HVa skal jeg gjøre!

[bollesmulene]

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! samboeren min flytte ut på mandag, jeg er nå i uke 26 +3 .. ETter mange månder hvor han har gjort som han vil,orket jeg ikke mer av løgner og dritt! vi har en datter fra før på to og halvt, men han har hele denne perioden gitt alt ansvaret til meg og hvert ute og festet å gjort det som måtte passe han! gikk meg lei på dette..

 

havnet på sykehuset på onsdag, pga av magesmerter! de sier livmorhalsen er blitt kortere 2 og en halv cm, men ikke noe farlig.. sendere meg hjem ber det ta med ro og komme tilbake på tirsdag for å måle på nytt! noen som har hvert borte i det samme?

 

men nå er jeg så utrolig redd, to barn alene? han er egentelig en fantastisk pappa men til og med det er ikke viktig for han nå. Hu på to og halv slutt å sove om nattan for hu lurer på hvor pappa er.. føler meg så sliten og trist! savner kjæresten min som virkelig brydde seg og elsket meg! hva med penger? jeg er student! hva gjør jeg nå.. hva kan jeg søke?

[Lille_bie]

Huff. Dette var jo fryktelig leit. Er du villig til å jobbe med forholdet? Er han villig. Jeg vet at helsestasjonene i bydelen ofte tilbyr familierådgivning. Vet dessverre svært lite om dette. Men jeg tror noen på helsestasjonen kan hjelpe deg/dere videre.

 

Har du noe familie venner som kan støtte og hjelpe nå? Spesielt med tanke på at du skal roe ned. Er jo ofte ikke så lett å roe ned med en 2-åring fykende rundt.

 

Forstår at dette er en svært vanskelig situasjon for deg. Håper du kan få hjelp til prosessen videre! Tenker på deg!

 

Har du snakket med samboeren din siden mandag? Dere må jo prate sammen ang situasjonen, selv om det er vanskelig.

 

Sender ens tor klem!

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Ja du må helt klart få noe avlastning. Hjelp fra venniner eller familie. Går hun jenta di i barnehagen? Jeg vet at det er veldig viktig å holde seg mest mulig i ro når livmorhalsen begynner å bli kortere ellers kan fødselene settes igang. Får helt sikkert mere informasjon om dette når du skal på neste måling.

 

Hva du kan få av hjelp på NAV er det nok bare å ringe de og spørre om. De er jo de som har best oversikt over dette.

 

Ang samboeren din så må du nok ta en ordentlig samtale med han. Se om han er villig til å kjempe for dere, om det er noe håp for at dere vil finne tilbake til hverandre. Hva skal gjøres i forhold til henne dere alt har i dag, han må jo uansett være en del av hennes liv. Husk at det er viktig for henne også å vite hva som skjer, det har du jo alt merket.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[mammaløve]

Ja , dette hørtes veldig opprivende ut for deg! Få venner, familie og kjente til å stille opp for deg nå.

 

Kanskje det er like greit at han flyttet ut dersom han ikke klarer å forholde seg til det som er i ferd med å skje nå uansett. Kanskje du klarer å roe litt mer ned, og ikke ligge å bekymre deg om han rett og slett bare holder seg unna en stund. Nå vet jeg bare det du skriver, men du sier blant annet at du savner den kjæresten som var følsom og omtenksom, så det tyder jo på at dere har hatt det fint. Kanskje hans rævva oppførsel nå rett og slett tyder på at han er skrekkslagen for å bli far igjen? Kanskje han tror han må feste fra seg før alvoret kommer? Veldig umodent er det jo uansett, men dette kan jo være ting som kan ordne seg når han bare får tenkt seg litt om...

 

Forsøk å ta deg en pause, og tenk kun på deg selv og barna dine. La han få tenke seg litt om, og ta etterhvert en prat med han om hvordan situasjonen fortoner seg. Kanskje tips han til å snakke med noen selv, for det kan jo nesten virke som at han har en del issues. Huff, jeg kan tenke meg at du er fryktelig såret nå, og kanskje til og med ganske forbanna, men nå er det på tide at han tar litt tak i seg selv også. Dere fortjener ikke å bli behandlet sånn!

 

Å ende opp alene er jo faktisk ikke sikkert blir utfallet av dette, men om dere kommer fram til at det er det beste har du jo for det første krav på i allefall økonomisk støtte fra pappaen. Og om han er noe til kar ønsker han nok helt sikkert å ha noe med barna å gjøre også. Pluss at du har krav på ekstra økonomisk hjelp. Men dette kan du nok spørre jordmor og NAV om. Det er ikke det verste å være student, man får ganske gunstige ordninger fra lånekassen også.

 

Sender deg en skikkelig stor klem, og håper det løser seg til det beste for dere.