til dere som jobber på sykehus/sykehjem

[blessed87]

lurer på hvordan det går med dere på jobb? dere som jobber på sykehus/sykehjem.. alså tungt fysisk.

jobber på sykehjem selv og kjenner det begynner å bli noe tungt. har dere tilrettelagt noe?

[enlitenpågang]

Hvor langt er du på vei?

 

Lurer på de samme... Men jeg jobber i hjemmesykepleien. Der må jeg hjelpe folk med stell og dusj i hjem der ting ikke er så tilrettelgt for slike ting. Gamle mennesker har ofte trange bad hvor det er vanskelig å gjøre noe som helst uten å bøye og vri på seg. Pga dårlig sykehjemsdekning her jeg bor, bor det svært mange tunge pleiepasienter hjemme.

Har akkurat startet i jobben, så er ikke så enkelt å be om tilrettelegging heller:(

[blessed87]

jeg er 19+1. du da?

det er mange tunge pasienter der jeg jobber også. travle dager med mange tunge løft! mange av kollegaene er jo flinke å hjelpe meg,men det er jo ikke alle. og jeg vil jo ikke være til bry,at de andre må jobbe mer pga jeg er gravid. også har vi jo de som må komme med kommentarer som: å være gravid er jo ikke en sykdom, jeg jobbet til jeg fødet, viss gravide kan trene så kan de også løfte pasienter o.l. synes det er veldig dårlig sagt! ingen svangerskap er like å behovene våre er jo forsjellige. jeg vil ikke slite meg i hel pga å glede andre på jobb. det er ingen som takker meg til slutt uansett!!

måtte bare få det ut :) hatt en hard dag på jobb i dag! har en venninne/kollega som fikk gå kun ukedager ikke helger etter 4 mnd og slapp å gå lange kvelder/dager o.l. men løftene blir jo de samme. frister å ikke jobbe helg mer, vertfall når man er mindre bemanning da. off er vanskelig. man vil jo glede de man jobber med,men de har jo ikke nytte av oss viss vi jobber oss syke...

vi må tenke på den lille i magen og ta vare på kroppen synes jeg

[Lirgen]

Jeg og jobber i hjemmesykepleien. Og der er det mange brukere som ikke har tilrettelagt verken dusj eller diverse andre ting og appåtil er mange ikke av den minste sorten.

 

Jobben min var fullstendig klar over at jeg var gravid når di ansatte meg, men vet ikke om di har tilrettelagt. Jeg tenker sann at kroppen min sier ifra om den synes det er for tungt. Jeg er helt kake etter jobb men jeg føler ikke at jeg utsetter meg selv for hardt enda. Litt må jeg kunne tåle. håper og tror at kroppen sier ifra når ting blir for slitsomt og antar at jeg da får di litt "lettere" brukerene/oppgavene.

 

jeg er nå 14+6

 

Men som du skriver,alle er forskjellig og alle tåler forskjellig ,føler du det er for mye ville jeg tatt en prat med sjefen din og forklart situasjonen at du ikke ønsker og sjukmelde deg men om det er mulig og tilrettelegge litt for deg! dette har du krav på! :-)

 

 

[blessed87]

off ja det kan være tungt arbeid å jobbe i hj. sykepleien. jobbet der selv for noen år si. å der har de jo ikke de beste hjelpemildlene heller! å ikke minst, knøttsmå bad ! ja kroppen sier selv i fra når den blir presset for hardt å det har min gjort i det siste.

men selfølgelig er noen dager bedre enn andre. håper bare jeg kan jobbe så lenge jeg kan,men kommer da til å trenge noe tilrettelegging med tiden ja interessant å høre hvordan andre i helseyrket har det på jobb

[Sunniva10Jonas12<3]

Jeg er 26+6 idag:) og jeg har en helt utrolig gjeng på jobb! Flinke kollegaer som hjelper til å avlaste mye i løpet av dagen. Jeg jobber på en ortopedisk avdeling på sykehuset, hvor det daglige er tunge stell og løft. Jeg er totalt fri for løft i jobben, for mine gode kollegaer er så snille. Jeg har fått tilrettelagt bra på jobb, og jobber ikke natt lengre, og heller ikke mer enn 3 vakter på rad. SÅ tilrettelegging på jobb er helt utrolig!

