Arve av stebarn?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er stemor til en jente på 7 år og vi har en jente felles på snart 1 år. Nå har det seg slik at jeg flyttet inn i huset til mannen min og på loftet ligger det litt av hvert. Blant annet ligger det klær og utstyr etter datteren hans som for det meste er helt brukbart. Jeg tror jeg må være den eneste i verden som tenker slik, men problemet er at jeg ikke vil at vår jente skal bruke tøyet og lekene m.m. som "de" kjøpte og brukte til deres datter. Nå skal det sies at vi bruker vuggen og noen babyleker, men det er mest fordi svigermor brukte mange penger på disse tingene og tydelig ønsket at de skulle gå i arv. Er det noen andre der ute med lignende tanker om temaet? Jeg tenker vel at jeg vil ha ting til fellesbarnet som bare er "vårt", at vi har begynt på nytt liksom.. Jeg vet ikke. Det er så mange ting å tenke på i stemorsrollen og dette er bare en av tingene:-/

[*-*]

Vet du, det der tror jeg er en helt normal følelse! Det handler om at man føler at man arver alt, at man ikke får ta egne valg og at ikke noe på en måte er ens eget. Det er helt i orden å føle det sånn syns jeg, du får bare prøve å forklare det for mannen din på en rolig og ærlig måte. Det å arve etter stebarn betyr at man arver klær og ting som mannen og eksen har plukket ut og hatt oppplevelser rundt, man blir på en måte hele tiden minnet om at man kommer etter og at mannen har gjort akkurat det samme før. I verste fall vil også barn og far mimre hver gang klær eller ting tas fram og det vil bli mye snakk om familielivet som var før. I beste fall vil det aldri skje, men du vil likevel tenke på det. Du er stemor, med alt det det innebærer, jeg syns det er helt ok at du setter noen grenser for deg selv hvis det får deg til å føle deg roligere og tryggere.

 

Jeg ville snakket med mannen min hvis jeg var deg - hvis det er han du føler er bøygen - og bare si at du ønsker at deres fellesbarn skal være dere to sitt prosjekt og gjerne si at det handler om noe sjalusi overfor eksen snarere enn at du skulle ha noe i mot stebarnet. Det føles og høres sikkert ut som urimelig følelser, men det er ikke unormalt og det er ikke noen grunn til å skulle arve alt av stebarnet hvis du syns det er trist å ikke få skape barndommen til ditt barn selv. Kanskje er det ikke helt logisk, men det er da mye i livet som ikke nødvendigvis er så logisk. Jeg ville kanskje pakket bort noen ting av klær og sånt som har affeksjonsverdi om det er noe som er gøy for stebarnet å ha når hun blir voksen til sine barn, men legg det godt bort og ikke snakk noe særlig om det. Så kan dere ta det andre og selge på finn feks. Dere kan jo også kjøpe nytt utstyr på finn til fellesbarnet også, så trenger ikke det økonomiske aspektet bli et argument. Det handler vel ikke om at du ikke ønsker brukt eller arvet til barnet ditt, bare at du ikke ønsker å arve alt etter hans ekskone. Hvis noen skulle spørre om arving etter stebarnet - ikke at noen andre har noe med det - så blir bare du og mannen din enige om at dere sier at det var såpass stor aldersforskjell at dere valgte å ikke spare på det (noe som sikkert også stemmer i noen tilfeller), men selge eller arve bort videre og så kjøpe brukt eller arve igjen av noen andre. Eller dere sier at det var ødelagt.

 

Omtrent sånn har vi valgt på gjøre det her. Min mann skjønner meg og han lar meg velge hva jeg ønsker å arve. Ja, det er ting etter hans barn og vårt barn er også hans barn, men det er likevel ting etter han og ekskona og jeg har igrunnen arvet nok samlet sett. Og det rare er også, når man får velge selv så er det ikke så skummelt lenger heller, da kan det til og med hende at det er noe man syns er greit å arve! Det handler vel mest om å få lov til å bestemme over eget liv:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Det er godt å høre andre sine erfaringer og tanker omkring temaet. Mange (kanskje helst de som ikke er stemødre) vil nok synes at det er hårreisende å ikke bruke mange av tingene da disse er gode, både leker og klær. Men du har helt rett: Det gjelder å tørre sette grenser for seg selv og bestemme over eget liv! Mannen min er forståelsesfull og lar meg bestemme fullt og helt når det kommer til disse tingene- heldigvis.

