Hvem skal dere ha med under fødsel?

[proud mama]

 

hei hei:)

 

Her er det mannen min som skal være med på fødselen..

 

Men, min mamma hadde selv sin egen mor med på sine fødsler (hun var alenemamma å dermed ikke noen mann som stilte opp)

å det virker som hun synes at det mest logiske er at hun også er med på fødselen.

Hun må reise hit hvis hun skal være med, å jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

 

Jeg vet at alle sier at det er jeg som bestemmer, å jeg vil helst bare være meg og mannen min. (mannen min ser heller ikke behovet for å ha henne der. spesielt med tanke på at da blir hun også værende i byen en liten stund etter fødselen å siden vi er førstegangsfødende så vil vi gjerne klare oss litt på egen hånd før besøk kommer strømmende.. Hun blir også da å ta med seg min lillesøster på 16 år..)

 

Men hun sier at jeg kan komme til å angre på at hun ikke er der når fødselen starter.. Hun tror også at vi trenger henne der, siden vi er så unge (25/26 år) å skjønner ikke helt at jeg har blitt voksen..

 

Hva har dere andre gjort?

 

angret dere på å ha deres mamma med/ikke med?

 

 

 

Mvh

 

[pip pip]

Vi skal ha vårt første barn sent i mars. Har et veldig nært forhold til min mor, som jeg er svært knyttet til. Men under fødselen blir det bare med og min samboer. For oss ville det ikke ha vært naturlig å ha henne der.

Jeg syns en fødsel er mellom den gravide og hennes man. Men det er meg.

jeg tror dere vil klare dere helt fint selv.

Det du må gjøre er å finne ut hva som er best for deg. Hva som er riktig for deg.

 

Lykke til

[Terese med to jenter]

Jeg skal ha med min søster, hadde jeg vært sammen med barnefar ville jeg hatt med han. Jeg har også et nært forhold til min mor, men for meg er det ikke naturlig å ha med henne på fødsel. Min søster blir med som støtte, jeg har sagt at det er mulig jeg sender henne ut når selve fødselen starter, da tenker jeg den siste biten med pressrier. Det er så privat for meg, at sånn jeg ser det nå er barnefar den eneste jeg kunne tenkt meg å ha der da...

[Anabelle2010 har født!]

Jeg ville IKKE hatt med meg min egen mamma på fødselen!! Den eneste jeg vil ha med er mannen min. Jeg synes heller ikke dere er så unge... skjønner ikke at det er et argument fra mammaen din.

 

Å ha huset "fult" av folk når du kommer hjem fra føden er ikke noe jeg ville traktet etter. Man er sliten, lykkelig, full av barselhormoner med tilhørende tårer, og nokså overveldet av hele situasjonen med babyen som endelig har kommet og amming som skal fungere. Personlig synes jeg det da er best å ha noen rolige dager for seg selv. Når det har gått noen uker kan det være fint å få mammaen sin på besøk for å få litt hjelp i huset og med praktiske ting. Men ikke før! Men det er min personlige mening.

 

Dette er deres tid! Bestemors tid kommer senere. Du er også i en helt annen livssituasjon enn din egen mor var da hun fikk deg, du har mannen din hos deg. Og det er vel på høy tid at moren din innser at du faktisk er voksen og klarer deg fint på egen hånd.

 

Lykke til med avgjørelsen og framfor alt den forestående fødselen! )

[~emin~ og Lillingen april-10]

Jeg hadde mamma og mannen med første gang, og syntes det var veldig greit. Andre gang ønsket mannen at det bare skulle være oss to, så da ble det det, og jeg kan ikke si jeg savnet å ha mamma med. Denne gangen blir det også bare oss to, hvis han ikke feiger ut i siste øyeblikket. Han skyr nemlig operasjonsstuer og jeg MÅ ha planlagt KS.

[Maggi1]

hei:)

 

for meg hadde det også vært helt uaktuelt å ha med moren min på fødsel!

som hun andre skriver, så er dette en opplevelse for deg og din mann. Og tenk hvor overflødig din mann vil føle seg dersom moren din er der og "vet" alt?

 

Tror ikke du vil angre på at hun ikke er der når fødselen starter. du har jo mannen din og jordmor tilstede:)

høres nesten ut som om hun prøver å skremme deg til å ta henne med?

og dere er ikke unge i forhold til å få barn:)

 

det er ihvertfall min mening!

lykke til:)

[proud mama]

 

 

Takker så mye for alle svar!