 

Men blir jo selvsagt sliten, og kjenner det godt i bekkenet og på at jeg er helt utslitt etter et par dager på jobb. Det er jo full fart hele dagen! Så fridagen etter 3-dagers vakt, så bruker jeg dagen på å komme meg, sover masse og bare slapper av. Men kjenner helgebemanningen mer enn andre vakter, så har fått flyttet lørdagsvakten til en annen hverdag også Så jeg er så langt superfornøyd, og kommer nok til å jobbe til permisjonstiden begynner. Om ikke fullt, så kommer jeg nok til å jobbe:)

[junimora10]

Husk alle sammen; arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for gravide. I tillegg kan de få refundert evt. utgifter de har i den forbindelse fra NAV. Altså de har ingen unnskyldning for la være!!!

[Tre solstråler]

Er 22+4 i dag og 100% sykmeldt. Jobber både i hjemmesykepleien og inne på sykehjemmet.

Begynte også i ny jobb i november og har blitt lovet tilrettelegging så godt det kunne la seg gjøre av sjefen min. Men jeg sliter med veldig lavt blodtrykk og har holdt på å svime av flere ganger når jeg går og står mye og holder på inne på varme trange bad f.eks. Har også fått diagnosen bekkenløsning.

Sjefen min var derfor usikker på om han skulle tørre å sende meg ut alene, mye bilkjøring, lange avstander og mye stress ute på bygda. I tillegg er det tungt arbeid når man må gjøre alt alene hjemme hos tunge pasienter uten noe særlig hjelpemidler.

 

Legen min mente at det var svært lite de kunne gjøre for å tilrettelegge opptimalt for meg, så han sykmeldte meg 100% i 4 uker i første omgang, men trodde nok jeg måtte være det...

Selv har jeg lyst til å jobbe og håper at dette veldig lave blodtrykket kan være noe forbigående midt i svangerskapet. Med tanke på bekkenet mitt må jeg jo ta hensyn for ikke å bli dårligere ettersom jeg blir større. Så vi får se...

Men har ei jente på 15 mnd. hjemme så første prioritet er jo å kunne ta seg av henne 100%, så får jobb heller være jobb den stunda jeg går gravid. Fikk beskjed av legen min om å roe meg ned 3 hakk og tenke på det jeg hadde hjemme først Så da får jeg gjøre det

 

Sist jeg gikk gravid jobbet jeg på sykehuset og fikk veldig god tilrettelegging i form av at de var påpasselig med at jeg ikke skulle ha noen tunge løft osv... Var nok flinkere med slik der enn de er på sykehjemmene og ute i hjemmesykepleien der det nesten ikke går an å unngå slik arbeid!

[Tre solstråler]

Forresten kan man bare blåse i de som går rundt å sier at svangerskap ikke er en sykdom... Det er helt riktig at det ikke er en sykdom i seg selv, men det er deffinitivt en unntakstilstand for kvinnen de 9 mnd. vi går gravide og det er ingen som kan si noe annet!!

De 9 mnd. vi går gravide har vi lov til å tenke på oss selv og prioritere våre egne behov for at både vi, de rundt oss og babyen i magen skal ha det best mulig! Vi har lov til å lytte til kroppen og sier kroppen stopp så er det noe vi skal ta på alvor!

 

Jobb er jobb, vi lever av det, men ikke for det. Og det er viktig å tenke på seg selv og at man faktisk skal kunne stå og gå på slutten av svangerskapet også for at vi skal kunne komme oss igjennom en fødsel og ta oss av oss babyen etterpå. Det er ingen vits i å slite seg ut på jobben mens man går gravid hvis man føler at man ikke klarer det, for som du skriver så er det ingen som takker deg for det, og de smertene og plagene du får er det bare du som må leve med!

 

Med tanke på babyen så skal man passe seg for tunge løft, ikke bare for egen rygg, men med tanke på kynnere og falske rier, modning og kanskje for tidlig fødsel hvis man ikke lytter til kroppen og stopper i tide! Har du et behov for innskrenking, jobbe mindre og du har behov for tilrettelegging så kan du komme med disse kravene, for arbeidsplassen plikter å tilrettelegge for deg ikke bare for din del men også for sin egen del, for da kan du være i jobb lengere.

[<3 prins nr2]

Hei. Jeg jobber på ei tung pleieavd på sykehjem. Hittil har jeg ikke hatt noe tilrettelegging, men har en fantastisk sjef som setter i gang med d så snart behovet er der. Kjenner at d begynner å bli noe tungt nå på jobb så behovet er vel dr nå!

Er 19+1 på vei...

[blessed87]

jentebabymai10: for en flott tilrettelegging du har fått! det gjør jo at du gjør jobben din bedre og kan være i arbeid så lenge du kan. bare for vi er gravide skal vi jo ikke sendes hjem i 9 mnd fordi vi er til "bry" Men noen kan få en til å føle slik.