 

Ha en fin kveld:-)

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke det, men så viste det seg at noen andre alerede hadde lånt senga, og noen hadde lånt stellekommoden, og det var heller ingen som visste hvor klærene hadde blitt av heller. Men jeg sa at jeg ikke ville.

akkurat de første tingene er det en god del følelser knyttet til. En liker ikke å ha for mye brukt til babyen sin, for en liker at det skal bli sånn som en selv vil. En strekker seg gjerne en tusenlapp ekstra på vogn, og går fir den fine senga etc. Det er koselig og veldig romantisk å gå å handle inn til baby. Og det er ikke så innmari gøy at han har gjort det før.

 

Nå er babyen vår blitt stor gutt på tre år, og nå er jeg ikke så sårbarn på dette, nå kommer de store kassene med brio jernbane og legklosser godt med. :-)

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Forstår deg godt og har det på samme måte.. Ikke bare er det noen ex'en hans han kjøpt, men klærne er jo 14 år gamle..

 

Moren dumper alt det ubrukelige her.. Fikk også en sekk fult med mye ødelagte leker.. Bruker dog noe av hensyn til hans datter..

 

Konfliktnivået ml. foreldrene er høyt, så boren gjør det not litt for å forsøke å skape nye konfliket har jeg på følelsen..

 

Har arvet veldig mye fra datteren til en vennine, og disse kærne bruker vi jo mer en gjerne :-) De er hele, pene og kun 1-2 år gamle :-)

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Forstår deg godt og har det på samme måte.. Ikke bare er det noen ex'en hans han kjøpt, men klærne er jo 14 år gamle..

 

Moren dumper alt det ubrukelige her.. Fikk også en sekk fult med mye ødelagte leker.. Bruker dog noe av hensyn til hans datter..

 

Konfliktnivået ml. foreldrene er høyt, så boren gjør det not litt for å forsøke å skape nye konfliket har jeg på følelsen..

 

Har arvet veldig mye fra datteren til en vennine, og disse kærne bruker vi jo mer en gjerne :-) De er hele, pene og kun 1-2 år gamle :-)

[Anonym bruker]

Hei.

Her var det en del tøy etter stebarna mine. Jeg kjente på de følelsene du beskriver, HI. Jeg endte imidlertid med å plukke ut noe av arvetøyet for bruk til vår første felles (som ventes i april). Tok bare det jeg syntes var fint og praktisk, men syntes det var viktig at stebarna også ser at deres tøy er i bruk (tar i bruk ting fra mine også). Har vært nøye på å understreke at stebarnas mor må få tilbake ting som kan bety noe særskilt for henne (hun eller andre i hennes familie har strikket, f.eks). Ellers knytter det seg forventninger og drømmer til så mange ting når man skal ha barn, også selvfølgelig til ting og klær som mine stebarn hadde. Det tenker jeg at jeg får leve med, det er jo en del av deres historie:)

[Anonym bruker]

Er helt naturlig at du ikke vil dette, synest du skal si i fra til mannen din, og at han skal respektere dette.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, og dersom dette er ditt første barn er det kanskje ekstra forståelig at du ønsker å "skape din egen familie" og ikke dra videre minner fra mannens tidligere liv.

 

Hos oss har fellesbarnet arvet både fra mine og hans barn. Jeg synes det er OK, men noe velger jeg bort av ulike årsaker. Våre særkullsbarn er såpass store nå at klær er litt utdatert, kan man si...

