planlagt keisersnitt

[Dunzy]

hei.. lurte på om noen som har hatt eller skal ha planlagt keisersnitt kan fortelle litt om opplevelsen?

trenger å høre fra noen som har vært med på dette før...

tusen takk om noen gidder

 

klem

[Lunis]

Hei der

 

Jeg har hatt ett hastekeisersnitt, ett planlagt keisersnitt og planen er et nytt planlagt keisersnitt (kan ikke føde vaginalt etter to keisersnitt pga det da er stor risiko for at livmoren ikke tåler riene og kan sprekke under fødselen)..

 

For min del var vel kanskje det vanskeligste sist å svelge at jeg aldri får lov til å føde vaginalt. Ser man bort fra den skuffelsen, er keisersnitt en fin måte å bli mamma på.

 

Man møter opp den oppsatte dagen, får satt inn kateter, kanyle i hånden og har på "lang nattkjole". En jordmor er med hele veien. Man går som regel selv opp på operasjonsrommet, pappaen følger med iført heldekkende papir/plastdress. Når man kommer inn på operasjonsrommet legger man seg ned på en benk, og har armene ut til siden. Anestesisykepleier, jordmor og lege (er som regel to leger som utfører selve keisersnittet sammen) forklarer hele veien hva som skjer. Jeg husker ikke nøyaktig alt det medisinske, men i allefall får man diverse gjennom kanylen i armen, bedøvelse gjennom st stikk i korsryggen, som bedøver fra magen og ned. De setter også på elektroder som måler puls mm, barberer om det er nødvendig og vasker magen med steriliserende midler. Når legene setter i gang, kjenner man at de "styrer på" i magen, men kjenner ikke smerte. Man ser ikke hva som skjer, ligger bak en slags skjerm som er hengt opp forran magen.

 

Selve snittet er 15- 20 cm vannrett rett over "skambeinet".

 

Noen kan bli kvalm av bedøvelsen, men blir fulgt tett opp og tatt hensyn til.

 

Dersom alt er bra med babyen, blir den som regel lagt rett opp på magen til mammaen. Pappaen og jordmoren går etterhvert ut for å vaske og veie/måle babyen. Når mammaen er sydd sammen, blir hun trillet til oppvåkningen, hvor hun må være til hun får igjen følelsen i beina. Ofte får babyen og pappaen følge med dit og være sammen med mammaen om hun er i OK form. (Dette kan variere litt fra sykehus til sykehus, men vet dette blr anbefalt som praksis fra ca 2007).

 

Nå har som sagt ikke jeg opplevd vaginal fødsel. Men emosjonelt er det å bli mamma ved keisernsnitt en stor opplevelse - man blir revet helt med.. Og også der veldig fantastisk å være med på det som skjer og få babyen opp til seg..

 

Jeg er av de heldige som har kommet meg raskt etter keisersnittene (ingen forskjeller på hvordan/hvor raskt jeg kom meg etter haste- og det planalgte), Jeg klarte ikke å holde på det jeg spiste i et døgn etterpå, var på beina dagen etter, og brukte smertestillende i tre dager begge gangene. Hadde deretter ingen problemer med å bevege meg, og kjente lite til operasjonssåret. Dette kan variere veldig fra person til person, slik jeg har forstått har vel mange litt mer og litt lengre vondt enn jeg har hatt..

 

Har du spørsmål, still dem gjerne her eller pr PM.

 

Lykke til i allefall!

 

 

[Mamma08&10]

Hei!

 

Det er jo litt forskjellig hvordan man opplever dette, men min erfaring med keisersnitt er veldig positiv.

Jeg skulle ha planlagt keisersnitt med forrige barn (første) for to år siden. Plutselig gikk vannet så det ble hastesnitt i stedet, men det var en utrolig fin opplevelse fra begynnelse til slutt. Alle sykepleiere og leger var så hyggelige og flinke, og alt gikk kjempe fint. Var ingen ting å grue seg til. Hadde vondt i ca tre dager etterpå, etter det var det ubehagelig og ømt. Grudde meg veldig på forhånd, men ble ikke redd for å gå gjennom det en gang til.

 

Lykke til uansett om der blir vanlig fødsel eller keisersnitt, og spør du meg må du ikke grue deg:)

[Mamma08&10]

Hei!

 

Det er jo litt forskjellig hvordan man opplever dette, men min erfaring med keisersnitt er veldig positiv.

Jeg skulle ha planlagt keisersnitt med forrige barn (første) for to år siden. Plutselig gikk vannet så det ble hastesnitt i stedet, men det var en utrolig fin opplevelse fra begynnelse til slutt. Alle sykepleiere og leger var så hyggelige og flinke, og alt gikk kjempe fint. Var ingen ting å grue seg til. Hadde vondt i ca tre dager etterpå, etter det var det ubehagelig og ømt. Grudde meg veldig på forhånd, men ble ikke redd for å gå gjennom det en gang til.

 

Lykke til uansett om der blir vanlig fødsel eller keisersnitt, og spør du meg må du ikke grue deg:)

[Dunzy]

tusen takk for at dere tar dere tid til å svare.. moren min tok keisersnitt med meg dog 25 år siden og i egypt... men plages enda av såret.. er dere plaget med dette?

og er det så vondt etterpå at dere ikke klarte å gå etterpå? var dere våkne under inngrepet?

 

blir veldig takknemlig for svar for jeg plages sånn med dette..syns det høres skummelt ut...

[Mamma08&10]

Moren min tok også keisersnitt med meg for snart 30 år siden, og det er et helt annet snitt enn mitt. Hennes går nedover magen, mitt går bortover og er mye mindre. Tok keisersnitt for 1,5 år siden og var våken under hele inngrepet.

De første dagene på sykehuset var det vondt, men etter det var det bare ømt. Ellers var jeg oppegående, trillet tur, orket å ordne litt hjemme o.l Og nå når jeg er gravid med nr.2 har jeg ingen plager i arret.

 

Syns ikke du skal grue deg hvis du må ta keisersnitt, og jeg tror gleden over å ha fått babyen sin er så stor at man takler å ha litt vondt:)

 

Uansett, LYKKE TIL!