Hvorfor er jeg så heldig??

[Anonym bruker]

Jeg er over 30. Har aldri opplevd å miste noen kjær ennå (faktisk!). Jeg har alltid hatt hellet med meg i nesten alt jeg gjør. Ønsker jeg noe, så skjer det liksom. Jeg har en fantastisk mann, fantastiske barn, ellers fantastisk familie, og gode venner. Jeg har ingenting og klage på. Jeg har seilt gjennom livet på en dans av roser og jeg vet ikke helt hvorfor jeg skal være så heldig?! Jeg er en "vinner" i alt jeg gjør på en måte, alle mål jeg setter meg til. Høres kvalmt ut egentlig..men det er ikke ment slik. Jeg er bare takknemlig jeg! Jeg takker ofte gud for hvor heldig jeg er! Jeg prøver nå å gi noe tilbake. Har flere fadderbarn, er god mot mennesker rundt meg og er nettopp ferdig utdannet sykepleier. For å gi noe tilbake til andre. Noe godt. Synes det på en måte er urettferdig at noen skal få "alt" det vonde, så sitter jeg med bare positive opplevelser om dere skjønner.

Dette høres helt rart ut, kanskje helt "kvalmt" ut... Men det endrer seg nok snart for meg også tenker jeg.. Dette kan jo ikke vare. Uansett, ha en god kveld alle sammen

[ConsuelaBananaHammock]

Nyt det!

[Anonym bruker]

Det høres ikke kvalmt ut når du prøver å være ydmyk rundt det hele. Det er noen som har hatt et liv uten særlig motgang. Jeg har hatt et greit liv jeg også, har aldri hatt det skikkelig fælt på noen måte, selv om noen dager har vært kjipe.

 

Det er lov å være glad og lykkelig. Det er lov å si at man har hatt et godt liv på alle måter. Det er ingenting i veien for det. MAn skal jo ikke klage, bare for å klage.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det på samme måte - selv om jeg var alenemor i fire år, følte jeg at jeg var heldig i livet - jeg hadde jo fått en fantastisk sønn, og etterhvert fikk jeg en ny herlig familie, jeg har lykkes med yrket mitt osv. osv.

 

Det varte jo ikke. Nå har jeg passert 40, har mistet min beste venninne og "søster" i et fullstendig uventet dødsfall og har selv fått en skade som gjør at jeg aldri blir 100% førlig igjen.

 

Likevel synes jeg på bunnen at jeg er heldig. Det er vi faktisk alle sammen som lever i Norge. Men jeg tror også at noen mennesker teller sine goder mens andre teller sine sorger, og at du og jeg da faktisk ER heldige fordi vi er av den første typen. )

 

Nyt det og spre gleden din!

[Anonym bruker]

Kan det ha noe med din innstilling til livet å gjøre?

Hva slags humør og lune vi er født med, vil jo i stor grad påvirke hvordan vi takler livets utfordringer. Å miste nære og kjære kan ingen rå med, det er sånt som hender....før eller senere.

 

Så lenge du har denne positive innstillingen til livet, vil livet ofte smile til deg, og du blir møtt med velvilje og positivitet.

 

Jeg er også heldig, men har nok desverre ikke din positivitet. Tror også det er avgjørende.

Skulle gjerne hatt den:)

[Anonym bruker]

Kanskje din "prøvelse" ikke har kommet enda? Kanskje den aldri kommer?

Jeg tror ikke at det har noe med innstilling til livet - mange har hatt en flott sådan for å så gå på en smell.

[Anonym bruker]

Takk for svar og gode kloke ord damer

Nei, kanskje ikke min prøvelse har kommet ennå. men jeg vet den er på vei. Noen av mine aller kjæreste nærmer seg 90 år så...Jeg har jo ikke BARE vært heldig, men har kommet fort over ting også på en måte..hatt en MA. Det var jo trist, men nå kan jeg jo bare se på 4-åringen min som aldri hadde vært her hvis ikke det hadde skjedd. Men tror kanskje det har med innstillingen å gjøre..

Jeg føler med de som ikke har det så godt. Min beste venninne har dessverre fått "alt" føler jeg, og har nesten dårlig samvittighet for at jeg har det så bra. Støtter henne i alt, og hun kunne gjerne fått lastet noe vondt på mine skuldre for å lette noe av hennes bør.

Nei...vi får se hva fremtiden bringer. Jeg får nyte det så lenge det varer! Klem til dere.

HI