å ikke ta dette på alvor. Tror det er viktig for henne at dere som foreldrene tar henne på alvor og snakker om disse tingene med henne og det er viktig at hun får utrykke tanker, redsler osv. Et tips kan være å bruke en hånddokke eller en bamse som hun kan "snakke" til i tilfelle hun ikke vil snakke med dere direkte om det.

 

Ønsker deg lykke til!