 

det ser ut som de fleste tenker likt som meg, at mamma ikke trenger å være der (selv om man har et veldig nært forhold), at man klarer dette fint selv og at tiden like etterpå er forbeholdt oss.

 

Hun blir nok såret over å ikke skulle få være med, men som dere sier, situasjonen vår er annerledes enn hennes var..

 

Det er nok ikke helt enkelt for henne å skjønne at vi nå er voksne mennesker, men dette er nok en god situasjon å få vist det på kanskje?

 

Da må jeg nok ta meg en prat med henne i kveld om at det er ingen vits å i stresse med å reise hit til fødselen..

heller komme sånn ca 1 uke etterpå..

 

 

Mvh HI

[Gjest Mangebarnsmamma]

Jeg signerer Annabelle lenger oppe. En fødsel oppleves for meg privat, en sak mellom meg og barnefar. umulig å sammenlikne mellom meg og deg, men tenker at dere er i en situasjon der dere skal starte DERES familie. Mormor er flott, men hennes rolle er faktisk sekundær. Og unge? Den er jeg ikke med på. Selv var jeg 25 da jeg fikk mitt 3. barn...

[Herkules]

Jeg har hatt med meg mannen min og jeg syns det har fungert fint. Mamma måtte føde alene for sykehuset sente pappa på dør og ikke sa de noe til mamma om at det trolig ble fødsel heller. Hun trodde hun ble lagt inn til observasjon pga blødninger.

 

Ikke fikk hun ringe pappa heller før etter 6 timer etter fødselen.

 

 

Mamma har alltid sagt at fødsel greier du fint, og heller aldri antydet at hun skulle ha vært med.

Hun hadde vært et naturlig andre valg.

Hun har riktig nok vært den som har vært tilstedet når fødslene har startet begge gangene og sist var hun få minutter fra å få rollen som JM.

 

 

jeg mener at dette er noe du bestemmer og du kan også si det til din mor at mannen din syns at dette er en ting han og du har sammen

 

Lykke til med det hele g

[Plikkert70]

Her er det 5 fødsel til våren og bare min mann har vert med, har aldri savnet noen andre tilstede.

Vår elste datter blir 18 dette året og har selv et ønske om å få vere med på fødselen og ta imot sin lillesøster, hun driver å utdanner seg til ambulansepersonell så for hennes del kunne det ha blitt fint å ha med seg dette på flere måter. Så skulle det bli fødsel iløpet av ei helg når hun er hjemme blir hun med=)

[Gjest]

Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha noen med og eventuelt hvem det skulle være (jeg er altså alene om barnet), men det kommer ikke til å bli mamma.

 

Synes nesten det er litt ufint av din mor å "presse" deg på denne måten. Stå på ditt du og la det være et øyeblikk som du og din mann deler, slik dere ønsker;)

 

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Helt enig med avrene du har fått. Og hun prøver jo tydelig å påvirke / presse deg med å si ting som at "dere er så unge" og "du kommer til å angre hvis du ikke tar henne med". Høres ut som det er veldig viktig at dere setter foten ned nå, for hun har potensiale til å bli en bestemor som vil ta styring etter fødselen også. "Nei, du må ikke holde henne sånn," "å stakkars lille venn, du er ikke sulten, du har jo vondt i magen. Skjønner ikke mamman din det?" eller "du kler på henne altfor lite, hun kan jo bli syk da!" Så godt å sette grenser med en gang, så hun skjønner at dette er deres fødsel, deres barn og deres ansvar ;o)

[¸.•´¯`•.♥michelle♥.•´¯`•.¸]

Jeg hadde med min mamma på min første fødsel,men jeg var da bare 15år gammel. hadde også med mamma til samboer og samboer..

Men denne gangen blir det bare meg og samboer og det er heelt greit for meg.. Tror jeg kommer til og like deet bedre og syns nok det er mer avslappende..

 

 

Dere er jo voksene og jeg forstår deg veldig godt at du ikke har sååå lyst til det... Kanskje du kommer til og ønske ho var der en liten periode av fødselen,men det er ikke sikkert heller.. Du for nok og tenke på!! Ho sier sikkert det fordi ho har veldig lyst til og være der...

 

 

Men jeg angret ikke for at jeg hadde med mamma på fødselen første gang,det skal sies!!