[Anonym bruker]

Jeg valgte å bruke vogn, noe tøy, leker - det vi fant og visste om, da vi fikk snupps. Det var fine ting, så hvorfor ikke? Senga var bortlånt, så vi kjøpte en egen, og handla ny vogn etterhvert siden den gamle var så vanskelig å frakte:) Men stoltere storebror med "sin" vogn på trilletur med lillesøster hadde jeg aldri sett!

Det er TING, ikke glem det i alle følelsene:)

[Anonym bruker]

Men hva sier dere om at stepappa her det på samme måte da..

Jeg har sagt det samme til min kona at jeg liker ikke tanken på at h*n vi venter skal arve etter stebarnet mitt. Hu forsto det ikke helt i starten, kom med det økonomiske å sånt, men når jeg sa at da følte jeg at jeg ikke fikk vært med på den morro tia med å gå å pelle ut ting og skape no sammen for vårt barn. da kom hun litt mer på gli Og dette er selv om bf nesten aldri var der for min stedatter. Men han har jo vært med på en del, og jeg liker ikke tanken på det.

Så det er faktisk ikke bare dere mødre som tenker/sliter med sånt

[Anonym bruker]

HI her! Jeg tror ikke det er noe forskjell på om en er mann eller dame når det kommer til disse tingene. Tror vi alle reagerer veldig ulikt på mye av det en møter som stemor/stefar. Noen har ikke problemer med å bruke arvetøy, noen har ikke problemer med å gå i selskap med biomor/biofar mens andre syns begge deler er ubehagelig. Poenget er at ingen følelser skal være tabu! Vi har lov til å synest at noen ting er leit å tenke på. Jeg for min del skulle selfølgelig ha ønsket at mannen min kun har opplevd å få barn med meg. Slik er det ikke, men jeg trenger ikke tingene fra forrige barn til å minne meg på det. Jeg er ganske materialistisk av natur, ting har stor betydning for meg og alle ting jeg har rundt meg har jeg følelser knyttet til. Derfor blir det vanskelig med arvegods.

[Anonym bruker]

deilig å høre fra en mann også =D

jeg tenker på samme måte som deg.. tror ikke det spiller noen rolle om man er stemor eller stefar.. alle kan ha disse følelsene..

både jeg og min mann er enige om det er best at det nye barnet arver etter de elste.. (jeg har to barn fra tidligere og han her ett)

men her står vi jo da ganske likestillt.. han har gode minner etter sitt barn i enkelte ting, klær og leker, og det samme har jeg om mine barn..

men det betyr jo ikke at vi ikke kan skape nye minner også!?

de eldre barna synes det er stor stas at de ser at deres gamle leker og klær blir funnet frem og at babyen skal bruke disse <3

det viktigste er jo at barna har gode kvalitetsklær, mye kjærlighet og nærhet... ikke om hvem som kjøpte sparkedressen og sammen med hvem!

her i huset er det full likestilling mellom dine/mine/våre barn!

dette er serdeles viktig da barna ikke har bedt om dette! de har ikke bedt om at mamma og pappa skal ha nye partnere, forskjellige regler, og ulik syn på oppdragelse og kjærlighet... så ta det gamle og skap nye minner rundt dem, å la stebarna ta del i dette!

 

stemor som elsker sin rolle

 

[*-*]

Jeg tror det kan gjøre en stor forskjell om begge har barn fra før eller bare den ene når det gjelder å arve ting. Hvis begge har barn og ting å arve etter søsken så blir det jo på en måte likestilt som anonym skriver over her, dessuten har begge fått gjort dette en gang før. Men det er spesielt med å gjøre dette for første gang, man gleder seg til å skape et liv for den lille, det er en stor del av ritualene rundt det å få barn. Derfor var det viktig for meg å få lov til å starte litt med blanke ark akkurat når det gjelder min første baby, det er så mye annet jeg har arvet etter eksen til mannen min og som jeg stadig tar hensyn til i hverdagen for stebarnas skyld. For at dette ikke skulle bli påtakelig for barna så avtalte min mann og jeg på forhånd at vi i første omgang ikke skulle arve noe etter hans barn og ga beskjed om det til eksen slik at hun ikke tok fram noe vi måtte si nei til. Det har faktisk aldri vært snakk om det med stebarna og derfor ikke noe problem. Men nå er det også stor aldersforskjell.

