Jeg skjønner bare ikke... (KLAGE)

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

åssen i h...... jeg skal klare 31 dager til med alle disse vondtene... jeg Har så sykt vondt i bekken, rygg og mage... at jeg får ikke sove... det verker veldig mye... å jeg har til tider tenkt at nå må jeg låne en rullestol fra noen... phu... Jeg starter dagen meg å gråte fordi jeg har vondt, å fordi jeg må i dusjen (jada)... Jeg synes det er helt forferdelig å tenke sånn... siden vi har blitt gravide etter nesten 3års prøving, å lykken blei ett faktum etter ass.befrukning... Synes det er urettferdig at jeg ikke får nyte slutten av svangerskapet mitt...

Andre som er i samme båt? Blir så frustrert av å høre om alle de som har det så flott... selv om jeg virkelig ikke unner noen dette...

[Cupcake!]

Det er lov å klage når man har det vondt, selv hvor lykkelig man er over å være gravid

Jeg har selv 29 dager igjen og har tenkt å komme meg til fysio for å få en bedre hverdag. Er lei av å våkne hver gang jeg snur meg om natta og aldri kunne "sprette" ut av senga...Må på en måte ake meg ut Dette er slitsomt! og jeg vil ikke plages med det etter fødselen..derfor på tide å gjøre noe med saken..

Vet ikke om du har prøvd behandling men "alle" jeg har pratet med har sagt at hverdagen ble myyyye bedre etterpå.

 

 

God bedring

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

skjønner hva du mener ja.

jeg har 19 dager igjen og skjønner ikke at jeg skal orke det.

Natten er et sant H......!det verker i rygg,hofter/bekken,mage og stråler n i bena.

ikke går det å ligge på ryggen da får jeg ikke puste og det strammer i magen.

ikke klarer jeg å snu meg i sengen,det gjør så vondt.

gruer meg til å legge meg og gruer meg til å stå opp for jeg vet ikke om jeg klarer å gå.

etter noen timer bedrer det seg litt,men fy faskern å vondt d gjør.

hadde ikke bekkenløsning forrige gang,gudskjelov.

nå skjønner jeg hva folk mener m at bekkenløsning er vondt ja.

Tok meg nettopp en dusj nå,drøyd d lengst mulig for jeg vet hva som skjer.....er nemlig dønn sliten og puster som en hvalross....og dette er liksom etter en dusj...hehe...må jo le litt også da...er liksom så dumt.

Uansett dette var min klage og ville bare si at vi er flere i samme båt.

Ønsker deg lykke til med de siste dagene.

[Anabelle2010 har født!]

Jeg vet NØYAKTIG! hvordan du har det! Nå venter vi vårt tredje lille vidunder, men mine graviditeter har vært og er alt annet enn vidunderlig! Og denne har nok vært den verste av alle tre.

 

JEg her hatt kvalme og oppkast lenge etter at andre har kommet over den perioden, Svangerskapsmigrene, urolige føtter og ikke minst bekkenløsning som startet i uke 14!

 

Jeg har prøvd gruppe-fysio men måtte stoppe med det fordi det ble for smertefullt. Nå får jeg manuell fysio + trening i basseng. Det hjelper litt men ikke nok til at hverdagen blir lettere. Jeg må fortsatt tilbringe flere timer i senga hver dag for å klare å hente ungene i bhg og skole om ettermiddagen. Mannen min leverer dem men rekker ikke å hente før det stenger uten å få altfor kort arb.dag.

 

På de verste dagene klarer jeg så vidt å gå fra senga og inn på badet som ligger vegg i vegg, og da renner smertetårer i strie strømmer!

 

Jeg har bedt jordmor om henvisning til sykehuset for å få en vurdering der om de eventuelt kan starte fødselen tidligere fordi jeg har så store smerter. 2 uker før og etter termin regnes som naturlig og ferdig svangerskap, men det er 4! uker forskjell på begynnelse og slutt på det tidsrommet og hvis jeg kan spare meg for 2-4 uker intens smerte, ja da hadde jeg sett lysere på livet akkurat nå.

Mine smerter går jo ut over både mann og barn, noe jeg synes er veldig trist. Spesielt barna!

 

MEN.... jeg prøver faktisk å fokusere på den store skatten vi får til slutt og at de lengste og verste dagene kanskje er over... har 38 dager igjen i dag. Nå venter vi bare på prinsessa vår :-)

 

 

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Å GUD... så deilig å høre dette!!! Selv om det er utrolig synd at vi i det hele tatt har det vondt... Men dette hjalp veldig på humøret... Vi får bare holde sammen vi som sliter ekstra...

Har vært hos fysio, men syns ikke det hjalp noe særlig... Nå er jeg sykemeldt fullt, å bruker dagene til å prøve å samle krefter... å plutselig så kommer det en dag hvor jeg orker å gå meg en liten tur, selv om jeg angrer som en hund etterpå... får ihvertfall litt bedre samvittighet:)

Men dere som har vært igjennom fødsler tidligere, med dette problemet.. bekkenløsning osv... Åssen er fødselen? Merker man veldig mye til dette under fødsel? Jeg kjenner at jo mer dagene går, jo mer bekymra blir jeg for at fødselen skal bli verre med disse plagene?

[Anabelle2010 har født!]

Når du kommer inn på føden forteller du om bekkensmertene dine så vet de gode alternative fødestillinger. Det verste er ofte å ligge på rygg, men når de setter opp senge-ryggen slik at det blir en mellomting mellom å sitte/ligge går det mye bedre. Jeg satt slik helt i innspurten med begge mine. Knestående i senga, gjerne med en saccosekk til å lene seg på er også en god stilling for oss med bekkenplager. Noen synes badekar gir god lindring mens andre ikke klarer å finne det komfortabelt. Snakk med jordmor og prøv deg frem.