 

Masse lykke til:)

[Gjest]

For meg er det uaktuelt å ha andre enn sambo med på fødselen, og er det sånn at han tilfeldigvis ikke rekker fødselen pga kurs han skal på så blir det bare meg og helsepersonell på fødselen.

 

Hadde jeg vært trådstarter så ville jeg satt ned foten med en gang og sagt at dette er noe som er forbeholdt oss som par. Og det kan virke som om mormor er av den typen som vil bestemme litt for mye ... Og det kan være greit å si fra helt fra starten av at det godtar man ikke slik at det ikke blir ett problem i fremtida.

[l.m.m]

Jeg hadde samboer, søster og mamma med første gangen. For oss (meg og samboer) ble dette en veldig fin opplevelse, og vi angret ikke et sekund. Men det skal være sagt at søster og mamma tok ikke opp mye plass eller tok noen slags styring. Samboer syntes det var fint med dem tilstede, de snakket og hadde det riktig så koselig ilag. Jeg som var i fødsel gikk inn i meg selv, og kunne nok ha greid meg fint med kun samboer eller for den saks skyld et rom fullt av folk, så lenge ingen maset. Men i ettertid er det fint å ha denne opplevelsen sammen.

 

Denne gangen skal jeg ha samboer og en til med, vi vet ikke ennå om det blir mamma eller søster. Dette er etter ønske fra samboer, han syns det er greit med flere.

 

Men du må kjenne på deg selv hva DU og samboer ønsker, ikke hva din mor sier. Og syns heller ikke dere er unge. Selv er jeg 25 og venter nummer to (samboer er 34).

Lykke til!

[Ladybug~N&E]

første fødsel så var det bare meg og mannen og ville ikke hatt det på noen annen måte. denne gangen skal min mor få være med i tillegg. hennes største ønske er å få se en fødsel og siden dette er min andre fødsel og jeg selv ikke er så veldig opptatt av å være privat og at dette kun skal være en opplevelse for meg og mannen så har jeg veldig lyst til å oppfylle øsnket hennes. i utgangspunktet er hun kun med som observatør.

[ღMadame_mim ღ]

jeg skal kun ha med meg samboer på fødselen. jeg har et veldig godt forhold til min mor, men en fødsel blir for privat for meg. Jeg tenker også på sambo, han ville sikkert ha følt seg ganske så overflødig dersom hun skulle ha blitt med og det er jo en stor opplevelse for han også å bli pappa!!

 

jeg synes også at den aller første tiden er forbeholdt den lille familien uten at noen andre skal være der hele tiden. Selvfølgelig ok med besøk, men noen som hadde bodd hos meg de første dagene hadde jeg aldri tillatt!

 

Ta en prat med din mor du. Hun bør skjønne at dere trenger denne tiden alene. Hun kan heller ikke kalle dere for veldig unge, den alderen dere er i er jo helt normal alder for å få barn :-)

[Gjøkeredet③]

Jeg er enig med de over her.

Aldri i hele verden om jeg hadde hatt med meg mora mi på fødselen, selv om jeg er aldri så glad i henne og vi har et nært forhold.

For meg blir det rett og slett ekkelt!

Vi vet jo alle åssen disse ungene som skal ut har kommet inn der, assosierer ikke mora mi med det ihvertfall, så føler ikke hun har noe der å gjøre når den skal ut heller..

[Nickey Mouse]

Jeg var 23 år da førstemann ble født. Mannen var med på fødsel. Vurderte aldri noe annet, og det gjør vi ikke denne gangen heller.

 

Derimot dro vi rett fra barsel og hjem til mamma og pappa, hvor vi bodde den første måneden. Dette på grunn av at bad og kjøkken ble totalrenovert i leiligheten vår. (leide leilighet, vi hadde ikke noe vi skulle sagt). De begynte den uken han ble født...

Var jo ikke hva vi drømte om, men det var den beste løsningen. Og det gikk over all forventning, Masse hjelp og støtte, men ikke påtrengende. Men nå kommer det an på hva slags foreldre man har, og hvor stort hus man har også kanskje...

(er glad for at vi denne gangen eier huset vårt, og råder over slike ting selv da!)

[ano`num *17.03.10*]

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal ha mamma der!

Formeg er det ganske reelt, siden jeg risikerer at mannen er borte.

Så det står mellom mamma eller alene.

Mulig jeg velger å ha mamma der i starten. Men synes det blir litt vanskelig å sende henne ut igjen etterhvert også.

