nina__marita Skrevet 3. februar 2010 #1 Skrevet 3. februar 2010 Ja da har vi vært på ul i dag og alt så bra ut. Et friskt lite barn ligger i magen og koser seg. Vi spurte om kjønn og etter det legen sa og det vi så, så blir det sikkert en gutt. Vi har en gutt fra før av og hadde så følelsen av jente denne gangen. Så kan si vi ble litt satt ut. Alle har sagt at denne gange blir det jente, i forhold til hvordan svangerskapet har vært og sånne hjemme tester som svigermor er så opptatt av. Så på grunn av alles meninger så begynte vi å tro mer og mer på det. Jeg sitter hjemme her og og føler meg litt som en dårlig mor, for jeg ønsket meg virkelig ei lita tulle, og føler meg litt skuffet. Men jeg gleder meg jo fordet uansett hva det blir. Noen som har vært gjennom noe lignende? Synes at noen ganger kunne folk bare ha holdt litt kjeft og latt være og sagt noe.
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 3. februar 2010 #2 Skrevet 3. februar 2010 Jepp! Men vi har ikke vært på UL enda, skal om en uke... Men så sier de fleste at det bli en gutt, noen HÅPER på jente, for min del gjør det ingenting om hva som kommer... Bli like glad uansett... Men så sier de aller fleste at det blir tvillinger... Å du aner ikke hvor sikre de er på at det er tvillinger, å jeg sier, nei det er nok bare en i magen min, da begynner de f*** å krangle på det da, å sier at neida, der er tvillinger, er så sikker!! Å om det da er flere som er enige med den personen da, så er det iallefall tvillinger! Kjenner jeg blir rimelig irritert, de kan holde kjeft og slutte å uttale seg om noe de ikke vet noe om! Så jeg tenker som så, jeg er glad uansett hvem som kommer, det er mitt barn og min manns barn, hva andre sier driter jeg i )
ღ sommerspire ღ Skrevet 3. februar 2010 #3 Skrevet 3. februar 2010 Tror det er mye hormoner ute å går..hehe. Alle jeg kjenner har også en mening om kjønn, tvillinger osv osv. Kunne ikke falle meg inn å bli irritert. De er bare opptatt av babyen i magen og det er hyggelig. Godt vi er forskjellige:)
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 3. februar 2010 #4 Skrevet 3. februar 2010 Jo men jeg blir irritert, for når man sier at det kunn er 1 i magen, å at man ikke vil høre mer om det, å de enda fortsetter, da blir jeg irritert, men ikke på de, men irritert inne i meg selv.,, Men sånn er jeg... )
ღ sommerspire ღ Skrevet 3. februar 2010 #5 Skrevet 3. februar 2010 Å ja, jeg forstod ikke at du visste at det var 1 der bare. Hvis folk krangler på det, så er dem jo bare sære. Det jeg mente var at det bare er hyggelig at folk tipper kjønn o.l Det må man regne med som gravid. Og som jeg sa så syns jeg det er veldig koselig at folk rundt meg er opptatt av babyen i magen:)
TBmaibaby2010 Skrevet 3. februar 2010 #6 Skrevet 3. februar 2010 Jeg har også opplevd liknende. Har min første på vei, og alle, og da mener jeg alle har trodd at jeg skulle få jente. Det kunne de se på magen, siden det var mye hormoner ute å gikk og jeg mistet mye hår, ringtesten visste jente(hun som tok den husket feil på hvordan ringen skulle gå, viser det seg i etterkant, så ringtesten tok riktig alikevel), og uten at jeg har spurt om hva andre tror har alle sagt at de tror det blir jente når det har vært snakk om kjønn. Selv har jeg ikke tenkt så mye på dette, ville bare være sikker på at ungen har det bra og er frisk! Men når alle rundt deg sier det helt sikkert blir en jente, så skjer det noe med en, man blir litt påvirket av det selv om man vet at man ikke vet sikkert. Her viste det seg og det finnes ingen tvil om at vi får gutt. Alle som har sagt det blir jente måper og tror meg nesten ikke. Og selv da jeg fikk vite på UL ble jeg...ikke skuffet...men alikevel litt overrasket. Også spør folk i tillegg om hva jeg synes om at det blir gutt og ikke jente! Det var jo ikke jeg som gikk og sa at jeg trodde det ble jente. Hva skal man føle da, når man egentlig ikke hadde noen ønske og egentlig bare har blitt fortalt av andre at det skulle bli det motsatte kjønn? Er bare utrolig glad og lettet over å vite at den lille har det bra og godt inni magen og alt står bra til! Tenker nå i ettertid at jeg også skulle ønske at de hadde latt være å si noe, og at jeg skulle vært flinkere til å si at jeg ikke vil vite hva de tror eller mener!
