Hvordan oppleves dysleksi for en som har det?

[Anne-B.]

Tenker da på hvordan det oppleves i leseprosessen, der og da. Har hørt noen si at bokstavene bytter plass, er det da fordi man faktisk ser det, som om de rent fysisk har byttet plass, eller ser man på en måte at bokstavene beveger seg?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det oppleves nok forskjellig (regner med at du skriver her for å få mitt svar). personlig så merker jeg ikke noe til noen hopping av bokstaver. men at jeg leser B som P osv skjer jo ofte. det kommer nok av at jeg i større grad en andre gjetter hva som står der. bokstavnene beveger seg ikke heller. jeg antar at de ser like ut for deg som for meg.

 

kanskje du skal tenke på det som et mattestykke. du ser rastk at 2+2 =4. akkurat som du ser rastk at det står "jentene" her. mens en med dyskalkuli ikke ser at 2 + 2 blir 4. det er for han ikke logisk. akkurat som for meg så er det ikke logisk at det står "jentene" før jeg har lest alle bokstavene i ordet. det gjør det vanskeligere og se sammenhenger og huske hele settningen. for man bruker så mye energi på å forstå ordene. spesielt ved høylesning.

 

jeg opplever lesing som slitsomt og tidkrevende, og at jeg må lese ting mange ganger for at det skal gi mening. samtidig som jeg liker det veldig godt om jeg får lese i mitt eget tempo og for meg selv.

om jeg må lese høyt, eller lese og så forklare læreren eller noen hva som står der føler jeg meg dum. eller mer pesist tilbakestående.

 

for meg er det vitkig at tekstene er korte, og når jeg skal lese pensum foreksempel så er det mye enklere om samme person har skrevet hele boken. jeg sliter veldig i de bøkene der folk har skrevet ett kapitel vær.

 

 

[Anne-B.]

Jeg lurte bare generelt, fordi datra mi har begynt å tulle med bokstaver når hun leser, og hun forklarte for meg at når hun leser, så går bokstavene fra hverandre og lager bølger. Jeg har ikke erfaring med sånt, om det er noe som er der fra dag 1 eller om det er noe som kan endre seg. Så jeg har bestilt synstest for å se om det bare er lesebriller hun trenger.

 

Helt ærlig så har jeg ikke tenkt over at du kunne ha dysleksi, så jeg håper ikke at du tok innlegget som ufint. Jeg ser jo det nå, når du likevel nevnte det. Men takk for en utfyllende beskrivelse.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei da. jeg tar det apselutt ikke som ufint. syns det er bra at folk spør. antok at det var til meg mest fordi det var postet på krangle og jeg anser meg selv som krangles dysletiker

 

 

synstest er nok lurt.

 

jeg føler ofte at teksten flyter litt når jeg blir sliten. men jeg vet ikke om det er noe spesielt tegn for folk med dysleksi eller noe alle har.

 

men i følge dysleksiforbundet viser forskning at folk med dysleksi hopper mer i blikket en andre. også når de ikke leser. så det kan jo hende at det er dette som gjør at teksten føles flytene?

 

jeg vet ikke. men jeg tenker ikke umidelbart at det høres veldig ut som dysleksi. tenker mer på synet. eller at det kanskje oppleves sånn for noen når de skal lære å lese.

 

men som sakt. det er jo sikkert enorme individuelle forskjeller.

 

om hun får påvist dysleksi så må du bare si i fra om råd! masse hjelpemidler og tiltak man kan gjøre. men man må jo vite om dem

[:::) Frøken Velferdsrett]

også klarte jeg som vanlig ikke å svare på det eneste spørsmålet du spurte om

 

dysleksi er ikke noe man får. det er noe man har. det går på even til å avkode og det dukker ikke sånn plutselig opp. men det er mange som oppdager at de har det sent.

[Anne-B.]

Takk igjen. Hehe, du svarte på så mye annet som jeg egentlig lurer på (jeg er vel det man kan kalle grunnleggende nysgjerrig på sånt, men jeg får meg som regel aldri til å spørre) at jeg ikke tenkte på det.

 

Ingen krise om det skulle være dysleksi av noe slag, men det er jo bra å få det avklart, sånn at man vet hva man har å gå etter. Hun blir irritert når jeg stanser henne i lesinga eller retter opp.

 

Har også tenkt at det er noe man har, ikke noe man får. Men etter hva du har fortalt, så holder jeg foreløpig en knapp på slitne øyne.