Jeg håper virkelig at mannen er hjemme når det starter så jeg slipper å vurdere det noe mer!

[proud mama]

 

 

Hei hei! HI her..

 

da har vi bestemt oss for at det bare skal være meg og min mann tilstede under fødselen (og sykehuspersonalet da..)

Føler dette blir mest rett for oss og en privat stund som ikke er ment for alle og enhver..

 

Har fått snakket med min mamma, å hun ble tydelig fornærmet..

Hun er nok vant til å få sin vilje å er heelt sikker på at jeg kommer til å angre når jeg først føder..

 

jeg har sagt til henne at vi aner ikke når babyen kommer, så jeg kan ikke si noe tidspunkt heller for når hun kan komme ned. så uansett om hun skulle ha vært med på fødselen, så er det ikke så enkelt å planlegge..

 

prøvde å forklare henne at jeg forstår tankegangen hennes at siden hun hadde sin mor som støtte at hun ville være der for meg, men jeg vil ha min mann der, og den muligheten hadde ikke hun.

Fikk til svar at hun ville da ikke ha noen mannfolk der når hun fødte! dette var en kvinneting og ikke noe menn skulle være med på!

 

Fikk iallefall bekreftet mine mistanker at hun ikke er enig i at mannen min skal være med..

 

nei.. så nå skal hun spille "dårlig samvittighetskortet"..

Så nå kommer hun ikke ned for å se babyen heller..

Jeg skal uansett komme reisende oppover i en barndåp i midten av april så hun fikk jo se babyen da sier hun..

(har termin i slutten av februar..)

 

blir bare frustrert over oppførselen hennes, men sant som mange av dere sier, at det er bedre å ta det nå før det går for langt..

Tror likevel ikke at hun kommer til å gi seg med sine "velmenende råd og tips"..

 

 

Takker for alle som har svart å delt sine tidligere erfaringer og planer med meg:)

 

 

 

Mvh HI

 

 

 

[Ladybug~N&E]

Så flott at du klarte å si ifra!! du må gjøre det som er riktig for dere. Din mor er bare fornærmet for øyeblikket og da blir hun sikkert som alle andre hunkjønn, hun reagerer med å være i overkant barnslig. siden hun ikke vil komme å se babyen engang. det vil hun helt sikkert når hun har fått roet nerva og veltet seg i selvmedlidenhet en liten stund. er rart hvordan eldre voksne skal oppføre seg noen gangen!! mora til svigerinna mi tar det som en selvfølge å skulle være med på alle fødsler og det har hun vært også fordi ingen har sagt i fra. min mor har aldri vært inne på tanken engang å ta slike ting som en selvfølge. hun blei veldig glad da jeg inviterte henne med og hadde aldri i verden forventet det.

 

og de velmenede rådene..... de kommer du til å få hele tiden uansett. min mor er diskret med rådene sine men de kommer alikevel. jeg bare smiler og nikker og jgør det jeg selv synes er best. og noen ganger så tar jeg rådene hennes. hun fikk tross alt barn før meg og har sine erfaringer og det er ok å få høre andres erfaringer når man selv skal lære og prøve å finne ut av ting;) men noen saker å ting må vi uansett finne ut av selv!!!

 

håper du får en flott fødsel!!!

[Gjest Mangebarnsmamma]

Så fint at du sa ifra til moren din:) Håper ikke du føler deg presset av "dårlig-samvittighet-kortet". Ønsker deg en flott fødsel:)

[turbomamma *fødte 21.mars*]

Bra du sa fra! (Jeg hadde heller ikke villet hatt med mamma'n min på fødsel. Skulle det umulige skje at mannen min ikke kunne være der hadde jeg heller hatt med bestevenninna mi faktisk. Min mor var på besøk da jeg fikk 1.mann, men hun ble hjemme! Hun hadde nok elsket å være med, men det var ikke aktuelt for meg.) Ikke la deg presse av "dårlig samvittighetkortet"!! Dersom hun velger å ikke se barnebarnet sitt, så er det hun som går glipp av noe! (Og helt ærlig, tror du virkelig hun klarer å holde seg unna?)

 

Forøvrig er det ganske slitsomt å ha besøk rett før termin (selvom det "bare" er mamma). Man blir likevel litt vertinne, og på slutten er det godt å kunne ta seg en dupp når man er sliten.