Herregud så altopslukende en sorg kan være.

[Tøysetipp]

Jeg tror ikke jeg noengang vil bli helbredet. Tvert i mot synes jeg det bare blir verre. At sorgen og savnet blir dypere. Det er så lenge siden jeg har sett henne. Jeg føler meg så sårbar uten. Faen i helevete at det ble sånn.

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Tenker du på mamman?

[Musemor med tre søte små]

Jeg vet ikke hvem du er, eller hvorfor du sørger.

Sender deg likevel en stor trøste klem da det høres ut som om du trenger det

[chrisallic]

Off ikke bra i det hele tatt å lese at du har det slik.Det er vondt å savne noen og hvertfall noen som er så nære som en mor.Husk at det er lov å være lei seg og at det kan være godt å få gråte noen tårer.

En stor trøsteklem til deg fra meg

[Tøysetipp]

Ja, jeg tenker på mammaen min... Litt rart å tenke på at du faktisk har møtt henne, så da vet du vel litt av hva jeg savner.. Jeg vet du savner din også. Så ble vi ordentlig kjent da mamma var syk og du var en god støtte for oss. Så trist at de ikke får være her hos oss:-(

[Tøysetipp]

Så hyggelig å se deg her chrisallic:-))) Supergod klem fra meg.

[Gjest]

Sorg er så fælt og den kan ta så lang tid. Tiden leger slett ikke alle sår, man lærer seg å leve med dem. Likevel kjennes det av og til ut som om en avgrunn åpner seg og alt føles like ferskt, rått og vondt.

 

Denne dagen går over, neste gjør også det. Så kommer gode dager. *klem*

[Turbomamma<3<3<3]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Mamman min døde for mange år siden, jeg var bare 11 år. Men det er ikke noe mindre trist nå med årene. Når jeg ble mamma selv, og når jeg tenker på hvordan hun måtte ha det da hun var syk osv. Jeg skjønte jo ikke så mye der og da, men nå kan jeg jo tenke på hvor vondt det måtte være for henne å være fra barna sine i mange år mens hun var syk.. Og at det måtte ende så tragisk for henne, og for oss..

Føler med deg!! Sender deg en trøsteklem jeg også!

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Ja jeg husker henne fortsatt veldig godt.... umulig å glemme de nøttebrune og varme øynene. Vet det ikke er en trøst, men savnet blir bedre...... med tiden.... men jeg tillater meg fortsatt å sørge til tider. Det er noen ganger godt å kjenne litt på følelsene sine.

 

Klem til tippen

[chrisallic]

Takk i like måte:)

Alt for lenge siden jeg har vært her,lover at jeg skal bli flinkere.

Venter en liten baby 06.03 og da er det sikkert mange spørsmål jeg trenger svar på siden de eldste mine har blitt 4 og 8 år gamle og jeg er litt ut av det.

Håper alt går bra med deg og snuppa di:)

Stor klem fra meg

[Tøysetipp]

Gratulerer med det, chrisallic:-)))) Du skal se at gamle kunster ikke er blitt borte fra deg, men veldig kost om du er her litt oftere:-))))

Klemklem

[Tøysetipp]

Mitt største mareritt er å oppleve det du har gjort Teline. 'Godt' å vite at noen andre også vet hvor vondt det er å miste noen man er så glad i. Det er som det aldri tar slutt, men så har alle andre gått videre.. Så sitter man igjen med sorgen, tapet... Og prøver å stable et liv som er så ukjent. Fordi man ikke har den personen som en gang var livet..

[enpå3ogenpå1]

Uff jeg føler sånn med deg Tøysetipp. Jeg mistet mamman min for snart et år siden. Og jeg er helt enig i at sorgen er altoppslukende og helt forferdelig. Jeg føler meg tom, nummen, maktesløs og skulle så gjerne hatt henne her! Det er rett og slett helt jævlig. Ikke noe mer å si om den saken. Jeg vet ikke hva mamman din døde av, men min fikk akutt leukemi og var rett og slett frisk en dag og dødssyk den neste. De fant det på et tidlig stadie og helt tilfeldig. Og så fort som det gikk. Jeg føler veldig på savnet og enda så gråter jeg hver dag. Ser på bilder og hun er så levende for meg. Jeg kommer aldri til å komme over det. Det var så altfor altfor tidlig og så helt feil person. Det sies at tiden leger alle sår.....og at man ikke får mer enn man tåler, men jeg vet jammen ikke om jeg er helt enig der. Ikke enda.

 

Stor varm klem til deg

[Tøysetipp]

Rart altså, LOTP. Jeg tenker også at det vil bli bedre. Det må jo bare det liksom. Hun vil fortsatt leve med oss, men det var jo ikke sånn det skulle bli..

[chrisallic]

Låver det,savner dere!Det er vel litt som med sykling at har du lært det kan du det:).Holdt en liten bebis for litt siden og da måtte jeg spørre moren om jeg holdt rett ,men når lillesnupp kommer faller det nok naturlig vil jeg tro.

 

[Gjest]

Du får all min medfølelse. Jeg håper du fort kommer inn i gode dager og fårsorgen på avstand. Jeg opplever at det er vanskelig å puste i sånne perioder. Det er utmattende på alle måter.

[Tøysetipp]

Det var vel nå jeg skulle si at det ble så mye bedre med tiden.. Mammaen min døde også av kreft. Jeg kan enda slå nummeret hennes for ikke å få et svar.. Det høres jo helt sinsykt ut..

 

Det var jo veldig drastisk ift. mammen din. Som døde så raskt. Man kan aldri egentlig forbrede seg, uansett hvor kort eller lang tid det tar. Jeg fikk sjokk selv da mamma døde. Selv om jeg visste at tiden var inne. Hun hadde vært syk i 8 mndr.

 

God klem til deg:-))))

[Tøysetipp]

Du har rett i det.. Det er utmattende og slitsomt. Som om jeg går på autopilot... Jeg vil at hun skal komme tilbake.. Bare for å si at det kommer til å gå bra. Jeg kommer til å klare meg. Jeg føler meg så voksen uten.

[chrisallic]

Det er så vondt å lese hva du skriver,føler sånn med deg.Men tror at på slike dager er det viktig å gjerne felle en tåre og se på bilder og minner.

Moren deres fortalte deg og twin at uansett om hun er borte vil hun altid være med dere og at dere kunne snakke med henne selv om hun ikke kom til å svare.

 

Den næreste jeg har mistet var farfaren min (var som en tredje foreldre for meg),savner han hver dag selv om det er 4 år siden.Når jeg besøker graven feller jeg noen tårer og snakker til han.Føler at selv om han er død er han her litt ennå og passer på oss.

 

 

[har fått lita pia]

Huff,blir helt trist av å lese dette:( min mamma er frisk, men har ikke noe pappa i mitt liv, så er veldig redd for å miste mamman min...men kan nok alikevel ikke sette meg helt inn i den situasjonen du er i nå...

 

Håper sorgen blir lettere å bære etterhvert og at du vil tenke tilbake på de gode minnene du fikk sammen med henne...

 

Stor klem til deg...