[Missy med sine 2 barn (✿◠‿◠)]

Oi!! du beskrev akkurat meg i min barndom... hadde det akkurat sånn som det der... ingen som gadd å finne ut om det var noe galt med meg.. betyr det at jeg også har dysleksi?

hos meg så blir også enkelte ord jeg leser bare borte.. blir helt blangt der..ikke en hel setning på en gang.hehe, men ett ord innimellom det jeg leser.. skikkelig irriterende..

da jeg gikk på barneskolen kunne jeg lese leksene mine om igjen og om igjen mange mange ganger..og enda ikke få med meg handlingen eller hva det sto i boka. har aldri klart å skrive ett sammendrag av noe.. kort forklare hva jeg har lest..det går ikke i min verden. jeg MÅ skrive alt som sto der.. så derfor ble jeg alltid tatt for å skrive rett ut fra boka hele tiden...

jeg har aldri klart å konsentrere meg på skolen. hadde store vanskeligheter for å følge med i timen. skjønte ikke hva som ble forklart til meg selv om jeg prøvde så godt jeg kunne med å følge med.

å lese høyt for klassen var noe jeg grudde meg veldig til hver gang.. måtte nesten kaste opp. jeg ser ikke alle bokstavene..og lærern min rettet alltid på meg..."du hoppet over ett ord", eller "du glemte ett ord"..

så leser jeg en gang til, og ser at, ja, der var det ett ord jeg ikke fikk med meg liksom. sverger den var ikke der i stad.

også leser jeg, eller blingser på setninger veldig ofte.. kan stå i butikken å lese overskriften på en avis e.l, eller lese noe på gata.eller hjemme, eller hvor som helst, så leser noe som jeg selv syntes hørtes litt rart ut... og leser da en gang til å ser at jeg tatt feil av ordet som sto der.. sånt skjer meg veldig ofte..hehe...

[:::) Frøken Velferdsrett]

er det jeg eller anne som beskriver din barndom?

 

jeg syns det høres ut som du har dysleksi ut i fra hvordan jeg opplever det og hvordan du beskriver det.

 

hvordan ord blir borte? er det spesielle type ord?

 

jeg finner ofte ut at jeg har lest en hel bok også sier venner eller lærere at personene i boken og stedsnavn er noe helt annet en det jeg har bestemt meg for. foreksempel blir Waldemar fort til Per. og Lillehammer hadde jeg sikkert lest som Hamar.

 

du burde få kartlakt akkurat hvilke ord du dropper å lese. og i hvilke settinger det oppstår. sånn at du kan ha fokus på det når du leser.

 

opplever du lesing vanskeligere om du ikke leser på noen dager eller uker?

 

har du tatt noen utdannelse i voksen alder eller har ønsket det?

jeg tenker litt på at du skriver:

 

"jeg har aldri klart å konsentrere meg på skolen. hadde store vanskeligheter for å følge med i timen. skjønte ikke hva som ble forklart til meg selv om jeg prøvde så godt jeg kunne med å følge med"

 

for den følelsen og de erfaringene gjorde mye til at jeg droppet ut. det er ikke lett og føle seg dum. - noe du helt sikkert ikke er!

og om du ønsker å ta utdanning nå så kan det hende at du opplever verden litt enklere. selv om lesingen ikke er bedre, så føler ihvertfall jeg at fag (minus engelsk og norsk) er fult mulig og få med seg og forstå mye i.

[midgard]

jeg vil råde deg til å ikke rette henne med en gang - merk deg ordene hun sliter med og gå i gjennom dem etterpå (blir det mange så velger du feks maks 5). del opp ordet og si det sammen med henne (rygg - sekk - skriv det og stav det).

 

jeg er lærer (og ja, jeg bruker lite stor bokstav og punktum når jeg skriver på forum...) og retter aldri elever i plenium - men merker meg ordene (velger noen) som jeg skriver på tavlen og så jobber vi med dem.

 

dysteleksi er ingen krise:) har jobbet sammen med en som har det, det eneste hun ville var at jeg leste korrektur på skriv som skulle hjem. hun er dritflink i jobben - kanskje fordi hun mer enn andre lærere (for de som blir lærere er ofte de som selv var flinkest i klassen) forstår hvilke hindre/utfordringer elevene støter på.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er helt enig i at dysleksi ikke er noen krise og at folk som har det kan komme like langt som alle andre. men det må på ingen måte skyves under teppe. for at det skal gå bra så må personen få andersjenelse for sitt handicap og tilrettelegging ut i fra sine evner og sin måte og lære på.

