Den trassigeste to-åringen..... Sliter med veldig dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Vi har en regel om at man skal si takk for maten før man går fra bordet. Da datteren min var ferdig med å spise for 45 (!) minutter siden sa jeg at hun skulle takke for maten før hun gikk fra bordet. Hun nektet.

 

Jeg sa at vi går ikke fra bordet før det var gjort. Hun bare satt og stirret på meg. Etter noen minutter sa jeg at hun måtte bli sittende på plassen sin, men kunne bli med meg til stua hvis hun takket for maten. Nei da...

 

Da jeg gikk begynte hun å gråte sint, men jeg overhørte henne. Hun har prøvd å komme etter noen ganger, men jeg har satt henne tilbake. Når hun har sittet i ro (men grått), har jeg vært innom med jevne mellomrom og spurt om hun kan takke for maten slik at vi kan gå sammen. Fremdeles nei.

 

Har dårlig samvittighet for at en så liten unge sitter inne på kjøkkenet så lenge, men så lenge jeg har sagt hva jeg ventet og hva som var konsekvensen føler jeg at jeg må være konsekvent slik at hun senere skjønner at jeg mener det jeg sier. (Prøver alltid å være konsekvent. men hun har kommet ordentlig i trass alderen)

 

Nå har hun blitt stille, men nekter fremdeles å si takk for maten. Jeg vurderer å gi meg, men er redd det faller tilbake på meg...

 

 

What to do?

[Anonym bruker]

Nå skal det sies at hun sier at hun vil ikke si det, og at hun heller vil at jeg skal gå ut....

 

Får vondt av dette jeg...

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg noen ekspert på barneopdragelse, langt i fra. Men jeg syns kansje hun er for liten til å tvinges til å takke for maten. Kansje heller prøve å snu det, oppmuntre henne heller til å si det enn å tvinge. MIn var i hvertfall veldig glad for å få skryt når hun var flink, men hvis jeg prøvde å tvinge henne til å gjøre noe slo hun seg helt vrang.

 

Min takker stortsett for maten hvergang, selv om hun engang i blant er litt vrangere. Men det kom mere av seg selv med oppmuntring og at andre rundt henne også var flinke til å takke for maten. Men må jo også legge til at hennes besteforeldre har vært flinke til å oppmuntre henne til å takke for seg, så jeg har fått mye god hjelp fra dem å

[Anonym bruker]

Hi her:

 

Saken løste seg selv rett etter at jeg skrev her, men bare for å utdype. Det er absolutt første gangen noe har kjørt seg sånn fast. Hun har vært forholdsvis enkel å ha med å gjøre. Hissig med ikke langhissig.

 

Hun har sagt "Takk for maten" i lang tid allerede. Vi pleier bare å spørre. hva pleier vi å si når vi har spist maten? da har hun svart stolt, og fått skryt.

 

Siden det er en godt innarbeidet rutine, regnet jeg med at hun skulle si det nå også. Ble litt overrasket da det ikke skjedde. Jeg formulerte meg litt annerledes enn vanlig og sa at før vi kunne gå fra bordet måtte vi si takk for maten. Det slo tilbake på meg selv. Derav enormt dårlig samvittighet. Hadde jeg først sagt at det var en konsekvens (ikke gå fra bordet) måtte jeg stå for det.

 

Ble bare litt usikker på hvordan det burde håndteres. Hvor lenge kan man holde et 2 år gammelt barn på time-out eller ikke gå fra bordet hvis man først har begynt å ta konsekvensen av handlingen.

 

Eks: Barnet slår hardt. Det får beskjed om at det må sitte på time-out hvis det slår igjen. Da barnet slår igjen settes det på time out med beskjed om at det må si unnskyld til den h*n slo da time-outen er ferdig (eller før den begynner). Hvis barnet nekter å be om unnskyldning slik som forventet, hvor lenge kan man da la barnet sitte (man spør jevnt om barnet er klart til å si unnskyld)? Det "vinner" jo hvis det slipper unna det man har sagt at man forventer at det skal gjøre.

[millie+2klumper]

Synst ikke at en kan FORVENTE takk for maten fra et så lite barn. Synst det er helt hull i hodet og du dro den altfor langt..

[Anonym bruker]

Ehh. Jeg vet at det gikk alt for langt. Er vel ikke helt uten grunn at jeg fikk kjempedårlig samvittighet. Samtidig får man hele tiden vite at man må følge opp det man sier. Derfor tok jeg et dårlig valg, men følte at jeg måtte stå for det som var sagt. Regner med at jeg ikke er den eneste som har begått dårlig dømmekraft fra tid til annen.

 

Det jeg egentlig spør om er hva som egentlig er greit i forhold til time-out. (For 2-åringer blir satt på det i barnehager også)?

 

 

[Anonym bruker]

Det var Hi 15:42 og nå.

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg vil vite hva man kan og bør gjøre i framtiden, ikke få pepper for det som allerede er gjort.

 

Jeg er ingen stor tilhenger av time-out, og har for et meste sluppet å bruke det. Mine skjønner at den andre får vondt og blir lei seg når de slå (vi pleier å forklare), så de sier unnskyld og gir hverandre en klem - det har kommet gradvis.

 

De gangene vi har brukt time-out (kanske 5 til sammen på 2 barn) er det når de ikke klarer å bruke innestemme selv etter mange gangers tilsnakk. da har de sittet ca 1 min eller noe for å roe seg litt.