Menn og magen

[Ccathrine]

Hvordan oppfører deres partner seg ovenfor magen?

 

Først må jeg bare si at min kjære kjører langtransport og er hjemme ca annen hver helg. Min samboer er litt rar, i starten strøk han masse, kom gående inn i rommet hvor jeg satt bare for å ta på magen, smile og se tankefult på den å gå igjen. Også var det en morgen han var hjemme, jeg kom inn på soverommet med handen oppå magen, han satt på sengekanten og pakket beggen for å reise på tur igjen, han synker sammen i ryggen også hører jeg bar "off du er virkelig gravid du, du er ikke bare feit". Da måtte jeg bare le. Men nå etter hvert som magen bare vokser mer og mer tar han bare mer og mer avstandt til den. (er i uke 28 nå). Men nå har han hatt lang helg, han kom hjem på torsdag, å fredag morgen sier han til meg "Lucas sparket meg noe forferdelig i rumpen tidligere idag", da hadde jeg vist sovet med magen inn til rumpen has og krabaten hadde vist vært våken. Å lørdag morgen får jeg høre "gud for noe bevegelser det var på denne krabaten tidligere idag, han lå bare å ristet skulle tro han hadde eplepsianfall der inne", og i mårest våkner jeg sånn halveis av at min kjære stryker meg over magen, jeg smiler for meg selv later som ingen ting og sover videre. Jeg undres meg på hva min kjære holder på med når jeg sover, har han sånn far/sønn tid sammen med magen når jeg sover??? Jeg tørr ikke å spørre siden han tar sånn avstand på dagtid, så får jeg bare håpe at de knytter noen sterke bånd som etter hvert gjør at han kommer for å ta på magen på dagtid også

[Fifrildi]

Min tafser stort sett bare på magen min på kvelden og morgenen når vi ligger i senga og skravler. Jeg tror han bare føler at det er hans tid og at magen er mer tilgjengelig fordi jeg ikke driver og holder på med andre ting.

 

Men jeg tror faktisk han er mer begeistret for magen enn jeg er! At han er litt "denne har jeg laget", mens jeg er litt mer huffete og puffete og har trøbbel med å nå ting i retning "ned" samt snu meg i senga og sånt (er uke 29).

[proud mama]

 

 

hei:)

 

 

Min mann sier at han har enkelte dager der magen er skikkelig spennende å kjenne på, å andre dager der han har en mer laidback følelse til hele greia.

Det er vanskelig for disse mennene å skal holde interessenivået helt på topp gjennom 9 måneder, å enkelte dager/ganger må man bare forvente at de er litt mer rolige..

Nå synes forsåvidt min mann at det er smårart/ekkelt å kjenne babyen sparke.. han har sett litt for mye på Alien filmene.. he he!

Men han har sine dager der han vil kjenne og snakker med babyen:)

 

 

 

Mvh

 

[Ccathrine]

hehe ja det er noe med menn og disse Alien filmene. Min samboer slitter masse med det. Han takler ikke å se magen bevege seg for lenge om gangen, fordi da tenker han bare på disse Aliene, det er greit at han er der men han får f*** meg ikke komme ut på den måten har han sakt.

[Myy]

Kjæresten min gleder seg veldig, og har verdens største smil om ansiktet når han kjenner på magen min. (spesielt når babyen sparker..)

Han snakker også med lille jenta si hver dag Samtidig sier han at det ikke har gått helt opp for han at han virkelig skal bli pappa. Det er jo første barnet vårt, så ikke så rart egentlig.

[Ccathrine]

Sliter med at denne magen er i veien jeg også. Noe min samboer ofte bruker til sin fordel når vi kommer til lekeslossing, eller det å dytte til meg og løpe før jeg i det hele tatt rekker å snu meg, eller det å skulle sove ytterst i sengen.

Men den siste ble det fort slutt på på fredags morgen da han våknet av at jeg kom inn på rommet snøftet, fant det jeg skulle ha og gikk igjen (siste del av morgenen hadde jeg tilbrakt i gjeste sengen), jeg ble heller ikke blid igjen før han kjørte meg på butikken slik at jeg fikk kjøpe akkuratt det jeg villa ha til frokost for hans penger.

Han hadde vist glemt alt som hadde skjedd den natten. Blant annet hadde han fått meg til å gråte bare fordi han snudde på seg i sengen slik at jeg ikke fikk ligge godt (hadde hatt en tøff dag og kroppen var mildt sakt full av overfølsome hormoner + forkjølelse).