 

Lykke til når du kommer så langt! )

[trallatausa]

Du er ikke alene om å føle det slik.. Vi prøvde i 2 år og lykkest med icsi, og får dårlig samvittighet hver eneste gang jeg ynker meg eller klager litt.. føler jeg burde skamme meg.. Men jeg sover kanskje 1-2 timer pr natt oppdelt i noen minutter her og der, er så fryktelig sliten,bekkenet er helt grusomt og alle sovestillinger er vonde. Så står jeg opp nå mellom 15 og 18 ganger pr natt for å tisse.. Det er jo egentlig tragikomisk.. Synst det er utrolig jeg har energi til å fungere i det hele tatt, men så fantastisk laget er kvinnekroppen at hormonene holder meg igang..=) Sambo spurte meg her en dag om jeg angret på om jeg ble gravid, jeg reagerte umiddelbart med skuffelse over meg selv for at han har fått et slikt inntrykk.. Men saken er at jeg angrer virkelig ikke, dette er tross alt det beste som har hendt meg, men det betyr ikke at alt er som en drøm, jeg har det vondt og gler meg til han vil komme ut..

[fremtidoghåp]

I samme båt! Vi prøvde i 2,5 år før jeg ble gravid, og jeg er SUPERGLAD og SÅ takknemlig for å være gravid!!!!!!

Likevel har svangerskapet rent helsemessig vært helt pyton: Bekkenløsning, ryggsmerter, ekstra hjerteslag, 2 måneder sengeliggende med ekstrem kvalme som resulterte i 10 kilo ned og sykehusinnleggelse for å få intravenøst... Pluss at jeg har ME og lavt stoffskifte. Nei, jeg må innrømme at jeg teller ned til å få kroppen inn i en litt mer normaltilstand. Og gleder meg så utrolig mye til å møte lillejenten vår!! :-)

[Gjest]

Jeg skjønner så godt hva dere mener!

Har 20 dager til termin med min tredje. Jeg har vært veldig plaget med bekken og rygg i alle mine svangerskap. Denne gangen klarte jeg å holde det i sjakk veldig lenge siden jeg ble tidlig sykmeldt, men det har vært verre enn noensinne de siste par mnd.

Jeg har prøvd fysioterapi alle gangene, og synes helt ærlig ikke at det hjelper noe særlig.

Jeg har gått på krykker om kveldene + nettene, siden det har vært verst da. Jeg har også fått tilbud om igangsetting før termin pga bekkenet.

Den siste uken har ting forandret seg for meg etter at jeg oppdaget akupunktur. Jeg gikk dit for modningsakupunktur, og fikk øyeblikkelig opplyst av akupunktøren at hun kunne hjelpe meg med bekkenet også, og at de fleste blir en god del bedre etter 2-3 behandlinger.

Hadde helt ærlig ikke så stor tro på det, men kan fortelle dere at etter bare to behandlinger så er jeg faktisk blitt veldig mye bedre!! Visst har jeg fortsatt smerter, men ikke på langt nær så ille som jeg hadde, og bevegeligheten er blitt utrolig mye bedre! Inntil i forrige uke klarte jeg ikke å ta på begge skoene selv, og hadde store problemer med å snu meg i senga. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne noe som kunne hjelpe så bra så sent i svangerskapet, og var innstilt på at jeg bare måtte holde ut på en eller annen måte, evt. bli satt i gang tidligere (som heller ikke er ideelt).

Sånn jeg har det nå klarer jeg uten problemer å komme meg gjennom de siste ukene, selv om jeg selvsagt er kjempelei, og håper på fødsel snarest mulig:)

Hvis noen vil prøve, så har jeg gått til Karin på Familieklinikken på Majorstua i Oslo.

Lykke til, alle sammen:)

[Fifrildi]

Jeg har heller ikke noe enkelt og greit svangerskap og gleder meg intenst til de neste 11 ukene er over og jeg har baby og min egen kropp for meg selv igjen.

 

Men jeg er veldig klar på for meg selv at det ikke er noen motsetning mellom å være glad for at man er gravid og venter barn og samtidig mislike å gå gravid. Det må faktisk være lov når kroppen er vond, sliten og man ikke har hatt energi på månedsvis.

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

trallatausa m tryll i magen: Jepp, sånn er det tydeligvis... Tror vi nesten bare må droppe samvittigheta og faktisk klage så mye vi orker... er jo ikke menneskelig å ikke klage i det hele tatt når man har det så vondt... Uansett kan det ikke sammenlignes med disse forferdelige oppturene og nedturene vi har hatt... Hadde gjort det glatt igjen, selv om jeg hadde visst hvor vondt jeg kom til å få... Så lykken er heldigvis det samme...

 

Akupunktur skal jeg jaggu prøve... har igrunn ikke tenkt på det engang (?)... Er verdt ett forsøk...

Nå sitter jeg har og venter på at samboeren skal våkne, så jeg kan gi han ett nuss før han drar videre på jobb... Hvem trenger vel å sove, når man kan vente hele natten på det:)))

[ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ]

Dikt til mamma..

 

Hei mamma.. Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg? Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne... Av og til glemmer jeg meg ut, å sparker deg kanskje ikke på en stund. Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint. Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover! Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.. Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig. Jeg er gla for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma... men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom. Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg. Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden.. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min syld. Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg. Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gåter uten å helt vite hvorfor. Hjelper det hvis jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg... Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge. Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!! Vi har å se frem til du og jeg, mamma... Hilsen den inni magen..

 

 

Kanskje en liten oppmuntring den siste tiden?

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Ja, den er jo såå søt:))) hjelper mye å tenke på han inni magen...