 

Helt enig i at det er viktig å ta hensyn til barnas følelser - men ikke på bekostning av en nybakt førstegangsmors følelser der det ikke er strengt nødvendig. Man vil jo ikke ha noe fødselsdepresjoner heller:)

 

Jeg passet på dra på et par handleturer med stebarna for å kjøpe babytøy og utstyr (etter at jeg og mannen først hadde vært på et par romantiske førstegangsturer alene når de ikke var hos oss), barna fikk velge ut klær og gaver, det var stor suksess. Man kan finne andre måter å la stebarn ta del på enn å arve. Man må tenke litt og gjøre det som føles minst vondt men som samtidig har symbolverdi for å inkludere barna. Dette kan jo være forskjellig fra familie til familie.

[Anonym bruker]

Nå drar jeg diskusjonen ut på viddene, men jeg må få spørre om hva annet du har arvet etter din manns eks, av hensyn til stebarna?

Kan ikke se for meg noe mer ukoselig, enn å måtte leve med andre sine møbler etc.

Det er jo litt viktig å skape sitt eget. Jeg hadde ikke barn fra før, men jeg hadde et fult møblert hus, og jeg har ikke dradd med meg mine gamle ting, inn i vårt nye hjem, ogjeg er glad for at ikke han har gjort det heller.

Nå har vi vært sammen en stund, og møblert vårt hjem, og vil vi forandre på noe, så gjør vi det uten å spørre noen av barna. Vår eldste felles, trives ikke særlilg med forandringer, om vikaster ut et skap, en stol, eller snur på sofaen, er det svært lite populært. Vi skiftet ut ovnen med en peis, og d var det hat mot den nye peisen i lengre tid.

Men dette er tross alt vår avgjørelse, det er vi som er voksne som bestemmer. Barn skal ikke være så knyttet til ting at en ikke kan møblere huset sitt som en vil.

Om du føler at du må leve med han og hans eks sine ting, så er det trist, og her bør du kunne bestemme helt som du vil.

[*-*]

Regner med at det var meg du mente? Det var skrevet i litt overført betydning. Mannen min og jeg har som dere etterstrebet å lage noe som er vårt eget og ønsker å fylle huset med fellesting som er fra vår tid sammen. Det er klart at noen gjenstander var med fra hans og mitt tidligere liv, men dette har vi bare sakte men sikkert byttet ut. Det har i grunnen gårr ganske greit, gjennom et par flyttinger så har det ikke virket så dramatisk for barna.

 

Nei, jeg mener mest arv i forhold til ikke-materialistiske ting faktisk, slik som barn, tradisjoner, oppdragelse, rutiner og alt sånt. Det er en relativt stor arv som jeg må forholde meg aktivt til hver dag og som må tas hensyn til og omgås på en nennsom måte for at stebarna ikke skal bli lei seg.

[Anonym bruker]

JA, det er jeg helt enig med deg i at det er en stor belastning å dra med seg, det en arver av oppdragelse, rutiner etc. Veldig slitsomt, jeg sliter også med det. Ting som de aksepterer av barna, som jeg føler er helt uaktuelt at de skulle kunne få lov til. Og jrg føler også på alle tingne de ikke har overføt til barna når det gjelder oppdragelse, ting som høffelighet, si takk, og unnskyld, hvilke syn en har på omgivelsene etc. Veldig slitsomt å skulle forholde seg til. 11:46

[Anonym bruker]

Dette er ikke en aktuell problemstilling for meg da mine stebarn er såpass store at det ikke er noe særlig igjen av babytingene deres. Men jeg tror faktisk ikke at jeg hadde brydd meg med det hvis tingene var fine nok... Men det kommer an på hva slags forhold eks-paret har, tror jeg...