[Ccathrine]

Det er våres første også

[proud mama]

 

 

He he!

litt kjekt å vite at det ikke bare er minn mann som tenker "alien"

Her synes også han at det er verst å se magen bevege seg..

Jeg har en liten stram mage så alle bevegelser vises veeldig godt!

 

Det blir nok noe helt annet når babyen kommer ut å de ser at det ligner en baby å ikke et monster.. hihi!

 

 

 

 

 

 

[SophieH]

Dette med menn og Alien er tydeligvis en greie... Min mann omtaler sparkingen og bevegelsene som "alien activity". Typisk når jeg kommer hjem fra jobb; har det vært noe alien activity i dag eller?. Men han synes ikke det er rart eller ekkelt når han ser eller kjenner bevegelse, og jeg er ganske sikker på at han forventer verdens fineste lille jente når babyen kommer

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Her i gården synes både far og kommende storebror at det er "skummelt" å kjenne babyen sparke. Type Alien-kommentarer her og;P "Tenk om han begynner å spise deg opp innenfra" har sambo sagt flere ganger. Hahaha, han hadde aldri klart å gå gravid! Det han han også innrømt, han er nok glad for at han er gutt....

 

Helt greit for meg at han ikke er så begeistret over å kjenne på magen, for jeg vet han blir fantastisk med babyen når den kommer ut- da kommer hans tid;)

[lille er født:)]

Mannen min engasjerer seg lite i magen dessverre... skulle gjerne hatt litt mer interesse der ja! har han kjent babyen sparke en gang så holder det liksom, det er ikke mer spennende enn det. Han sier han klarer ikke forholde helt seg til at det er en baby inni der, men at han bryr seg og tenker på det og gleder seg til den kommer ut..klarer vel ikke sette seg inn i det tenker jeg. sukk.

[Adrian07♥ Sofie10♥]

Mannen min er ikke spesielt interresert heller. Tar på magen hvis jeg spør om han vil kjenne spark, men er fort fornøyd og tar den bort. Tar lite initiativ til kos og kjærtegn, men jeg er heller ikke i så god form hver dag - så han er der hvis jeg ber han om det kan man si. Men så er han verdens mest fantastiske far når barnet er ute da

Han er så utrolig flink med 2 åringen vår, er så stolt av han. Så da er det helt greit for meg å vente på det Og så får jeg mer nærhet da og

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Han er ikke overentusiastisk. Men innimellom glimter han til og kysser og stryker magen min. Spesielt hvis han skal avgårde og skal si ha det til oss alle. Da glemmer han aldri magen. Så det holder for min del. Jeg må ellers ta hånden hans og legge den på magen hvis jeg skal få han til å kjenne spark. Jeg har også sagt han skal legge øret inntil så han kan høre hjerteslagene til babyen. Da har jeg fortalt han hvor heldig han er siden det er noe som er fysisk umulig for meg. Noen ganger stryker han meg på magen når vi ligger i sengen, men da er han såååå forsiktig. Tror det generelt er vanskelig for menn å knytte seg veldig sterkt til magen og det som skjer i løpet av svangerskapet. Det er liksom bare sånn det er. Men det er morsomt å se hvor tussete de blir når den som ligger inni magen endelig kommer ut.

[mjhanse]

Mannen min tar på magen ofte. Han blir nesten litt sjalu på meg når jeg legger hånden på magen og stryker over babyen. Da kan jeg være sikker på at han er der fort med både hånden og hodet Han lytter til babyen og snakker til han. Han forteller om alle hjerneeksprimentene han skal teste ut etc etc Dere lurer kansje på hva dette er. Mannen min er veldig opptatt av hjernekapasitet og det å trene opp hjernen for å få max utbytte. Han snakker om at han har lest om mange metoder for å få barnet til å vise at det er sultent, er trøtt osv. Jeg er ikke veldig begeistret for jeg vet at forståelsen kommer med barnet. Jeg hadde ikke problemer med sønnen min og jeg er av typen som har veldig tro på morsinstinkt og tror og at når far lærer å kjenne barnet vil han og kjenne igjen de forskjellige tegnene. Men men det er ikke skadelig så han får teste ut og leke det han vil bare jeg slipper å styre med det og det ikke påvirker barnet negativt. Han kan og plutselig ligge lys våken i sengen og si: "Det er en baby der inne" Nå er det forsent å snu, ingen vei tilbake" Da er han ganske redd tror jeg, men det er utrolig søtt og se hans reaksjoner og hans måte å forberede seg på. Han er og eplekjekk og sier at han klarer alt og ungen blir ikke noe problem og hvorfor trenger en så liten bylt så mange ting egentlig? Det klarer han ikke å forstå : ) Og jeg sier at han må forberede seg på at det blir mer enn det han forventer og at vi ikke kan oppdra ungen til å høre på oss, men at vi må tilpasse vårt liv etter babyens behov i begynnelsen. Han skjønner heller ikke det med at ungen ikke kommer til å ha motorikk til å gripe tak i ting med en gang. Allt må jo læres.