Emmilo Skrevet 3. februar 2010 #7 Skrevet 3. februar 2010 Jeg må si jeg bryr meg lite om hva folk rundt meg tror om hva som er i magen. Folk flest tror ikke engang att jeg er gravid haha. Noen vil jo bare "krangle" og jeg orker ikke legge noen følelser på de. Graviditeten er for kort for det. Jeg pleier å si (på tull) "tror - det gjør man i kirken" Klart man kan få ønske seg en gutt eller jente, men riktig sikker er man jo ikke før barnet kommer. Ved min forrige graviditet kunne de ikke se på UL hva det var for kjønn. Denne gangen skal vi ikke sjekke.
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 3. februar 2010 #8 Skrevet 3. februar 2010 Sommerspire: hehe jeg vet ikke hva det blir eller hvor mange det blir, å ja det er både koseli og hyggelig at andre vil gjette på hva det blir, det er jo morsomt, men jeg selv føler det bare er en baby der inne, selv om man ikke merker slikt... Men jeg har ett stort ønske om tvillinger, og om noen skal gå i si at det er tvillinger stort sett hele tiden, begynner jeg å tru på det (å de vet jeg ønsker meg tvillinger) så kommer jeg til å bli skuffa om det kunn er 1 der... Så derfor syns jeg de skal hysje å ikke si noe sånt, å heller vente til etter Ul, da kan de gjette å da har iallefall jeg svaret ;o) Åja det er mye hormoner ute å går hehe... ) Men uansett når man sier at det er bare 1 der, trenger de ikke å krangle på det hehe...
ღ sommerspire ღ Skrevet 3. februar 2010 #9 Skrevet 3. februar 2010 Jeg tror det er viktig at vi klarer å ta det folk tipper med en klype salt. Det er jo ikke noe de kan vite... Alle tror vi får en gutt, men jeg er helt likegyldig i forhold til kjønn. Så lenge babyen er frisk, er jeg glad:) Hvis det viser seg å bli en jente på UL ,så er det like flott for meg selvom alle tror det blir gutt. Jeg har ikke blitt påvirket av meningene i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bli overrasket/skuffet om det blir en jente selvom alle tror det er gutt? De har jo bare gjettet på noe de ikke kan vite og det går ikke inn på meg. Jeg vet jo at det er gjetting, og jeg klarer veldig godt å skille mellom det og virkeligheten.
assisi Skrevet 3. februar 2010 #10 Skrevet 3. februar 2010 Skjønner at du kan bli litt irritert. Men hvordan skal disse menneskene kunne vite noesomhelst om hva slags kjønn som ligger i magen din? Jeg er ikke overtroisk, mine svangerskap har vært nokså like og jeg har en gutt, en jente, og en gutt i magen nå. Jeg fatter ikke hvordan svangerskap skal skille seg ut avhengig av hvilket kjønn man bærer frem. Og ville aldri tatt slike innspill seriøst.. Kanskje det er fordi du håpet litt på at det skulle bli jente at du lyttet litt ekstra? Nei, dropp alle dumme kjerringråd, og vær glad for at du har et friskt barn i magen:-) Og alle gode ting er tre; kanskje jenta kommer da? To gutter vil uansett ha mer glede av hverandre! Mine første er gutt og jente, og jeg kan ikke akkurat se at de har lekt mye sammen gjennom disse årene..
Askepott 3 barnsmor Skrevet 3. februar 2010 #11 Skrevet 3. februar 2010 Jeg opplevde litt av det samme,har en jente fra før og alle har sagt at det er en gutt i magen har også vært helt sikker selv pga et helt annderledes svangerskap.Var på ul for en god stund siden og vi får en jente til.Ble på en måte litt skuffet med engang da jeg gjerne ville ha en av hver,men er bare glad at alt sto bra til med den lille jenta i magen.
nicki82 Skrevet 3. februar 2010 #12 Skrevet 3. februar 2010 Hehehe...det var jo godt å lese at du ble skuffet at det var et annet kjønn enn du trodde det var. Tror nok at en skuffelse over et barn som ikke er friskt, er mye verre! Jeg liker ikke at folk blander seg oppi matvaner/liggestillinger ol., jeg. Synes det er mye mer kjipt enn folk som gjetter kjønn, men det er bare meg. Tror man blir flinkere å gi tilbakemeldinger til de som tråkker over ens personlige grenser Lykke til videre med rugingen!
SpongeBob Skrevet 3. februar 2010 #13 Skrevet 3. februar 2010 HI: var på UL i går og fikk vite at det er gutt nummer tre som ligger i magen, og skjønner hva du mener. Da vi fikk første ville vi ikke vite kjønnet, og det angret jeg på! I det han kom ut "skjønte" jeg at jeg var forberedt på en bitteliten jente uten hår, i stedet fikk jeg et diger bustetroll av en gutt! På toppen av en tøff fødsel tok det meg lang tid å godta at han faktisk var min!!! Og ikke kunne jeg snakke om det heller... Med nummer to spurte jeg på UL, og hadde 22 uker til å forberede meg på gutten, en helt annen opplevelse! Da jeg nå ble overrasket av en ny graviditet har "alle" fortalt meg at "nå kommer jenta!", men nei - og ja, jeg er litt lei meg for at jeg tydeligvis ikke skal få noen datter, at mamma ikke skal få oppleve å ha en datterdatter. Men baby ser frisk og sprek ut, og jeg har i alle fall erfaring som guttemamma;-) Er det ikke godt å være forberedt?
