Bekymret for gutten min når det gjelder utvikling!

[Anonym bruker]

Han er 9 måneder..

 

Motorisk er han kjempeflink. Har vært ganske tidlig hele veien, og går nå rundt bordet, frem og tilbake mens han støtter seg til sofaen osv. Krabber som en racer og skal stå overalt. Han slår seg overraskende lite også.. Er utrolig flink til å sette seg kontrollert ned etter å ha stått ved en stol f.eks.. . Finmotorisk er han også supergod.. har hatt pinsettgrep lenge, og elsker å holde på meg snorer og små ting..

 

Men, jeg er litt bekymret når det gjelder psykologisk eller sosial utvikling. Når jeg leser i ulike skjemaer seg det ut som han er litt foran motorisk, men ganske langt bak psykologisk. Det står blant annet flere steder at i hans alder bør han kunne vinke, klappe, putte ting oppi en boks og ta det ut igjen, juble til speilbildet sitt, forstå enkle ord og til og med setninger som f.eks "hvor er pappa".. spise selv med skje (eller prøve da)... Disse tingene gjør han ikke i det hele tatt!

 

Bør jeg være bekymret? Hva kan deres 9 måneder gamle barn? og når skal man bekymre seg?...

[Anonym bruker]

Håper veldig at noen vil svare:-)

 

På forhånd tusen takk

 

HI

[2 små og en undulat]

Jeg synes IKKE du skal bekymre deg!

Hva som er vanlig og mindre vanlig i den alderen er så forskjellig, det meste blir normalt;)

Om barnet er sent ute med ting er det heller ikke unormalt, man kan ikke være tidlig ute med alt.

Jeg har 2 barn. En på 2 år og en på snart 8 måneder. Eldstemann var ganske sent ute grovmotorisk, men veldig flink finmotorisk. Minstemann ser ut til å være rimelig gjennomsnittlig. Gutten min på snart 8 måneder krabber, prøver å reise seg opp og er på det jevne ellers motorisk sett. Når det kommer til ellers utvikling så vinker han om vi vinker til han (han "aper" vel bare etter det vi gjør?), liker å leke med skje, men om han skulle mate seg selv hadde det blitt KATASTROFE. Han råflirer av sitt eget speilbilde, men det er kanskje fordi vi alltid har lekt mye foran speil.Ut i fra hva jeg har fanget opp ser han ikke etter mor eller far om vi spør hvor den og den er.

Eldstemann var forresten godt over året før han strekte ut armene når vi spurte om han ville komme. Jeg bekymret meg ikke, men hadde det i bakhodet. Som alt annet; det ordner seg som regel til slutt;)

[Anonym bruker]

Kan være så enkelt som at han ikke har hatt tid til å utvikle den biten enda. Noen ganger er det grunn til bekymring, men som regel utvikler høyre og venstre hjernehalvdel i utakt...eller annen hver gang. Derfor er det ikke uvanlig at unger som er flinke motorisk henger litt etter språklig og omvendt. Plutselig en dag vil den motoriske utviklingen stoppe opp litt og da vil språket komme osv. Det er i alle fall teorien. Jeg vil ikke si at du ikke skl bekymre deg osv for det vet ikke jeg noe om, men er du usikker spør på helsestasjonen.

 

Har en sønn som var en motorisk reser, han er 8 år og sliter ennå med språket. Har ei jente som også var en motorisk reser men litt dårligere enn broren sin, men likevel over gjennomsnittet god. Hun utviklet språk og motorikk samtidig. Hu begynte å snakke utrolig tidlig og har bare fortsatt. Hun snakker HELE tiden.

 

PS: putte ting oppi boks har ingen av dem giddi å drive med.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar begge to.

 

Kan det være at jeg ikke har stimulert han riktig? Jeg har prøvd å lære han å vinke og klappe men er nok kanskje ikke den tålmodigste. Jeg husker ikke på det hver dag, og det blir jo kjedelig når det ikke kommer noen respons også. Vi prøver å synge klappe,klappe søte, lille petter edderkopp, hode skulder kne og tå og lignende reglesanger, men jeg synes egentlig ikke det virker som han synes det er noe moro. Når jeg prøver å få han til å putte klosser oppi en boks vil han heller opp og stå i alt han får tak i... Jeg prøver å demonstrere for han, men han bare titter og så snur han og krabber i vei mot en stol som han kan dra seg opp ved hjelp av..

 

Kort sagt... har dere tips til _hvordan_ jeg evt kan stimulere han mer riktig? Hvordan gjør dere det? og.. hvor ofte og hvor mye trener dere på de ulike tingene?

