Flere som er redde?

[Jente+Jente+lillegutt]

Jeg nærmer meg fødsel, og får det bare værre og værre psykisk.

Har to jenter fra før av og er så redd for at noe fælt skal skje under fødsel slik at de vil lide. Tør ikke engang å skrive hva jeg frykter mest.

Jeg har vært mye dårlig i svangerskapet og er så redd for å skuffe dem. At alt ikke blir bra snart liksom ...med tanke på meg og baby.

 

Huff......kanskje ingen forstår hva jeg mener.

Eller.....kanskje en som føler noe lignende eller det samme???

[ano`num *17.03.10*]

Jeg forstår veldig godt hva du mener! Desverre....

Du bør få snakket med noen om følelsene dine.

Jm på sykehus om det ikke er for langt unna.

 

Jeg opplevde noe ganske likt i forrige sv.skap. Hos meg ga det seg ikke etter fødselen. Jeg trodde det bare var "nerver" og at det ville gå over. Men det bare forandret seg.

Tilslutt satt jeg meg katastrofetanker, livredd for å kjøre bil, for at flyene som går over hodet på oss skulle ramle ned, at noe skulle skje med barna. Jeg torte ikke å la eldste som da var 8 gå alene og jeg torte ikke la babyen ligge ute å sove i frykt for at noen skulle ta vogna uten at jeg så det. (Enda jeg bor på landet og har god kontroll på folk som er i nærheten, strengt tatt)

 

Ikke sikkert du får det slik! Men jeg unner ingen å risikere å oppleve det. Det ødela hele babytiden min. Greide ikke nyte det, frykten hadde overtaket.

Kan kjenne at det fortsatt sitter litt i, 2,5år etter fødsel. Jeg fikk samtaler med psykiatrisk sykepleier som "lærte" meg å snu tunkene igjen. Hun fikk meg også til å face frykten. Som å ta kaffebesøk på flyplassen og se flyene lette/lande uten problem.

 

Det jeg sliter mest med er viten om alle de dårlige og ukonsentrerte sjaførene som er der ute. Selv om jeg kjører fint, gjør ikke alle andre det.

Jeg har så høy bil at jeg ser hva folk i småbilene gjør; som å feks sitte med mobilen å trykke.......

[Schuppa og Linemor+junibaby]

Hei

Enig med hun andre. Det er viktig at du får pratet med noen om dette så fort som mulig. Jo tidlgere det blir tatt tak i jo eenklere er det å komme over. Ved å spørre oss andre her har du tatt første skrittet. Ta kontakt med helsestasjonen din. De har peiling på sånne ting og har ofte mer kapasitet til å reagere raskt. Og ikke la noen bagatellisere det. Du er ikke tjent med å få fødselsdepresjon e.l. Babytiden er til for å nytes. Føler virkelig med deg!

Lykke til!