 

det er som du sier,vi jobber for å leve, men lever ikke for å jobbe! å alt har sine grenser hvor mye vi klarer.

 

og med vondt bekken og lavt bl.trykk, må man avogtil bite i det sure eple,å sykemelde seg. uansett hvor mye vi ønsker å jobbe,er det ikke alltid mulig. og hvis man har familie hjemme fra før av,skal man jo fungere 110% når man kommer hjem også det er viktigere ting i livet enn å slite seg ut på jobb for å glede andre.

 

der jeg jobber,er det egentligt veldig vanskelig å unngå tunge løft. man er 2 på en avdeling, så den du jobber med kan jo ikke ta alt. og på kveldsvakt,er du jo alene. men sjefen har sagt at jeg må gi beskjed når jeg kjenner at jeg må roe ned.

vi lader jo opp til verdens mirakel,kan ikke slite oss ut da :) men er utrolig deilig å kunne jobbe også da,så lenge vi føler vi har helsen til det og babyen har det bra

 

 

[fresh]

jeg er 25 uker, og jobber natt.

De tilrettelegger slik at jeg kan sove 30 min hver natt om det skulle trengs Men nå kjenner jeg at bekkenet begynner å skape seg, så får se hvor lenge jeg holder ut! Hvertfall ut feb håper jeg!

[NormaJean]

jeg er også 25 uker og jobber natt! Det går ganske greit det. Har ikke noen spesiell tilrettelegging ennå, men har kolleger som sørger for at jeg slipper isolat pasienter og de aller tyngste nå som magen begynner å komme i veien. Også har jeg ikke de vanlige tingene man skal unngå som cytostatika pasienter m.m

 

Men jeg skal til sjefen min nå og be om å få omrokkert noen av vaktene mine i turnusen slik at jeg slipper å jobbe feks 3 netter på rad. Det merker jeg utgjør stor forskjell når jeg får byttet det vekk, får mye mer energi og ikke så sliten.

 

Skal også kreve at vi får inn en lenestol på vaktrommet, helt håpløst at jeg må sitte på pinnestol hele natten.

[Gulla123- jente i magen <3]

Jeg jobber på sykehjem, og jeg har vært heldig med snille kollegaer som for det meste lar meg ta de pasientene som er "lettest", altså at de enten går selv eller pasienter som er lette å ta med heis. Hvis jeg må ta tunge løft, får jeg alltid hjelp.

 

Så de har vært veldig snille og hjelpsomme når det gjelder tunge løft og slike ting

[Bea80 & Gullgutten]

Jeg 25 uker på vei, jobber på sykehus og er nå aktiv sykemeldt. Mye av grunnen til at jeg ble det var at jobben ikke kunne tilrettelegge for meg uten at det går utover de andre på jobb. Sliter med ryggen og med trøtthet. Så nå er jeg heldig og skal gå ca 2 halve dager i uka og kun gjør småting/ringe, ta tlf og ha lite pasientkontakt Ingen helger og kvelder

 

Har ikke lest alt men leste litt av innleggene i beg, dere i hj.spl. Jeg trodde kommunene var veldig flinke til å tilrettelegge. Hadde jeg ikke fått tilreggelegging og var totalt utslitt etter vakt hadde jeg aktiv sm meg. (Det er det jeg har gjort, jeg var tot sliten etter jobb og har en 3 åring å ta meg av) det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut på jobb. Men smak å behag. De kan gi deg kontorarb, eller lettere stell ect.

 

Jaja, lykke til alle sammen og husk man har RETT PÅ TILRETTELEGGING PÅ ARB. PLASSEN. Ellers gjør ikke arb. giver jobben sin.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Jeg har 60% nattstilling som sykepleier på legevakt. Ba om å slippe netter, men ble da flyttet til et annet sted, en demensavdeling. Dette begrunnet de med at de hadde dårlig erfaring med gravide der (!), siden det er mer sykdom blant gravide og avdelingen var sårbar med få på jobb av gangen. Var ikke så glad for dette, men nå er jeg ikke så verst fornöyd likevel, for det er iallefall nydelig å slippe netter. Men det er fysisk tyngre der.

 

Sjefen der jeg er har sagt hun har sökt om tilretteleggingsmidler, noe jeg tror betyr at jeg skal gå "oppå", men kan ta tid för det går igjennom...

 

Nå har jeg begynt med kynnere allerede (er nå i uke 18) og nedpress/smerter nedentil, så jeg er forelöpig blitt sykemeldt 1 uke. Föler meg litt dum som er sykemeldt der jeg er overflyttet, men babyen er det viktigste tross alt.