 

om min sønn har dysleksi kommer jeg til å bli veldig leimeg, fordi han må gå en mye lenger vei en alle andre og det i et samfunn der lesing og skriving er en nødvendig ferdighet. jeg hadde tatt han ut av en vanlig offentlig skole og flyttet til et sted der han kunne gå på skole sammen andre med samme problem. slik at han kunne få tilrettelagt læringen på en måte som gangner dysletikere.

og dette nettopp fordi jeg vet at man ikke blir noe mer normal av at man skal late som man passer inn i et læringsystem man slettes ikke passer inn i.

 

syns det er veldig tøft av kolegaen din midgard og jobbe som lærer på tross av dysleksien. det kreves en sterk person og sånne trenger skolesystemet

[midgard]

enig, skal ikke skyves under teppet.. og forstår tankene dine rundt det.

 

skolesystemet er ikke optimalt - desverre.. og det kreves ofte sterke foresatte for å kreve det eleven (e) har krav på (alle elever har krav på å få tilrettelagt opplæringen).. det er også to STORE motpoler i norsk skole. på den ene siden har vi tilrettelagt undervisning og på den andre siden målene i læreplanen (k-06) og så topper vi det hele med nasjonale prøver som smøres godt utover på forsiden av aviser - skaper tapere og vinnere (alle vil jo gjøre det bra). enkelte ting på disse testene er ikke tilrettelagt vår læreplan - dvs at elever til tider faktisk blir testet i "ting" de ikke har forutsetning for å mestre (jeg ønker ikke at mine elever skal oppleve nedlag.. visse du forøverig at norge er det ENESTE landet som kjøper og kjører ALLE disse testene - jeg har en del forslag på hva disse pengene kan brukes til i skolen).. enhetskolen kaller de det, men alle kan ikke passe samme formen..

 

huff, ble veeeeeldig engasjert jeg nå... he he...

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja jeg vet at alle har krav på tilrettelegging

 

men jeg ser på det som umulig å i det hele tatt håpe på at man skal kunne ha fagfolk til å hjelpe enkeltindivider med handicap. selv om disse får egene hjelpetimer så blir det helt urimelig om de beste lærerne på en normal skole skal brukes til disse timene mens de "normale" skal bli avkortet med uutdannede folk. da er det helt naturlig at de utdannede lærene står i klasserommene og de uutdannede har tilretteleggingstimene.

og selv om man er vanlig lærer så har man ikke kompetanse til å lære opp folk med dysleksi og dyskalkuli og tilsvarende problemer. det er trist at pensum på disse tingene er så lite lakt vekt på i lærer utdanningen. men jeg forstår godt hvorfor det er sånn.

 

derfor tror jeg det er mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og plassere mange som lærer likt på tross av problemer sammen. samtidig tror jeg at det også er mye lettere og invistere økonomisk i disse elevene med å gi de lærere som har dette som fagfelt og innteressefelt.

 

også tror jeg ikke at en lærer klarer å ta bort et individs følelse av og ikke passe inn, ikke lære som andre, ikke forstå hva som blir sakt når det er mange avik i en klasse. (selvsakt føler sikkert ikke alle med dysleksi seg som utskudd, men jeg tror det er mange som gjør det)

det er for mange små ting å ta hensyn til. bare å si "nå kan dere lese igjennom dette stykke inni dere også snakker vi om det etter på" ekskluderer en med dysleksi. og da blir det vanskelig å få en klasse til å funke.

 

det med testene viste jeg. og jeg vet at mye med norsk skole er bra! og de lærer masse som er veldig nyttig ut over det som vises på disse testene.

[Anne-B.]

Som regel retter jeg henne ikke, jeg ber henne om å se på ordet en gang til. Noen ganger gjør det henne ikke noe, andre ganger blir hun irritert. Skulle det være dysleksi av noe slag, så er det ingen krise. Jeg liker bare å ha oversikt over hva jeg har for meg, sånn at det blir gjort riktig. Siden jeg ikke har det selv, tenkte jeg det var greit å få beskrevet hvordan det kan oppleves.

 

Reagerer forøvrig på at de kjører ukestester i 1. klasse. Evaluering består av enten en R for riktig eller f for feil. Syns disse nasjonale testene er idiotiske i seg selv.