 

HI

[2 små og en undulat]

Hvis jeg skal gi deg noen gode råd, må det være å ikke stresse. Barns utvikling kommer naturlig. Om man stresser med ting, eller til stadighet skal "lære" barnet noe, blir det ofte oppfattet som mas for barnet. Det er ikke særlig gunstig for den faktiske læringen;)

Kos deg med barnet, ligg på gulvet sammen med det og lek med det uten å tenke på hva du egentlig gjør. Om barnet fremdeles virker lite psykologisk og sosialt utviklet når det er rundt 18 måneder, da ville jeg ta det opp med hs.

[Anonym bruker]

Herregud..slapp av menneske! Du er vel ikke dummere enn at du skjønner at ikke alle barn er like??

Jo, gutten din har sikkert en alvorlig feil i hjernen siden han ikke klarer alt du leser om i skjemaer.

[Anonym bruker]

ok, så du forstår ikke at man kan bli bekymret?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke lett for oss å si hvordan gutten din er, bare ut fra det du skriver.

Er han sosial på den måten at han har kontakt med dere voksne, hører og ser han, smiler han til dere osv.?

Har du snakket med hs om bekymringene dine?

I de aller fleste tilfeller bekymrer vi foreldre ( spesielt, vi mødre) oss uten grunn.

[Anonym bruker]

For det første: barn er ikke A4. Ingen er slik det står i skjemaene.

 

Noen er tidlig ute fysisk/motortisk, andre er tidlig ute sosialt/språklig.

 

Min gutt er straks 13 mnd. . Han er en som er høyt og lavt, veldig aktiv, og har som din vært tidlig ute med å krabbe, reise seg, gå langs møbler. Alt dette skjedde i løpet ev noen få uker i 7-8 mnd alderen. Og han har nå hatt en "pause" i utviklingen siden. Vi trodde han kom til å gå i god tid før ett-årsdagen, men nei, og det det ser fortsatt ut som det kan gå litt tid før han vil gjøre det. Han prøver, slipper seg og kaster seg framover, men har tyngdepunktet på feil sted og faller i stedet for. Klatrer alle steder han kommer seg opp.

 

Han kan ikke vinke, ikke klappe, ikke spise el drikke selv. Vi har "øvd" litt på det, men langt i fra stresset med det. Ikke har han ro til å sitte i ro og lese i en bok. Han kan bla i bøker, men må sitte på gulvet for seg selv. Å synge for han er også håpløst, det er som å synge for døve ører. Han går og styrer med sitt, mens han prater og roper så den som synger blir helt overdøvd.

Men han er en helt normal gutt. Og jeg bekymrer meg ikke en tøddel for det han ikke kan å gjøre. Det kommer når det kommer.

 

Så ta det med ro du. Kos deg med babyen din så lenge du kan, de blir tidsnok store.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke lett for oss å si hvordan gutten din er, bare ut fra det du skriver.

Er han sosial på den måten at han har kontakt med dere voksne, hører og ser han, smiler han til dere osv.?

Har du snakket med hs om bekymringene dine?

I de aller fleste tilfeller bekymrer vi foreldre ( spesielt, vi mødre) oss uten grunn.

Barn utvikler seg jo veldig forskjellig, og ofte går det litt i rykk og napp.

Når de utvikler motorikken, må andre ting vente litt, osv.

 

[Anonym bruker]

Slapp helt av...ungen vinker den dagen han føler for det. Nytter ikke å lære en unge som ikke er klar for det. Den dagen han finner ut av vinkinga kommer han til å vinke til alt og alle lenge. Og slik er det med alt det andre også :-)

Du kan ordbade, det vil si du sier navnet på alt rundt deg, mens du gjør det. Nå skal vi vaske hendene med vaskekluten. Spise grøt med skjeea.Vil du drikke vann av koppen din osv. Det er fin stimulering, men du kan risikere å måtte si det tusen ganger før poden er klar til å gjenta. Man kan ikke lære barn å snakke det må de gjøre selv. Men man kan stimulere dem. Med masse ord, sang og lesing

 

Anonym 22.49(?)

[Anonym bruker]

tusen takk for fint svar:-)

 

Det der er litt som å lese om gutten min:-) Han også satt seg opp, begynte å krabbe og reiste seg opp ved hjelp av møbler iløpet av en uke, og etter det har han vært ganske ivrig på å mestre fysiske ting..

 

Jeg skal prøve alt jeg kan å bare slappe av med det:-) Han smiler og ler mye, og babler litt selv om det ikke er noe som ligner på ord enda... ingen mamamamama eller gagagagaga.. mer he og bæ.... men det er jo lyder, og han virker sosial på sett og vis... Han er glad i øyekontakt og kan si he og bæ i evigheter hvis jeg svarer han.. Det er vel en slags kommunikasjon det? :-)

 

HI