Er det bare min mann,

[C*86]

Eller er de fleste menn litt mindre inntresert?? Vi er nå 17+4, og jeg begynner og klø i fingra etter og handle, tenker masse på navn o.l. Men samboeren er liksom ikke helt der, syns alt er så tidlig. (tenker at det kanskje har noe med at vi mista sist) Vi har jo sett den lille krabaten, og i går hørte vi hjerte hos jordmor. Det er sikkert bare meg og hormonene mine som overreagerer. Har deres samboere lest noe om det.

[Karenma]

Jeg opplever det samme som deg. Hos oss var det ikke planlagt og jeg tror rett og slett at han ikke har oppfattet hva som skjer enda.. Vi har ikke vært hos jordmor eller ultralyd enda, skal om et par uker men det er vel kanskje ikke så enkelt for en stakkars mann å sette seg inn i hva som skjer. De merker jo ikke så mye foreløpig! Jeg tenker hvertfall det..

 

Men jeg sliter med noe annet også. Jeg har så innmari lyst til å vite om det blir gutt eller jente. Det er både morsomt og praktisk å vite. Det er bestemødre og tanter som venter på å begynne å strikke og lurer på hvilke farger! I tillegg er det praktisk i forhold til å arve fra andre. Men min samboer vil ikke vite det! Og jeg klarer ikke overtale han. Noen som har noen gode argumenter jeg kan bruke for å ovebevise han? Eller noen andre tanker rundt dette?

[C*86]

Så godt og høre, blir nesten litt nervøs, men tror som du sier at de ikke oppfatter ting. Vi har bestemt oss for og vite kjønn, har vel egentlig vært enig om det fra begynnelsen. Så gleder meg masse til ul i februar=)

[helenpia]

Samboren min er på samme viset.

Jeg leser nesten alt jeg kommer over, for å få informasjon om hva som skjer med meg, osv.

Prøver å involvere samboeren, men han virker ikke spesielt interesert.

Men etter jordmorbesøket har han forrandra seg litt. Det var tydelig at det var spesielt for ham å høre hjertelyden.

Han gleder seg til ungen kommer, og spesielt til UL, men ellers er det ikke mye han snakker om den lille.

Han vil gjerne vite kjønn, men noe shopping får jeg ikke starte med enda. Hvertfall ikke store ting

Tror dette er normalt for de fleste mannfolk.

[C*86]

Hehe, bra det ikke bare er her da:) Føler liksom at man må spørre før man kjøper sånne store ting, kan ikke ta avgjørelsene helt alene. Har dere foresten tenkt på hvordan bilstol dere skal ha? ny eller brukt?

[Full av liv]

 

Sist jeg gikk gravid for over syv år siden var det ikke planlagt. Jeg gikk for meg selv i butikkene og alle innkjøp stod jeg for helt på egenhånd. Han er en omsorgsfull mann og begynte å bake brød og handlet helsekost og sørget veldig for at jeg skulle få i meg riktig næring. Det grenset til det ekstreme.. :-) Men disse greiene har han interesse for! Han er ganske enkelt ikke interessert i babyutstyr. Men med det samme jeg nevner at vi skulle hatt et nytt kamera til nummer to kommer.. Ja, da får jeg se ekte engasjement!! Han er en fantastisk pappa for jenta vår! Han har slitt ut en mengde bukser etter å krype på knær etter henne på gulvet. Og interessen for henne har aldri manglet. Denne gangen er det litt på samme måte som sist vi ventet. Dette barnet har vi ventet på i 5 år og han klarer ikke å engasjere seg i så mye av det som angår babyen, men jeg tar det ganske med ro. engasjemanget kommer!!

[Anonym bruker]

høres veldig kjent ut det der..

håper det skal snu seg når vi skal på ordinær ul den 11feb....

 

maser litt på barnerommet opp for må rive ned veggen der og sette opp på nytt,male og kjøpe inn ting sette på plass..

ennå god tid men..plutselig er vi der da..

[...venter...]

Jeg tror jeg vil si...ingen grunn til panikk. Vi jenter er overengasjert i det som skjer i kroppen vår, og jeg tror rett og slett det er vanskelig for mennene (og venninner uten barn for den del) å engasjere seg skikkelig i dette. Vi venter nr 3 og jeg merker at jeg ikke er like gravid-oppslukt som jeg var første gang. Fordelen med at mannen ikke er så engasjert er at jeg fikk ta mange valg selv. Det ble den vogna jeg ville ha. Jeg nevnte navn jeg liker tidlig...så fikk de modne lenge hos ham, så syns han navnet var veldig fint da lillejenta kom.

 

Tror det er viktig å ikke presse dem for mye, men la det komme i den farten de klarer å engasjere seg!! Lykke til!!