 

He he de mannfolka er søte og rare )

[b77h]

Min mann er ikke så ofte borte med hånden og kjenner - men han storkoser seg NÅR han kjenner liv og spark. Han er bare ikke så tålmodig som meg, som gjerne sitter med hendene på magen i en time (om vi eks ser på tv...).

Men av og til synger han til babyen og snakker til den, og det er SÅ koselig!

Og han forteller meg kjempeofte hvor stolt han er og hvor flott han syns jeg er med magen. Og noen ganger sitter han bare med store øyne og smil og ser på meg ("oss") - eks når jeg kler av meg om kvelden og ikke følger med...

[idamamma-00]

Jeg synest han viste mye mer interesse og ømhet for magen med en gang den begynte å bule skikkelig enn han gjør nå... Er litt skuffet fordi jeg går og kjenner liv inni meg hele dagen og tenker veldig mye på babyen, mens det virker som han har behov for å "koble" det ut litt.

Jeg vet at han synest sv.skapet har vært veldig langt, tror ikke han var forberedt på at det skulle føles så lenge. Så han sier at han må prøve å ikke tenke så mye på det fordi han blir så utålmodig. Søtt det da, men jeg kan ikke koble ut den lille jenta som ligger der og sparker, fekter og hikker hele tiden;))

Det har gått hele døgn uten at han har sagt et ord om den eller tatt på den en eneste gang - synest det er veldig rart!!!! Da føler jeg meg mindre attraktiv også, for det er jo ikke vanlig at vi ikke tar på hverandre til vanlig. Dette er hans første, så sikkert litt vanskelig å skjønne at det er en perfekt liten jente der inne. Jeg har en jente fra før, så er litt mer "erfaren".

 

[Hibiscrub]

Min mann nekter å kjenne på magen slik jeg vil han skal. Det irriterer meg.. Jeg har et lag magefett og muskler utenpå livmora, så for å kjenne sparkene må jeg trykke et godt stykke inn, og holde hånden inn med den andre hånden, for å klare å holde trykket lenge nok. Men han nekter! Aner ikke hvorfor, men han syns vel det ser vondt ut for babyen.. Så hver gang jeg sier "kjenn han sparker, få hånden din!" så legger han hånden slapt oppå huden og kjenner ingenting. Han trekker den fort til seg når jeg prøver å vise ham det på min måte. Pga dette har han enda ikke kjent sparkene..

 

Irriterer meg, føler at han ikke stoler på meg og min måte å gjøre ting på, at jeg ikke skal få lære han noenting.

[Hibiscrub]

Min mann nekter å kjenne på magen slik jeg vil han skal. Det irriterer meg.. Jeg har et lag magefett og muskler utenpå livmora, så for å kjenne sparkene må jeg trykke et godt stykke inn, og holde hånden inn med den andre hånden, for å klare å holde trykket lenge nok. Men han nekter! Aner ikke hvorfor, men han syns vel det ser vondt ut for babyen.. Så hver gang jeg sier "kjenn han sparker, få hånden din!" så legger han hånden slapt oppå huden og kjenner ingenting. Han trekker den fort til seg når jeg prøver å vise ham det på min måte. Pga dette har han enda ikke kjent sparkene..

 

Irriterer meg, føler at han ikke stoler på meg og min måte å gjøre ting på, at jeg ikke skal få lære han noenting.

[♥Nemi♥]

Min mann prater med babyen hele tiden, og det er koselig, men slitsomt! Han har så vibrerende stemme, at babyen svarer på alt pappa spør om:) Så tror den er litt forvirret når den både svarer at det er en gutt og en jente:)

 

Min kjære er kanskje mer knyttet til magen, enn meg til tider<3