nina__marita Skrevet 3. februar 2010 Forfatter #14 Skrevet 3. februar 2010 takk for alle svar. timene på dagen har fått gått og jeg har roa meg mer ned nå..jeg vil bare si oss heldig at vi har fått et friskt barn og at alt så bra ut. Så nå skal ukene nytes utover.takk for støtte
<3 prins nr2 Skrevet 3. februar 2010 #15 Skrevet 3. februar 2010 Jeg var også på ul i dag. Har en frisk liten guttebaby i magen min Har en gutt fra før også så jeg hadde nok innerst inne håpet på jente denne gangen. Når familien hørte at d ble en gutt t så fikk vi høre at jaja, d er bare å prøve på nytt så dere får dere en jente. Hvorfor d liksom?? Gutter er vel like bra som jenter!!! Er de ikke?! Og ja d er nok litt hormoner ute å går, men folk kan vel være glad på våres vegne. Dette er et ivf barn så vi er glad for at d er en baby der i d hele tatt! Og nei vi skal ikke ha flere så noen jente blir d ikke nei... Klem...
millie+2klumper Skrevet 3. februar 2010 #16 Skrevet 3. februar 2010 Jeg har d på samme måte som deg. Har en liten gutt fra før og føler veldig sterkt at det ligger ei liten tulle i magen min denne gangen og alle andre tror også det. Jeg skal på ul om litt under to uker og jeg kjenner ved meg selv at jeg kommer til å bli litt skuffet om det er en gutt. Skammer meg litt over det da men sånn er det bare! Skulle så gjerne hatt en liten mamma jente;) Selv om det er veldig kjekt med gutter også! Så forstår deg veldig godt:)
Mjølkekua Skrevet 4. februar 2010 #17 Skrevet 4. februar 2010 Jeg må flau innrømme at jeg nok hadde blitt bittelitt skuffet jeg også om det var en gutt til i magen. Følelsene har nok blitt endel forsterket fordi alle jeg har snakket med har kommet med uoppfordrede forslag på at det er en jente i magen, og selv også har jeg hatt denne følelsen siden unnfangelsen uten at jeg har sagt det til noen andre enn mannen min (jeg sa til mannen min på det som må være rundt da egget festet seg "Nå er jeg gravid og denne gangen blir det en jente"). Det viktigste er jo tross alt at barnet er friskt, men med alle som er sååå sikre på jente og en selv som forsterker den følelsen, så blir det litt nedtur når man har forestilt seg en av hvert kjønn. Men det som var absolutt viktigst på UL var å se at barnet så friskt ut - når det var konstatert det var da det ble spennende med kjønn.. Nå viste det seg at det det etter all sannsynlighet er en jente i magen. Rart det der med kjønn - viktigste er jo tross alt at barnet er friskt...
JGG&J Skrevet 4. februar 2010 #18 Skrevet 4. februar 2010 Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver! I mitt forrige svangerskap var jeg helt sikker på at det ble ei jente! (både jeg og mannen min har ei jente hver fra tidligere forhold) Vi fikk fikk en gutt i 2006, men ble gravid ganske fort etterpå og var da overbevist om at denne spira var ei lita tulle. Vi hadde navnet klart og hadde til og med kjøpt inn litt klær til tulla vår...så var det tid for ultralyd.. Men der fikk vi beskjed om at dette var en gutt! Ble helt satt ut jeg, mente de sikkert så feil, kanskje hun skulle se en gang til? Men dette var en gutt. Den følelsen jeg satt igjen med er vanskelig å forklare, men det var nesten som å bli gravid på nytt! Måtte helt omstille meg. Selvfølgelig ble vi glade for at vi fikk ett friskt barn, men ble egentlig bare forvirra av hele greia, så det kan nok være forvirrelse du kjenner og ikke skuffelse:) I dag er "tulla vår" en aktiv krabat på snart to år og han blir storebror i juli:) Hva det blir denne gangen- har jeg ikke tillat meg selv å kjenne på! Det får vi vite på mandag:)
fresh Skrevet 4. februar 2010 #19 Skrevet 4. februar 2010 sist gang ble jeg skoffa da det var gutt vi skulle få. Var litt skoffa i en mnd eller to, når jeg så jentebabyer tengte jeg bare "åh, de er heldige så kan kjøpe kjoler å klemmer til babyen sin"...Men etter hvert forsvant skuffelsen, og jeg ble bare glad for at barnet var friskt. Og da jeg hadde født, og holdt han for første gang, tengte jeg bare "å jeg som ville ha jente, jeg ville jo aldri hatt noen andre en deg" Så det går nok over. Prøv å glede deg over at det var en frisk gutt Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå