Kokkeli nyter våren:) Skrevet 30. januar 2010 #1 Skrevet 30. januar 2010 får det barnet da lov til plutselig å si at hun ikke vil alikevel fordi hun hadde det så gøy med det hun holdt på med.`? Det skjedde nemlig her idag. Min jente ville ha besøk. Og jeg skrev meld til mora til barnehage venninna henne. Og de svarte ja hun vile komme. Hun skulle komme om en time. En time gikk, og vi ventet og venta. Jenta mi satt i vinduet og venta, så etter bilen. Spurte veldig mange ganger hvor mye klokka var. Om de ikke kom snart. Så etter tre kvarter etter de skulle vært her ca så får vi meld. Jenta kommer ikke likevel fordi hun hadde det så kjekt med søsteren sin i snøen. Beklager. Jeg kjente jeg ble så sint. Slik går for bare ikke ann i det hele tatt!! Man avbryter ikke en avtale slik mener jeg. Hadde det vært mitt barn hadde jeg ikke spurt henne en gang, men bare sagt hun må gå for det har hun lovet og avtalt. Min jente ble kjempe lei seg og kjempe skuffet. Hun hadde jo planlagt alt de skulle gjøre, renne på akebrett,, leke med dukker og spille DS. Hun gråt og syntes ikke dette var noe fint gjort. Hva sier dere??
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 30. januar 2010 #2 Skrevet 30. januar 2010 enig med deg. Det er jo noe hun alltids kan gjøre hver dag. Derimot om det hadde kommet noen på besøk uten først å ringt, noen som kanskje ikke var hverdagslig å få på besøk, så ville jeg kanskje avlyst avtalen.
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 30. januar 2010 Forfatter #3 Skrevet 30. januar 2010 Ja det er jeg enig med deg i. Eller hvis barnet plutselig bare absolutt ike ville fordi hun var redd, ikke ville gå fra mora si eller ett eller annet sånn så barn kan finne på. Men jeg mener at barn ikke bare skal få ombestemme seg slik og så enkelt som det. De må da lære og skjønne at slik får konsekvenser for andre. Nå hadde vi brukt nesten to timer (siden avtalen ble inngått) ved å vente, og det "ødela" jo dagen vår når slikt skjedde. Og jeg merker det enda på jenta vår at hun er veldig skuffet og lei seg. Og sier at hun ikke stoler på henne mer.
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 30. januar 2010 #4 Skrevet 30. januar 2010 Klart det. Om barnet ikke vil gå fra foreldre mener jeg at foreldrene heller får være på besøk de også da. Kjempedumt å ødelegge ettermiddagen for andre på den måten ja. Da har det jo gått såpass lang tid at det er for sent å begynne med andre aktiviteter også. I allefall å dra på besøk eller få besøk.
yasmina Skrevet 31. januar 2010 #5 Skrevet 31. januar 2010 Nei, det hadde ikke vaert greit. Man lar ikke andre sitte og vente forgjeves. Har man en avtale saa har man en avtale.
metaMORfose Skrevet 31. januar 2010 #6 Skrevet 31. januar 2010 Det handler rett og slett om å lære forpliktelse, og mange barn lærer ikke det i dag. Mye går etter lyst-prinsippet, og mange barn trenger ikke å gjøre noe de ikke vil, selv om de har inngått en forpliktelse. Mannen min er trener på fotballaget til sønnen vår, og jeg har i flere år vært hjelpetrener (ekstra voksen) på skitrening. På ski er man også et lag, men tror du det er mange som sier ifra hvis barnet ikke kommer? Nesten ingen!!! Her stiller vi opp, frivillig, de fleste av oss gratis, og så sies det ikke fra om barna ikke kommer. Samme på fotball. Unger som dukker opp når det passer dem - foreldrene tvinger dem ikke hvis de ikke har lyst. Og vi snakker om barn i skolealder! For oss er det fjernt som planeten Mars å ikke si ifra hvis barna er syke, og sykdom er den eneste grunnen til fravær. Det hendte et par ganger i 7-8 år alder, at sønnen vår hadde lyst til fortsette med det han holdt på med istedenfor å bryte opp å dra på trening, men det har vi ikke latt ham få gjøre. Selv da faren ikke var trener, så var dette helt ulovlig. Samme er det med avtaler som inngås. Og erfaringen er jo at barn egentlig vil, men mange har problemer med overgangene fra en ting til en annen. Bare de kommer i gang det andre stedet, så er det greit. Lær barna deres forpliktelse - det vil de tjene på i det lange løp! Kokkeli - barnet ditt kan lære masse av denne hendelsen. Hun vet hvordan det føles når noen sier de skal komme og ikke gjør det. Da vet hun at hun ikke vil gjøre det samme mot andre en annen gang. Bruk det som en erfaringslære, og en måte å lære barnet ditt å utvikle avansert empati. Ikke fyr oppunder de vonde følelsene, men snakk med henne om det - hva kan dere gjøre for at andre ikke skal oppleve det samme. Det er forresten uhørt av denne foreldern som tillater datteren å bli en dårlig venninne!!!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå